Redigerer Bibelen i Norge (avsnitt)

=== Begge målformer ===
Arbeidet med '''Ungdomsoversettelsen av NT''' ble startet av [[Eivind Berggrav]] som ble biskop i Oslo i 1937, og med denne posisjonen fulgte det på denne tiden vervet som formann i Bibelselskapets sentralstyre. Han mente at språket i oversettelsene fra 1930 og '38 ikke var ungdommelig nok, og han fikk dermed satt igang et arbeid for å lage en oversettelse for ungdom. Berggrav foreslo at arbeidet skulle skje i to etapper: først en rask språklig revisjon av den oversettelsen man hadde, og så en ny, full oversettelse fra grunnspråkene. [[Den andre verdenskrig|Krigen]] forsinket arbeidet, men fra 1949 var arbeidet godt i gang, og en prøveutgave av [[Markusevangeliet]] ble utgitt i [[1951]]. Ungdomsutgaven av hele NT på bokmål kom ut i 1959, det samme året Berggrav døde, og utgaven på nynorsk, oversatt av [[Ingolf Kvamen]],<ref>[http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=67&id=1604 Bibelomsetjing] - ''Allkunne''. Lest 6. juli 2015</ref> kom i 1961. Begge oversettelsene fikk mye ros for godt språk, og dette arbeidet ble mye av bakteppet for oversettelsen som kom ut i 1978. Språklig hadde man bevisst gjort syntaksen mer norsk, noe som skiller språket fra både dansk bibelspråk, som hadde vært tonegivende fram til dette, og syntaksen på grunnspråkene. Dette gjorde at man fikk bedre norsk språkføring i denne oversettelsen enn i tidligere oversettelser.

Denne oversettelsen kom i 1975 ut som en illustrert utgave under navnet ''Godt nytt. Det nye testamentet for mennesker i dag.'' Dette var en utgave der man la vekt på lesbarhet, og den ble derfor trykt blant annet med større bokstaver enn andre utgaver. Illustrasjonene av [[Annie Vallotton]] var brukt i flere tilsvarende bibelutgaver på flere språk. Utgaven ble populær, og ble særlig mye brukt i skoler. Den kom ut i flere opplag, og ble også utgitt på nytt i 2005, da med 2005-oversettelsen av NT.

[[Fil:Norwegian Bible.jpg|thumb|Detalj fra omslaget til en utgave av 1978-oversettelsen]]
[[NO78|'''Bibelselskapets 1978-oversettelse''' ('''NO78''')]] fikk lagt mye av sitt grunnlag med ungdomsoversettelsen. Denne oversettelsen var en fullsetndig revisjon av tidligere oversettelser, og var det andre punktet i Berggravs plan. Bibelselskapet besluttet å starte arbeidet i 1954 og  i 1956 la man grunnprinsippene for den nye bibeloversettelsen og startet på arbeidet. Den neste oversettelsen skulle ha et levende og moderne språk. Oversettelsen skulle denne gangen være [[idiom]]atisk, det vil si at man skulle legge størst vekt på å få fram meningen i grunnteksten, og ikke oversette ord-for-ord.

Etter som man fikk oversatt deler av Bibelen, ble det utgitt prøveutgaver. I 1966 kom ''Utvalg av Det gamle testamentet'' i begge målformer, [[Salmene]] på bokmål i 1967 og ''Så sier Herren. De tolv profeter'', på begge målformer i 1973. Disse utgavene var med innledning og noter i teksten. Fra Det nye testamentet ble det også utgitt flere prøveutgaver, før hele Det nye testamentet kom på både bokmål og nynorsk i 1975, og hele Bibelen kom ut i 1978. Før den endelige utgivelsen i 1978 var det høringer blant predikanter, teologer og språkfolk, og enkelte endringer ble gjort i forhold til prøveutgavene. Den endelige godkjenningen ble gjort av Bibelselskapets sentralstyre som bestod av blant andre alle biskopene i [[Den norske kirke]] og frikirkelige representanter. Oversettelsen ble meget godt mottatt, og den svenske biskopen [[Bo Giertz]] hevdet at den var verdens beste bibeloversettelse.<ref>''Den store familiebibelen'', s. XVII</ref> Den fikk stor innflytelse på nordisk bibeloversettelse, og var viktig når [[Sverige]] og [[Danmark]] fikk nye bibeloversettelser i henholdsvis 2000 og 1992. 1978-oversettelsen var også en av de første i verden som brukte såkalt kjønnsinkluderende språk der man på grunnteksten hadde brukt maskulint språk, men åpenbart hadde ment begge kjønn. «Brødre» ble derfor til «søsken» i enkelte tilfeller.

