Redigerer Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington (avsnitt)

==== Møte med Nelson ====
[[Fil:HoratioNelson1.jpg|thumb|upright|Lord Nelson, maleri av Lemuel Francis Abbott, 1799.]]
I september 1805 hadde generalmajor Wellesley nylig kommet tilbake fra India, men han var ikke særlig kjent for det lesende publikum ennå. Han rapporterte til [[War Office]] for be om nytt oppdrag. I venterommet møtte han viseadmiral [[Horatio Nelson]], allerede en legendarisk figur etter hans seirer ved Nilen og i København. Nelson var kortvarig i England etter å ha jaget den franske Toulon-flåten i månedsvis i Vestindia og tilbake. Rundt 30 år senere mintes Wellesley (da hetende Wellington) en samtale han hadde med Nelson og som Wellesley fant «så forfengelig og tåpelig at det både overrasket og nærmest frastøte meg.»<ref name="Holmes_92">Holmes (2002), s. 92.</ref> Nelson forlot deretter rommet for å spørre hvem den unge generalen var, og da han kom tilbake for å fortsette samtalen endret han helt tone, diskuterte krigen, kolonienes tilstand og den geopolitiske situasjon som likemenn. Om denne andre samtalen minnes Wellington senere at «Jeg vet ikke om jeg noen gang hadde en samtale som interesserte meg mer.»<ref> Lambert (2005), s. 283.</ref> Dette var den eneste gangen hvor de to møttes; Nelson ble drept ved hans [[Slaget ved Trafalgar|store seier]] ved Trafalgar kun sju uker senere.<ref name="Holmes_92"/>

Wellesley tjenestegjorde deretter ved den avbrutte anglo-russiske ekspedisjon til nordlige Tyskland i 1805 ved å ta med en brigade til Elben grunnet trusselen fra Napoléon og franske styrker.<ref>Roberts (2003), s. xxiii.</ref>

Tilbake i England grep han muligheten for en større pause fra hæren og ble valgt inn som Tory-medlem til [[det britiske parlamentet]] for Rye, et lite sted East Sussex, i 1806.<ref name="Neillands _38"> Neillands (2003), s. 38.</ref><ref>[https://www.thegazette.co.uk/London/issue/15908/page/449 «No. 15908»], ''The London Gazette''. 8. april 1806, s. 449.</ref> Et år senere ble han valgt som parlamentsmedlem for Newport på [[Isle of Wight]] og ble deretter utnevnt til fungere som ''Chief Secretary'' for Irland under [[Charles Lennox, 4. hertug av Richmond|hertugen av Richmond]]. På samme tid ble han gjort til medlem (''privy counsellor'') av [[Det kongelige råd (Storbritannia)|Det kongelige råd]] (''Privy Council'').<ref name="Neillands _38"/> Mens han var i Irland ga han et muntlig løfte at de gjenværende at de gjenværende ''Penal Laws'', «Straffelovene», som hadde til hensikt underkaste de irske katolikkene den engelske reformasjonen, vil bli gjennomført med større moderasjon, muligens en indikasjon på at han senere var villig til å støtte [[katolsk emansipasjon]], det vil si å fjerne de lovpålagte begrensningene til katolikkene.<ref name="Longford_174">Longford (1971), s. 174</ref>