Redigerer Barbra Streisand (avsnitt)

=== 1986–1991: Flere filmprosjekter som regissør ===
I 1986 kjøpte Streisand filmrettighetene til [[Larry Kramer]]s teaterstykke ''[[The Normal Heart (skuespill)|The Normal Heart]]'' om [[hiv]]- og [[aids]]-spredningen i begynnelsen av 1980-årene.{{Sfn|Santopietro|2007|s=110}} Hun samarbeidet med Kramer om å skrive manuset, men andre prosjekter kom i veien for henne.{{Sfn|Santopietro|2007|s=110}} Streisand ansatte en ny manusforfatter som kunne holde seg trofast til teaterstykket og samtidig gjøre manuset filmvennlig.<ref name="tnh">{{Kilde www|forfatter=Gregg Kilday, Barbra Streisand |tittel=Barbra Streisand on 'The Normal Heart': 'I Tried Very Hard to Get It Made.' |utgiver=''[[The Hollywood Reporter]]'' |utgivelsesdato=2014-04-09 |url=http://www.hollywoodreporter.com/news/barbra-streisand-normal-heart-i-694691 |besøksdato=2016-02-25 }}</ref> Dette manuset sto ferdig i 1995, og [[HBO]] tilbød seg å finansiere filmen.<ref name="tnh" /> Ifølge Streisand tilbød ikke filmselskapet nok penger til å imøtekomme Kramers krav, og da regisserte hun ''[[Speilets to ansikter]]'' (1996) i stedet.<ref name="tnh" />{{Sfn|Santopietro|2007|s=110}} I 2007 ble hun spurt om å gjenoppta arbeidet med filmen, men kun med Kramers manus. Streisand takket nei: «Som [[filmskaper]] kunne jeg ikke være bundet til manuset på den måten. Hva om jeg ville endre noe?».<ref name="tnh" />

I kjølvannet av [[Tsjernobyl-ulykken]] 26. april 1986 bestemte Streisand seg for å holde en konsert som skulle bli sponset av Hollywood Women's Political Commitee for å samle inn penger til fem [[Det demokratiske parti|demokratiske]] presidentkampanjer.{{Sfn|Spada|1995|s=428}} Hun mente at president [[Ronald Reagan]] og [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske parti]]et var delvis skyldig i spredningen av [[kjernekraftverk]] og [[stridshode]]r.{{Sfn|Spada|1995|s=428}} Konserten «One Voice» ble holdt 6. september 1986 med [[Robin Williams]] som åpningstaler.{{Sfn|Spada|1995|s=429}} Innimellom sangene oppfordret hun publikum til «å finne nye måter å snakke sammen på».{{Sfn|Spada|1995|s=429}} Pengemålet ble innfridd, og hun samlet inn halvannen million [[Amerikansk dollar|dollar]], som blant annet gikk til opprettelsen av [[#Privatliv og sosialt engasjement|Streisand Foundation]].{{Sfn|Spada|1995|s=429}} Konsertalbumet ''[[One Voice]]'' ble sluppet i april 1987, og hun ble nominert til to [[Grammy Awards]] for arbeidet.{{Sfn|Spada|1995|s=534}}

I 1987 spilte hun hovedrollen i dramafilmen ''[[Dere får meg ikke gal]]'' om en [[Prostitusjon|prostituert]] som må bevise at hun ikke er gal etter at hun drepte en kunde i selvforsvar. Streisand fikk blandet kritikk for rolleskildringen. Noen kritikere mente hun endelig viste frem sin «dramatiske natur», mens andre mente at hun ''fremførte'' rollen i stedet for å ''spille'' den.{{Sfn|Spada|1995|s=438}} Hun ble nominert til to [[Golden Globe]]s for arbeidet, henholdsvis for beste dramafilm (som produsent) og beste kvinnelige hovedrolle i en dramafilm.{{Sfn|Spada|1995|s=439}} I april 1988 spilte hun inn låter til et nytt Broadway-album, blant annet «On My Own» fra ''[[Les Misérables (musikal)|Les Misérables]]'' og «[[All I Ask of You]]» fra ''[[The Phantom of the Opera (musikal)|The Phantom of the Opera]]''.<ref name="skrinlagt" /> Platen ble imidlertid skrinlagt fordi den manglet «begeistringen» til forløperen ''[[The Broadway Album]]''.<ref name="skrinlagt" /> I stedet slapp hun konseptalbumet ''[[Till I Loved You]]'' i oktober 1988, som dreide seg om et kjærlighetsforhold fra begynnelse til slutt.{{Sfn|Santopietro|2007|s=45}} Den inneholdt blant annet «All I Ask of You» fra den skrinlagte Broadway-platen.<ref name="skrinlagt">{{Kilde www |tittel=Streisand's Unreleased “Back to Broadway” Recording Sessions |utgiver=Barbra Streisand Archives |url=http://barbra-archives.com/record/broadway_unreleased_streisand.html |besøksdato=2016-03-16 |arkiv-dato=2016-04-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160409044221/http://barbra-archives.com/record/broadway_unreleased_streisand.html |url-status=død }}</ref>