I 1985 kom det en lettere revidert utgave av denne oversettelsen, noe som gjør at man ofte kan se den referert til som 1978/85-utgaven.

Den foreløpig siste oversettelsen; '''[[Bibel 2011]]''' ble lansert 19. oktober 2011. Den første delen av denne oversettelsen, '''NT05''', kom i 2005 da Bibelselskapet gav ut NT i en ny oversettelse. I denne oversettelsen vender man tilbake til et mer konkordant språk i forhold til grunntekstene. I desember 2010 ble den endelige teksten for hele bibeloversettelsen vedtatt<ref>{{Kilde www |url=http://www.vl.no/kristenliv/article105962.zrm |tittel='Kropp' og 'ung jente' i ny bibeloversettelse |besøksdato=2010-12-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101213012239/http://www.vl.no/kristenliv/article105962.zrm |arkivdato=2010-12-13 |url-status=død }}</ref> Denne oversettelsen har blitt gjort etter en mer ''konkordant'', altså mer bokstavelig etter grunntekstene, enn NO78. Språket er også modernisert og man har brukt en rekke skjønnlitterære forfattere som konsulenter for å få et best mulig språk. Oversettelsesprosessen ble påbegynt i 1999, og blir fullført med en revisjon av den teksten som ble godkjent i desember 2010.<ref>[http://www.bibel.no/Hovedmeny/Bibel2011/Bibelen%202011/Generelt.aspx Levende ord på et levende språk]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Oversettelsen ble møtt med gode anmeldelser<ref>[http://www.vl.no/kultur/da-gud-begynte-a-snakke-som-oss/ Da Gud begynte å snakke som oss] {{Wayback|url=http://www.vl.no/kultur/da-gud-begynte-a-snakke-som-oss/ |date=20111020131920 }} – Vårt Land. Lest 19.10.11</ref><ref>[http://www.vl.no/kultur/bibelen-for-var-tid/ Bibelen for vår tid] {{Wayback|url=http://www.vl.no/kultur/bibelen-for-var-tid/ |date=20111022005938 }} – Vårt Land. Lest 19.10.11</ref>

Utgivelsen av '''[[Norsk Bibel]]''' i 1988 var en reaksjon på oversettelsesprinsippene som lå bak NO78. Hovedpersonene bak oversettelsen var [[Carl Fredrik Wisløff]], [[Arthur Berg]] og [[Thoralf Gilbrant]]. Det var særlig tre forhold i NO78 man reagerte på: at viktige ord i norsk bibelspråktradisjon var byttet ut, at vanskelige ord og bibelsteder var blitt gjort «lette å forstå,», noe man mente gikk på bekostning av dybden i teksten, og at fotnotene i oversettelsen ikke lot Bibelen tale selv.<ref>Dagfinn Rian, s.31</ref> Norsk Bibel var en konkordant oversettelse, det vil si at den lå nært opp til grunntekstene. I første omgang kom den ut bare på bokmål, men i 1991 kom NT ut på nynorsk, og hele Bibelen fulgte i 1994. Den nynorske oversettelsen er ikke ment som en selvstendig oversettelse, men som en omskriving fra bokmål til nynorsk.