Redigerer Bloomsbury-gruppen (avsnitt)

=== Kunst ===
Navnet «Bloomsbury» ble første gang knyttet til gruppen i 1912 da Vanessa Bell, Duncan Grant og andre unge kunstnere utstilte verker ved en [[Senimpresjonisme|senimpresjonistiske]] utstilling organisert av Roger Fry.<ref name="tate"/> Sistnevnte kom inn i kretsen i 1910. Hans semimpresjonistiske utstilling i 1910 og 1912 involverte Bloomsbury-gruppen i form av en andre evolusjon som fulgte den filosofiske fra Cambridge. Denne gangen var kunstmalerne i kretsen langt mer involvert og innflytelsesrike.<ref name="Gadd_103-107"/> Fry og andre kunstnere i Bloomsbury-gruppen avviste det tradisjonelle skillet mellom kunst og kunsthåndverk,<ref>Avery, Todd (2006): ''Radio Modernism'', s. 477</ref> og Bloomsbury var således også en del av Frys senimpresjonistiske forlengelse inn i dekorative kunst og kunsthåndverk med hans [[Omega Workshops]]. Selv om dette prosjektet var kortlivet ved at det varte fram til 1920,<ref name="Gadd_103-107"/> fikk det betydning for utviklingen av design tidlig på 1900-tallet.<ref name="tate"/>

De senimpresjonistiske utstillingene, viktige ved at de brakte moderne fransk kunst til London og til den britiske offentlighet, som ble sjokkert av de mange verkene [[Paul Cézanne]], [[Paul Gauguin]], [[Vincent van Gogh]], [[Henri Matisse]] og den unge [[Pablo Picasso]]. De [[Avantgarde|avantgardiske]] eksperimentene til disse kunstnere ble omfavnet av Bloomsbury-kretsens malere. De skapte sin egen særskilte senimpresjonistiske utgave og ved 1914 var de blant de første britiske kunstnere som framstilte [[abstrakt kunst]].<ref name="tate"/> Etablissementets motstand mot senimpresjonismen gjorde Bloomsbury-kretsen kontroversiell. Clive Bell diskuterte senimpresjonismen i sin bok ''Art'' (1914), hvor han basert sin [[estetikk]] delvis på Roger Frys kunstkritikk og delvis på G.E. Moores moralfilosofi,<ref name="Lee_265">Lee, Hermione (1996): ''Virginia Woolf'', s. 265</ref> og hvor han skisserte sin teori om betydningsfull form som fremmet abstrakt kunst. Denne og Roger Frys bok ''Vision and Design'', en samling med [[essay]]er utgitt etter krigen i 1920, ble meget betydningsfull i utviklingen av modernismens kunstteori, og etablerte Fry som en ledende britisk kunstteoretiker.<ref name="tate"/>

Bloomsbury-gruppens kritikk av materialistisk realisme i visuell kunst og skjønnlitteraturen, påvirket framfor alt av Clive Bells «konsept om ‘betydningsfull form’, som adskilte og opphøyde konseptet om formen over kunstens innhold».<ref>Ousby, Ian, red. (1995): ''The Cambridge Guide to Literature in English'', s. 71</ref> Gruppens «fokus på form» og «Bells ideer kom til å stå for, kanskje også for mye, de estetiske prinsippene til Bloomsbury-gruppen.»<ref>Tew, P.; Murray, A. (2009): ''The Modernist Handbook'', s. 122, 127</ref>

[[Tate Gallery]], et kunstgalleri for moderne kunst i London, har flere kunstverk knyttet til Bloomsbury-kretsen, og en rekke andre ressurser av betydning for forståelsen av kretsen og deres samtid.<ref>[http://www.tate.org.uk/learn/online-resources/glossary/b/bloomsbury#archive «In focus: Bloomsbury in the Tate Archive»], ''Tate Gallery''</ref>