Redigerer Blåbær (avsnitt)

=== I moderne tid ===
{{sitat|Det måtte gå an å tenke på blåbærsyltetøy også for en gangs skyld, og ikke bare tenke på pannekaker|Gubben til [[Teskjekjerringa]].<ref name="prøysen">{{ Kilde bok | forfatter = Prøysen, Alf | utgivelsesår = 1982 | tittel = Kjerringa som ble så lita som ei teskje | isbn = 8210023497 | utgivelsessted = no | forlag = NKL's forl./Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014010626002 | side = 70}}</ref>|høyre}}

Bærene som høstes fra naturen er ettertraktet til safting og sylting i husholdninger i Skandinavia i dag. På [[Elverum]] i 1980-årene fortelles det at blåbær ble satt til gjæring og brukt sammen med grynsuppe til middag. Noen flere steder fortelles det om konservering av blåbær ved tørking. De ble gjerne spist som de var gjennom vinteren, eller det kunne kokes suppe på dem. Både folk og fe fikk tørkede blåbær for å «binde magen» ved magesyke og diaré.<ref name="høeg1974s662-665"/> 

Gradvis har høsting av ville frukter til bruk i mat, deriblant blåbær, økt i popularitet, spesielt i urbane strøk.<ref name="svanberg"/> [[Alf Prøysen]]s [[Teskjekjerringa]] illustrerer i hvilken grad [[syltetøy|blåbærsyltetøy]] kan oppfattes som en selvsagt følgesvenn til [[pannekaker]].<ref name="fægri"/> På [[Romerike]] i 1930-årene var ertesuppe etterfulgt av pannekaker med blåbærsyltetøy et fast innslag i mange husholdningers ukemenyer.<ref name="mattradisjoner-1"/> En gjennomsnittlig norsk ukemeny på 1980-tallet omfattet også pannekaker med blåbærsyltetøy, men suppen var byttet ut med tomatsuppe.<ref name="mattradisjoner-2"/>