Redigerer Atmosfærisk tilbakestråling (avsnitt)

== Måling ==
[[Fil:Pyrgeometer.jpg|miniatyr|Et pyrgeometer for måling av tilbakestråling.]]

For måling av atmosfærisk tilbakestråling er blant annet det såkalte pyrgeometer egnet. Instrumentet består av en beskyttende kapsling over en [[termosøyle]]. En termosøyle er et elektrisk element som omdanner termisk energi til et elektrisk signal. Instrumentet kan bare måle stråling i bølgelengdeområdet 5–25&#x20;µm<ref>Kipp & Zonen (Hrsg.): ''Instruction Manual CG1/CG2 Pyrgeometer / Net Pyrgeometer''. Delft 1992.</ref>, dermed er den ikke følsom for solstråling. Avhengig av balanse mellom ut- og innkommende atmosfærisk stråling varmes måleflate opp eller nedkjøles.

[[Fil:Counterrad_Oct2005_100dpi_de.png|mini|Måling tilbakestråling i løpet av ett døgn den 6. oktober 2005 målt i München.]]

Den røde kurven i diagrammet viser målingene fra en værstasjon i München. Her ble målinger av forløpet av tilbakestrålingen foretatt den 6. oktober 2005. Om morgen var det [[Stratus|høy tåke]]. Dråpene i tåke virket som en effektiv sender av lange bølgelengde og ga relativt høye stråleverdier på cirka 370&#x20;W/m². Midt på dagen brøt tåke opp og det ble klar himmel. Atmosfærens gasser alene er mindre effektive for langbølget stråling, som da slipper ut i verdensrommet, og stråleverdiene gikk derfor markert tilbake til cirka 300&#x20;W/m². Den grå og den blå kurven er en sammenligning av tilbakestråling for overskyet eller blå himmel. Disse er kalkulert ved hjelp av empiriske strålingsmodeller, beregnet ut fra samtidige målinger av temperaturer og luftfuktighet.

I løpet av et år på en typisk plass i Sentral-Europa kan det måles en tilbakestrålingsintensitet som variere fra under 200&#x20;W/m² på klare vinternetter og godt over 400&#x20;W/m² på overskyete sommerdager.<ref>H. Häckel: ''Meteorologie''. Ulmer, Stuttgart 1999, ISBN 3-8001-2728-8, S. 184, Tab. 14.</ref>

Måling av atmosfærisk stråling blir foretatt av  World Radiation Monitoring Center som driver 50 målestasjoner.