Redigerer Beleiringen av Madrid (avsnitt)

==Slag rundt Madrid (1937)==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-2006-1204-514, Spanien, Schlacht um Guadalajara.jpg|thumb|left|Nasjonalistiske styrker ved Guadalajara.]]
Etter slaget om Madrid prøvde den republikanske regjeringa å omorganisere hærstyrkene sine fra en samling militser til en stående hær, ''folkehæren'' (''Ejército Popular''). Dette ble gjort ved å integrere militsen i de delene av den førkrigs-hæren som hadde støttet den republikanske siden. Selv om dette i teorien minsket de politiske partienes makt i forhold til deres stilling i regjeringa, økte det i virkeligheten kommunistpartiets innflytelse, som var kilden til sovjetiske våpen, frivillige og militære rådgivere, som utgjorde mye av republikanernes militære erfaring. Partiet hadde derfor en uforholdsmessig innflytelse i utnevnelsen av militære rådgivere og bestemmelsen av den militære politikken. 

I 1937 var det to store slag i området rett utenfor Madrid, [[slaget ved Jamara]] (januar-februar) og [[slaget ved Brunete]] i juli. I tillegg ble to andre slag utkjempet lengre borte fra hovedstaden som en del av nasjonalistenes felttog for å innta byen. Disse var [[slaget om Guadalajara]] i mars og [[slaget om Teruel]] i slutten av desember, begge nordøst for Madrid. 

[[Fil:Swierczewski Spychalski Zymierski.jpg|thumb|right|Den [[Polen|polske]] kommunistoffiseren [[Karol Świerczewski]] (lengst til høyre).]]
I det første av disse slagene, prøvde Franco tidlig i 1937 å krysse elva [[Jamara]] for å blokkere veien mellom [[Madrid]] og [[Valencia]], hvor republikanerne hadde flyttet sin regjering. Slaget endte uavgjort, Francos soldater klarte å komme seg over til østsida av Jamara, men klarte ikke på bryte forbindelsen mellom Madrid og Valencia. Tapene på begge sider var høye, anslagsvis mellom 6000 og 25000 på hver side. 

I mars ble slaget om Guadalajara utkjempet omtrent 60 km nordøst for Madrid, da republikanske soldater stoppet italienske i deres forsøk på å krysse Jamara, omringe Madrids forsvar og starte et angrep mot byen. Selv om omtrent en tredjedel av byen var ødelagt, var moralen fortsatt opprettholdt i befolkningen, og Madrids befolkning var stolte over å forsette livet som vanlig selv under ildgivning. 

I mai forsøkte republikanske styrker under den polske kommunistoffiseren [[Karol Świerczewski]], ''General Walter'', å bryte seg ut av Madrid i et stridsvognangrep, men ble slått tilbake. I juli startet republikanerne en mye mer ambisiøs nordoffensiv hvor de forsøkte å omringe nasjonalistene, men det følgende [[slaget ved Brunete]] kom til å ende som enda et blodig, men uavgjort, slag. Det første republikanske angrepet inntok Brunete og presset nasjonalistfronten tilbake omtrent 12 km, men bestemte nasjonalistiske motangrep gjeninntok dette området i slutten av slaget. I dette tilfellet var republikanernes tap mye større enn nasjonalistenes. 

Sent i 1937 [[kampene i Nord-Spania|overtok nasjonalistene mye av Nord-Spania]], landets viktigste industriområde, og med mange våpenfabrikker som hadde oppretthold republikanernes krigføring til det tidspunktet. Ved årets slutt fanget kommandanten for republikanernes IV korps, [[Cipriano Mera]], opp nasjonalistenes planer for et nytt angrep mot Madrid i retning fra [[Zaragoza]]. General [[Vicente Rojo Lluch]] startet et eget forhåndsangrep med over 100&nbsp;000 mann, og [[15. desember]] inntok han byen [[Teruel]]. Rojos offensiv satte en stopper for Francos planlagte angrep mot Madrid, men førte til et av borgerkrigens blodigste [[slaget om Teruel|slag]], med til sammen over 100&nbsp;000 døde og sårede, som endte med en nasjonalistisk seier.