I september 1989 slapp hun samlealbumet ''[[A Collection: Greatest Hits... and More]]''. Albumet inneholdt i likhet med ''[[Memories]]'' to nye låter som ikke hadde vært utgitt tidligere, «We're Not Makin' Love Anymore» og «Someone That I Used to Love».<ref>{{Kilde www |tittel=A Collection: Greatest Hits and More (1989) |utgiver=Barbra Streisand Archives |url=http://barbra-archives.com/record/albums/collection_greatest_hits_streisand.html |besøksdato=2016-03-18 |arkiv-dato=2016-03-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160311013012/http://barbra-archives.com/record/albums/collection_greatest_hits_streisand.html |url-status=død }}</ref> I 1997 gikk den til førsteplass på [[VG-lista]] og solgte til [[Salgstrofeer i musikkbransjen#Norge|gull i Norge]].<ref>{{Cite web|url=http://lista.vg.no/artist/barbra-streisand/album/collection-greatest-hits/4149 |title=Collection: Greatest Hits |publisher=[[VG-lista]] |accessdate=18. mars 2016}}</ref><ref name="ifpi">{{Cite web|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120725054452/http://www.ifpi.no/sok/lst_trofeer_sok.asp?type=artist|url=http://www.ifpi.no/sok/lst_trofeer_sok.asp?type=artist|title=IFPI Norsk platebransje|publisher=[[International Federation of the Phonographic Industry#IFPI Norge|IFPI Norge]]|archivedate=18. mars 2016|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2014-02-25|arkivurl=https://web.archive.org/web/20121105012246/http://www.ifpi.no/sok/lst_trofeer_sok.asp?type=artist|arkivdato=2012-11-05|url-status=død}}</ref> Streisands første samleboks, ''[[Just for the Record...]]'', ble utgitt i 1991. Den inneholdt fire CD-er fordelt på tre tiår (60-, 70- og 80-årene), som blant annet inneholdt Streisands første [[Demo (musikk)|demo]], konsertinnspillinger og flere låter ikke som ikke hadde vært utgitt tidligere.<ref>{{Kilde www |tittel=Just For the Record (1991) |utgiver=Barbra Streisand Archives |url=http://barbra-archives.com/record/albums/just_for_record_streisand.html |besøksdato=2016-03-18 |arkiv-dato=2016-03-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160312194021/http://barbra-archives.com/record/albums/just_for_record_streisand.html |url-status=død }}</ref>{{Sfn|Spada|1995|s=476}}

Streisands neste regiprosjekt var ''[[Tidevannets fyrste (film)|Tidevannets fyrste]]''.{{Sfn|Spada|1995|s=450}} Det var en filmatisering av [[Pat Conroy]]s bok ''[[Tidevannets fyrste (bok)|Tidevannets fyrste]]'', om Tom Wingo, en ulykkelig alkoholiker som ikke kommer overens med verken kona eller moren. Da søsteren forsøker å begå selvmord, kommer han i kontakt med hennes psykolog, Susan Lowenstein. Etter hvert kommer Lowenstein til bunns i den forferdelige hemmeligheten som ligger gjemt i Toms barndom. Streisand forsøkte å dra ut «essensen» av boken, og 9. april 1989 ble hun gitt grønt lys til å regissere filmen.{{Sfn|Spada|1995|s=450}}{{Sfn|Spada|1995|s=452-453}} Hun valgte [[Nick Nolte]] til hovedrollen etter at [[Robert Redford]] trakk seg, og skulle selv spille Susan Lowenstein.{{Sfn|Spada|1995|s=452-453}} Filmprosjektet slet i likhet med ''[[Yentl (film)|Yentl]]'' med finansielle problemer, men til slutt fikk den støtte av [[Columbia Pictures]].{{Sfn|Spada|1995|s=455-456}} Streisand gjorde noen endringer fra boken; hun fokuserte mer på rollefigurene Tom Wingo, Susan Lowenstein og romansen i mellom dem enn det romanen gjorde.{{Sfn|Spada|1995|s=455-456}} Filmen hadde premiere i desember 1991.{{Sfn|Spada|1995|s=468}}

Streisand fikk god kritikk for arbeidet med ''Tidevannets fyrste''.{{Sfn|Spada|1995|s=468}} [[Roger Ebert]] skrev: «Streisand viser seg som en regissør som liker emosjonelle historier – men som ikke forenkler dem, og [som] tar hensyn til de menneskelige særhetene og til rollefigurenes eksentrisitet».<ref>{{Cite news|author=[[Roger Ebert|Ebert, Roger]]|url=http://www.rogerebert.com/reviews/prince-of-tides-1991|title=The Prince of Tides|accessdate=19. mars 2016|publisher=[[Chicago Sun Times]]|date=24. desember 1991}}</ref> ''[[Variety]]'' skrev at hun ga rollefiguren «sin vanlige karakterstyrke», og at hun «markerer hvert bildeutsnitt med intensiteten og omsorgen til en filmskaper som har forpliktet seg til et inderlig, skamløst, følelsesladd forhold til rollefigurene».<ref>{{Cite web|url=http://www.variety.com/review/VE1117794146.html?categoryid=31&cs=1|title=Review: ‘The Prince of Tides’|work=[[Variety]] |accessdate=19. mars 2016}}</ref> Streisand ble den tredje kvinnen i historien til å bli nominert til en regipris for spillefilm av [[Directors Guild of America]] (DGA), og ble nominert til to Golden Globes for beste dramafilm (som produsent) og beste regi.{{Sfn|Spada|1995|s=468}}<ref name="tfpris">{{Cite web|url=http://barbra-archives.com/films/prince_of_tides_3.html|title=“Prince of Tides”—Premieres, Awards|work=Barbra Streisand Archives|accessdate=19. mars 2016|archive-date=2016-04-22|archive-url=https://web.archive.org/web/20160422092632/http://barbra-archives.com/films/prince_of_tides_3.html|url-status=yes}}</ref> Filmen ble nominert til sju [[Oscar]]-priser, og Streisand ble nominert som produsent til [[Oscar for beste film]].{{Sfn|Spada|1995|s=469}} Utelatelsen av en [[Oscar for beste regi|beste regi]]-nominasjon ga store medieoppslag, og [[National Organization for Women]] kalte det «et åpenbart bevis på [[kjønnsdiskriminering]]».{{Sfn|Spada|1995|s=469}}<ref name="tfpris" />