Redigerer Brunhilda av Austrasia (avsnitt)

== Ettermæle ==
Biskop [[Desiderius av Vienne]] bekjempet [[simoni]] og [[korrupsjon]], og fordømte det han anså som umoral ved hoffet. Brunhilda var uenig, og sammen med biskop Aridius av [[Lyon]] sørget hun for at et konsil i Chalon-sur-Saône avsatte ham i 602 eller 603.<ref>McNamara, Jo Ann; Halborg, John E.; Whatley, E. Gordon (1992): ''Sainted Women of the Dark Ages'', s. 121.</ref> Desiderius måtte dra i [[eksil]] til ''Île Barbe'' (latin: ''insula barbara'', «[[barbar]]øya») i elven [[Saône]]. Rykter om hans mirakler gjorde at Brunhilda likevel lot ham vende tilbake etter fire år. Men Desiderius fortsatte uforferdet sin kritikk av kongehuset og toppet det med en [[preken]] om [[kyskhet]] foran Brunhilda og Theoderik. Guvernøren i Vienne skal deretter ha fengslet tolv prester, men angivelig ble de mirakuløst satt fri, noe som imponerte den unge kongen. Han innkalte biskopen til hoffet og fikk følgende råd: «Fjern de ulykksalige kvinnene fra hoffet og gift deg med en prinsesse som er Burgund verdig!» Theoderik giftet seg derfor med en vestgotisk prinsesse. Det likte ikke Brunhilda som fryktet å miste sin makt og skal ha leid tre [[leiemordere]], Beffan, Galifred og Betton, for å hevne seg på Desiderius. Han var på hjemvei fra Chalon da de angrep ham med stokker og [[steining|steinkasting]] til han falt av hesten og døde. Mer trolig har dette vært et [[rovmord]] på soldatenes eget initiativ, som ikke hadde noe med kongehuset å gjøre.<ref>https://www.katolsk.no/biografier/historisk/dvienne</ref>

Den [[anonym]]e ''Passio Desiderii'' er den eldste redegjørelse om Brunhilda, særlig hennes konflikter med presteskapet. Den er ekstremt fiendtlig innstilt mot henne, og og han som til sist fikk henne torturert til døde, Klotar II, synes bevisst å ha foreslått hennes motstandere som [[martyr]]er som døde på grunn av henne. Demoniseringen av Brunhilda og hennes posisjon som dronning ble således utfordret av moralske grunner.<ref>Wood, Ian (2014): [https://books.google.no/books?id=f_PgAwAAQBAJ&pg=PA133&lpg=PA133&dq=Passio+Desiderii&source=bl&ots=Yw8Am7B58d&sig=EauWQ2mf0_JzKQRVxCeyY12UUAo&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwi8_NfwutXaAhURxKYKHeKODYAQ6AEwB3oECAAQQQ#v=onepage&q=Passio%20Desiderii&f=false  ''The Merovingian Kingdoms 450 - 751''], Routledge, s. 133</ref><ref>Fear, A.T. (1997): [https://books.google.no/books?id=cwOtK_unGSwC&pg=PA3&dq=Brunhilda+of+Austrasia&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwi5vsK5sNLaAhXiZpoKHcloC0oQ6AEIODAD#v=onepage&q=Brunhilda%20of%20Austrasia&f=false ''Lives of the Visigothic Fathers''], Liverpool University Press, s. 3, fotnote 9</ref>

Brunhilda regnes som inspirasjon for [[Brynhild (skjoldmø)|Brynhild Budlesdatter]] og Kriemhild (Gudrun), to rivaliserende kvinnefigurer i det germanske [[epos]]et ''[[Nibelungenlied]]''.<ref name="Bauer_248"/> Kriemhild giftet seg med Siegfried, som i ''[[Den eldre Edda]]'' kalles [[Sigurd Fåvnesbane]], og som vi også hører om i ''[[Volsungesaga]]'', en [[island]]sk [[fornaldersaga]] basert på [[heltedikt]]ene i ''Den eldre Edda''. Navnene «Siegfried» og «[[Sigurd]]» minner om «Sigibert», Brunhildas ektemann. Det er paralleller mellom de tallrike figurer og hendelser i ''Nibelungenlied'', ''Edda'' og ''Volsungesagaen'', og slutten av 500-tallet i det frankiske [[Gallia]]. Og som [[Orfeus]] i ''[[Orfeus og Eurydike]]'' dro Brynhild Budlesdatter på [[Hel|helferd]] til underverdenen for å gjenfinne Sigurd.<ref>[https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/65/Den_%C3%A6ldre_Edda_-_norr%C3%B8ne_oldkvad_fra_vikingetiden_%28IA_denldreeddanorrn00unse%29.pdf «Brynhilds helferd», ''Oldkvad fra vikingetiden'' (s. 219)]</ref>