Redigerer Biosfære (avsnitt)

==== Solstråling, jordbanen og årstidsvariasjoner ====
[[Fil:Earth tilt animation.gif|mini|alt=Animert skisse av jordaksens helning i forhold til jordens bane rundt solen er årsaken til årstidene.|Jordaksens helning i forhold til jordens bane rundt solen er årsaken til årstidene.]]

Solens elektromagnetiske utstråling (''[[luminositet]]'') er på rundt 3,9·10<sup>26</sup> W. Det er en viss variasjon i denne utstrålingen, men den er meget liten. Dog øker strålingen noe over svært lang tid, for eksempel var strålingen {{nowrap|70 %}} av dagens verdi for 4,5 milliarder år siden. ''[[Lysfluks]]en'' er konstant utover i verdensrommet, mens derimot ''flukstettheten'' (intensiteten av strålingen) avtar med kvadratet av avstanden. Jordens bane rundt solen har en midlere avstand på 150 millioner&nbsp;km, og i denne avstanden har solstrålingen en effekt på rundt 1367 W/m<sup>2</sup>. En kaller denne effekten for [[solkonstanten]]. [[Solstråling|Solstrålene]] fordeler seg ut over tverrsnitt av jordkloden (dagsiden) med et areal på ''πr<sup>2</sup>'', der ''r'' er jordens radius. Imidlertid er hele jordens overflate ''4πr<sup>2</sup>'', og siden jorden roterer blir energien jevnt fordelt, dermed blir gjennomsnittlig solstråling på jordoverflaten 1/4· 1367 = 342 W/m<sup>2</sup>. I tillegg gir jorden selv ett lite tillegg på grunn av [[geotermisk energi]] fra jordens indre, denne er på 0,1 W/m<sup>2</sup>.{{sfn|Jørgensen|2000|p=134–147}}

Jordbanen er noe [[Eksentrisitet|eksentrisk]], altså at den ikke former en perfekt sirkel, slik at avstanden mellom solen og jorden varierer mellom 147 og 152 millioner&nbsp;km. Variasjonen er slik at jorden er nærmest solen i januar, og den får da {{nowrap|7 %}} mer sollys enn i juli, når den er lengst unna. Sykliske variasjoner i eksentriteten og flere andre [[baneelement]]er, gjør at det over en tidsskala på tusenvis av år oppstår endringer i solinnstrålingen som fører til [[klimaendring]]er og [[istid]]er. En annen faktor som har mye å si for solinnstråling på jordoverflaten er [[Solvinkelens effekt på klima|solens vinkel]] på himmelen. Sterkest er solen når den står rett opp på himmelen (nær [[ekvator]]) og svakest når den ligger nær horisonten (nær nord- eller sørpol). Vinkelen avhenger både av breddegrad og årstid.{{sfn|Jørgensen|2000|p=134–147}}

[[Aksehelning|Jordaksens helning]] og ujevn oppvarming av jordens overflate gir forskjellig klima på jorden og sesongvariasjoner ([[årstid]]er). Disse to faktorene bestemmer klimavariasjonene som igjen påvirker fordeling av biomer på jorden. Jordens kuleform gjør at solstrålene avgir energi ujevnt til overflaten, slik at der solstrålene treffer jorden i rett vinkel er energien mest konsentrert. Jordaksens helning (23,5°) bestemmer på hvilke breddegrader solen står høyest på himmelen, i tillegg til at vinkelen avgjør hvor mye energi [[Den nordlige halvkule|den nordlige]] og [[Den sydlige halvkule|sørlige halvkule]] mottar. Denne energifordelingen er sesongavhengig. Når det er [[sommer]] på den nordlige halvkule, er det den som får mest solenergi og lange dager, mens den sørlige halvkule får minst og har dermed [[vinter]] og korte dager. Ved [[vårjevndøgn|vår]]- og [[høstjevndøgn]] står solen rett over ekvator, og nordlig og sørlig halvkule får nøyaktig like mye solinnstråling.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=14–16}}

{{multiple image
 | align = center
 | width = 200
 | footer = Animasjon som viser årstidsvariasjoner for biosfæren. På disse kartene vises vegetasjon på landjorden med en skala fra brun (lav vegetasjon) til mørkegrønn (mye vegetasjon); på havoverflaten er fytoplankton indikert på en skala fra lilla (lav) til gul (høy).
 | image1 = Globe Spin.gif
 | alt1 = 
 | caption1 = 
 | image2 = NorthAmericaCycle Small.gif
 | alt2 = 
 | caption2 = 
 | image3 = LaNina Mollweide.gif
 | alt3 = 
 | caption3 = 
 | image4 = Mollweide Cycle.gif
 | alt4 = 
 | caption4 = 
}}