Redigerer Belarus (avsnitt)

=== Religion ===
[[Fil:Katedralny sabor śv. Ducha - 1.jpg|miniatyr|[[Den hellige ånd-katedralen i Minsk]] er hovedkirken i [[Den kviterussisk-ortodokse kirke|Den belarusisk-ortodokse kirke]]. Omtrent 80% av belarusere med religiøs tilhørlighet er ortodokse.]]
Den belarusiske grunnloven garanterer [[religionsfrihet]], men i praksis blir ikke dette overholdt av landets myndigheter. På tross av at det ikke er noen statskirke har Den belarusisk-ortodokse kirke (som er en del av [[Den russisk-ortodokse kirke]]) en spesiell stilling, og det er en viss grad av diskriminering av [[protestanter]]. Utenlandske misjonærer har store problemer med å operere i Belarus, og landet har også til dels blitt plaget av [[antisemittisme]].<ref name="Religious Freedom Report" />

Belarus’ befolkning er hovedsakelig kristen.{{Sfn|Leitzinger|1996|s=94}} Offisielle tall viser at av belarusere som har en religiøs tilhørighet er omtrent 80&nbsp;% [[Den russisk-ortodokse kirke|russisk-ortodokse]], 14&nbsp;% [[Den katolske kirke i Belarus|katolske]], 4&nbsp;% tilhørende østlige religioner ([[muslimer]], [[bahai]]er og [[hindu]]er) og 2&nbsp;% [[protestanter]]. 18&nbsp;% av de ortodokse og 50&nbsp;% av katolikkene går jevnlig i kirken.<ref name="Religious Freedom Report" />

====Kirkehistorie====
Det moderne Belarus ligger på grensen mellom ortodokse og katolske områder i Europa. Da de belarusiske områdene havnet innenfor det polsk-litauiske riket gikk en stor del av overklassen over til katolisismen mens bøndene forble ortodokse. Den ortodokse, slaviske befolkningen i Belarus/Ukraina («rutenere») hørte i utgangspunktet kirkelig under [[metropolitt]]en i Kyiv som var underordnet [[patriarken av Konstantinopel]]. Patriarken var svært svekket etter at osmanene inntok Konstantinopel, mens [[pavekirken]] hadde fått et oppsving etter [[reformasjonen]]. For ortodokse ledere var det tiltrekkende å komme under den mektige pavekirken. Under [[motreformasjonen]] i 1596 ble det avholdt et møte ([[synode]]) i Brest der en stor del av de ortodokse prestene i Polen-Litauen anerkjente paven som overhode («Brest-Litovsk-unionen»). Menigheter som gikk i union med pavekirken fikk beholde ortodoks [[liturgi]] og skikker, noe som ble til den katolske kirke av «østlig ritus» også kalt «den unerte kirken» eller «uniatkirken». I Belarus kalt «Den belarusiske katolske kirke» eller [[Den belarusiske gresk-katolske kirke]]. Den romerske kirke av «vestlig ritus» forble primært en kirke for etnisk polske. Etter [[Polen-Litauens tre delinger]] havnet belaruserne for en stor del under russisk herredømme hvor den etniske inndeling som regel var basert på religionstilhørighet: romersk-katolske ble «polakker» og ortodokse ble «russere», mens tilhengere av den unerte kirke var en restkategori som i de belarusiske områdene utgjorde 80&nbsp;% av befolkningen.{{Sfn|Kolstø|1999|s=100}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/event/Union-of-Brest-Litovsk|tittel=Union of Brest-Litovsk {{!}} Britannica|besøksdato=2022-06-12|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=THE UNION OF BREST: a Church between East and West|publikasjon=Exchange|doi=10.1163/157254396X00369|url=https://brill.com/view/journals/exch/25/3/article-p222_3.xml|dato=1996-01-01|fornavn=Johan|etternavn=Meijer|serie=3|språk=en|bind=25|sider=222–231|issn=1572-543X|besøksdato=2022-06-12}}</ref>

I 1839 fordømte et møte i den unerte kirke (etter russisk press) Brest-unionen av 1596 og den unerte kirke i Belarus ble slått sammen med den russisk-ortodokse. I 1905 ble unerte kirke løsrevet fra den ortodokse. I 1992 oppga 1&nbsp;% at de hørte til den unerte kirke. I 1991 fikk [[Den belarusisk-ortodokse kirke]] autonomi fra Moskva.{{Sfn|Kolstø|1999|s=100–101}}