Redigerer Beijing (avsnitt)

=== Republikken Kina (1912–1949) ===
Etter at mandsjuene og deres dynasti ble styrtet og [[Republikken Kina]] ble grunnlagt, var det de revolusjonæres mening at [[Nanjing]] skulle bli hovedstaden. Men til å begynne med ble det ikke slik. Embedsmannen [[Yuan Shikai]] i Beijing, som hadde betydd meget for at revolusjonen lyktes, fikk igjennom at han selv skulle bli den unge republikkens president og at hovedstaden skulle forbli i Beijing. Før han døde i [[1916]] var han blitt meget omstridt og upopulær – han hadde forsøkt å oppkaste seg selv til keiser. Etter hans død forfalt landet til borgerkriger mellom forskjellige [[krigsherrer]], og flere av dem forsøkte å sikre seg kontrollen over Beijing. Selv om Beijing i teorien forble landets politiske sentrum frem til 1928, var det ikke noe maktsentrum av landsomfattende karakter.

Det var ikke før i [[1927]] at det nasjonalistiske parti [[Kuomintang]] fra sin maktbase i sør klarte å nedkjempe krigsherrene i nord. Nanjing ble offisielt landets hovedstad i [[1928]], og Beijing endret navn til ''Beiping'' (''Peip'ing'') (北平) den [[28. juni]] samme år.

Med [[hendelsen ved Marco Polo-broen]] (''Lugouqiao'') den [[19. juli]] [[1937]] som påskudd brøt [[den annen sino-japanske krig]] ut, og Beiping ble inntatt av [[Japan]] den [[29. juli]] [[1937]]. Under okkupasjonen ble navnet Beijing gjeninnført, og byen ble sete for [[Kinas provisoriske regjering]] som ledet en av lydstatene som japanerne opprettet på kinesisk jord. Senere ble den forent med den mer omfattende [[Wang Jingweis regjering]] med sete i Nanjing. Den japanske hæren etablerte et bakteriologisk forskningsinstitutt i byen, en del av deres forskningsprogram der japanske leger eksperimenterte med mennesker.

Først på slutten av [[annen verdenskrig]] i [[1945]] ble Beijing befridd av [[Kuomintang]]hæren og av [[US Marines]]. Nå fikk den hete Beiping igjen. Etter verdenskrigen blusset [[den kinesiske borgerkrig]] opp for fullt, og mye av kampene skjedde nord for Beiping, i [[Mandsjuria]]. Etter nasjonalistenes nederlag i Mandsjuria i 1948 kunne kommunistene fokusere på områdene sør for [[Den kinesiske mur]]. Den [[21. januar]] [[1949]] led Kuomintangstyrkene katastrofale tap i et slag mot [[Mao Zedong|Maos]] [[Folkets frigjøringshær|Røde armé]]. Beiping ble inntatt av kommunistene ti dager etter, og de bestemte seg for å kalle byen Beijing igjen.