Redigerer Blåhval (avsnitt)

=== Kommunikasjon ===
[[Fil:Blue whale atlantic3.ogg|miniatyr|Lydopptak av hvalsang]]
Blåhval [[kommunikasjon|kommuniserer]] med hverandre med [[infralyd]], gjennom såkalt [[hvalsang]], som på grunn av sin lave [[frekvens]] bærer over enorme avstander i vann. Blåhvalen er kjent som det dyret i verden som «roper høyest» av alle dyr. Lydnivået kan overstige 150 [[Desibel|dB]] (opp mot 186&nbsp;dB har blitt målt), hvilket ville ha oversteget den menneskelige smertegrensen om vi kunne hørt det. Heldigvis kan vi ikke det, fordi mennesket ikke kan oppfatte infralyd.

Sangen ligger normalt i området 8-40 [[Hertz|Hz]], med et primærområde mellom 16 og 28&nbsp;Hz. Sangen deles gjerne inn i såkalt AB og D lyder. Det er bare kjent at hanner kommuniserer med AB-lyder, mens D-lyder brukes av begge [[kjønn]], typisk når de spiser. At bare hanner bruker AB-lyder mener forskerne kan ha med reproduksjon å gjøre.

Det er også kjent at ulike grupper med blåhval har sine egne [[dialekt]]er. Det er således distinkte forskjeller i hvalsangen mellom eksempelvis nordlig blåhval og sørlig blåhval. Trolig er det også distinkte forskjeller både mellom underartene og mellom de ulike gruppene av blåhval som lever i et område. På grunn av de distinkte forskjellene i måten å kommunisere på mener nå stadig flere forskere at blåhvalen må grupperes i henhold til dialekter i stedet for geografiske områder.

Det er ikke kjent om blåhvalen har utviklet en form for [[ekkolokalisering]], som ellers er kjent blant [[tannhvaler]], men nyere forskning har antydet at også bardehvaler kan ha en mindre avansert form for ekkolokalisering.