Redigerer Behaviorisme (avsnitt)

== Læring fra et behavioristisk perspektiv ==
<!--Er dette limt inn fra et sted? -->
Behaviorismen kan sees som en samlebetegnelse på ulike [[psykologi]]ske retninger som går ut fra at atferd kan og skal studeres vitenskapelig.  Her er ikke atferd begrenset til det organismer gjør som kan observeres, men også private prosesser som tenking og føling.  Av historiske årsaker blir det gjort et skille mellom forklaringer på atferdsnivå og forklaringer på fysiologisk nivå. Når behaviorister snakker om at de ikke er opptatt av indre prosesser, er det fysiologiske prosesser de mener.  

Behaviorister er i utgangspunktet enige om at det de er interessert i, er å kartlegge de funksjonelle sammenhengene mellom organisme og omgivelser.  Skinner var opptatt av å finne lovmessigheter som gjelder for alle organismer, mens andre behaviorister som f.eks. [[A. Charles Catania]] også har vært opptatt av å studere arts-spesifikk atferd. En atferd sies å være lagt under kontroll når man vet hva som skal til for at den skal finne sted og endres.

=== Operant psykologi ===

Skinners muligens viktigste bidrag til psykologien er operant<!--Hæ?--> psykologi, som han påbegynte på midten av 1930-tallet, og som avløste
stimulus-respons-psykologien som bl.a. [[Pavlov]] sto for. Skinner innførte et skille mellom utløsende stimuli, hvor et stimulus umiddelbart følges av en atferd, og diskriminativ stimulus, hvor et stimulus gjør en atferd sannsynlig. 

Operant psykologi gjør det mulig å beskrive mye mer avansert læring enn den enkle stimulus-respons-psykologien.  Innen operant psykologi beskrives endring i atferd funksjonelt på fire måter:

{| border="0"
|+ Læring
!  !! Tilførsel av stimulus !! Fjerning av stimulus
|-
| Økning i atferd || Positiv forsterkning || Negativ forsterkning
|-
| Reduksjon i atferd || Positiv straff (reduksjon) || Negativ straff (reduksjon) 
|-
|}

En stimulus er noe som påvirker organismen på en eller annen måte. Det kan være et resultat av ei handling eller det kan være noe som er tilført av noen andre.  Dette kalles tretermerskontingensen:

{| border="0"
|+ Tretermerskontingensen
! Diskriminativ stimulus !! !! Operant respons !! !! Forserkende konsekvens
|-
| S<sup>d</sup> || -> ||  R || -> || S<sup>R</sup> 
|-
|} <!--Hva med en figur her istedenfor? -->

==== Forsterkningsskjema ====

På denne måten er det mulig å beskrive hva som skjer når læring finner sted. Læring skjer vanligvis ikke ved presentasjon (eller fjerning) av
første stimulus, stimulus må presenteres gjentatte ganger.  Hvor mye og hvor ofte beskrives i forsterkningsskjema.  De enkleste er konstant forsterkning, hvor stimulus presenteres (eller fjernes) hver gang atferden finner sted.  Det er også vanlig å eksperimentere med å ha stimulus tilgjengelig bare av og til, slik at stimulus presenteres (eller fjernes) bare dersom atferden finner sted på bestemte tidspunkt. Ute i naturen hvor man ikke har kontroll over sånt, er forserkningsskjemaene vanligvis langt mer kompliserte.

====  Kompliserende faktorer ====
Ut fra dette er det lett å få inntrykk av at læring skjer ved straff eller belønning av den atferden som skal endres.  Det er mer komplisert enn som så.  Straff er f.eks. problematisk fordi straff har uheldige bivirkninger.  Heller enn å straffe uønsket atferd, kan det være mer effektivt å forsterke atferd som er ønsket og som gjør den uønskede atferden umulig. Det er også slik at forsterkere endrer verdi. Det som forsterker en atferd i dag er ikke nødvendigvis det som forsterker atferden i morgen. Videre er den mest effektive forsterker ofte den som produseres av individet.  Hvis man går inn for å belønne atferd hvor organismen produserer sine egne forsterkere (såkalt indre motivert atferd), risikerer man at organismen til slutt bare utfører atferden dersom den blir forsterket utenfra.

=== Undervisning ===

Det finnes ingen egen behavioristisk teori om undervisning. Behaviorisme er en teori som sier noe om hvordan atferd skal studeres, ikke hva man må forvente å finne.  Behaviorister, blant annet B.F. Skinner, [[Ogden R. Lindsley]] og [[Siegfried E. Engelmann]] har imidlertid bygget opp modeller for hvordan effektiv undervisning bør foregå.  De har vist at
læring er mest effektiv når 

* eleven deltar aktivt
* tilbakemelding skjer umiddelbart
* nytt stoff presenteres i en hastighet som er tilpasset eleven

Behavioristisk forskning forklarer altså hvorfor klasseromsundervisning med elever som følger samme tidsskjema, med prøver hvor resultatet
kommer dager eller uker etterpå, ikke fungerer særlig bra.

==== Metoder ====

De mest kjente undervisningsmetodene som er utviklet med utgangspunkt i behavioristisk perspektiv er [[direkteinstruksjon]] og [[presisjonsopplæring]]. Metodene går ut på å dele det som skal læres, ned i så små komponenter som mulig, og så presentere disse for elevene på forskjellige måter.  Metodene innebærer at elevene er aktive deltagere i læringa, at de lærer i eget tempo, og at tilbakemelding er individuell og umiddelbar.  Disse metodene vinner regelmessig konkurranser i USA om de mest effektive undervisningsmetodene.  De er best egnet til å lære inn nytt materiale.