Redigerer Ardenneroffensiven (avsnitt)

== Den allierte motoffensiven ==
[[Fil:Battle of the Bulge progress.svg|miniatyr|Tyskerne nådde aldri målene sine ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/33/Battle_of_the_Bulge_progress.svg/2265px-Battle_of_the_Bulge_progress.svg.png større versjon])]]
23. desember begynte været å lette, noe som gjorde forholdene lettere for det allierte flyvåpenet. De angrep tyske forsyningslinjer, og [[Republic P-47 Thunderbolt|P-47]]-jagere angrep tyske avdelinger på veiene. Det ble også satt opp en luftbro til Bastogne, hvor det ble sluppet medisin, mat, tepper og ammunisjon. Et lag med frivillige [[kirurg]]er ble flydd inn med [[militære glidefly|glidefly]] og utførte operasjoner i et redskapsrom.

Innen 24. desember hadde den tyske offensiven stoppet opp. Angriperne hadde løpt fra forsyningslinjene sine og begynte å få en kritisk mangel på ammunisjon og drivstoff. Frem til da hadde tyske tap vært lette, spesielt blant panserstyrkene, som bortsett fra Peipers kampgruppe var nesten urørte. Kvelden den 24. anbefalte general [[Hasso von Manteuffel]] Hitler å trekke tilbake styrkene til Westwall, men Hitler hørte ikke etter.

{{sitat|Jeg ville stanse offensiven på et tidlig stadium, da det var klart at den ikke kunne nå sitt mål, men Hitler insisterte rasende  på at den måtte fortsette. Det var et Stalingrad nummer to.|Feltmarskalk von Rundstedt, uttrykte støtte for Manteuffels vurdering.<ref>Liddel Hart 1971, s. 607</ref>}}

Pattons 3. armé var nå på vei for å unnsette Bastogne. Klokken 16.50 26. desember nådde de første avdelingene fra 37. panserregiment frem til Bastogne og gjorde slutt på beleiringen.

=== Tyskerne slår tilbake ===
1. januar 1945 satte tyskerne i gang to nye operasjoner. Klokken 9.15 iverksatte Luftwaffe [[operasjon Bodenplatte]], et angrep på allierte flyplasser i Benelux-landene. Hundrevis av fly angrep, og etterlot seg 150 ødelagte allierte fly. Kostnaden var høy for Luftwaffe; nærmere 300 fly gikk tapt, og 214 tyske piloter ble drept eller tatt til fange. De alliertes luftstridskrefter kom seg raskt etter skadene, men Luftwaffe klarte aldri å komme seg helt til hektene igjen, og dette var den siste store operasjonen de fikk på vingene. Resten av krigen hadde de allierte ubestridt overlegenhet i luften.<ref>Beevor 2013, s. 718</ref><ref>Beevor 2015, s. 360–364</ref>

Dagen før (31. desember) startet tyske styrker [[operasjon Nordwind]], en avledningsmanøver inn i [[Alsace]]. Det var kamper fra [[Saarbrücken]] i nord til Rhinen i sør, en front på 150&nbsp;km. Etter harde kamper og begrenset ammunisjon og forsyninger trakk amerikanerne seg tilbake til nye stillinger på sørsiden av elven Moder. Den 25. januar 1945 ga de tyske styrkene opp offensiven, amerikanske styrker hadde da 11&nbsp;609 drepte og sårede mot tyskernes 23&nbsp;000.<ref>{{Kilde www|url=https://www.history.army.mil/brochures/ardennes/aral.htm|tittel=Ardennes-Alsace|besøksdato=28. november 2023|forfattere=Roger Cirillo|forlag=U.S. Army Center of Military History|sitat=The battle in the Alsace appeared to be less dramatic than in the Ardennes, but was no less an Allied victory. Hitler spent his last reserves in Alsace-and with them the ability to regain the initiative anywhere. Like the Normandy Campaign, the Ardennes-Alsace struggle provided the necessary attrition for the mobile operations that would end the war. The carefully husbanded enemy reserves that the Allies expected to meet in their final offensive into Germany had been destroyed in December and January.}}</ref>

=== Alliert seier ===
Selv om den tyske fremrykningen hadde stanset opp, kontrollerte tyskerne en farlig kile inn i de allierte linjene, hvor de kunne binde opp store allierte styrker. Det allierte motangrepet var planlagt til 3. januar.  Pattons 3. armé i sør, rundt Bastogne, skulle angripe nordover.  Montgomerys styrker i nord skulle angripe sørover. De to styrkene skulle møtes ved [[Houffalize]]. Blant mange av soldatene var nyhetene om at en offensiv var på vei lite velkomne. Etter to uker med harde kamper var mange utslitte, og januar måned i 1945 var i tillegg en av de kaldeste som noensinne er målt. Offensiven ble satt i verk uansett.<ref>Beevor 2015, s. 377</ref>

[[Fil:p41(map).jpg|miniatyr|Det allierte motangrepet [[26. desember]] &ndash; [[25. januar]] ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d1/P41%28map%29.jpg større versjon])]]

Eisenhower hadde lagt amerikanske styrker i nord under Montgomerys kommando, og ønsket at han skulle angripe 1. januar for å avskjære de tyske styrkenes retrett. Montgomery nektet å sende inn det han mente var dårlig forberedte menn i en snøstorm, og før han angrep 3. januar hadde mange tyske soldater sluppet unna. Bare det tunge utstyret måtte de la være igjen.<ref>Beevor 2015, s. 347</ref> 

Da offensiven begynte gikk til å begynne med den amerikanske fremrykningen sakte, rundt en kilometer per dag. Tyskerne foretok en ordnet tilbaketrekning og klarte å sinke de amerikanske styrkene vesentlig. Den 3. januar ga Hitler ordre om tilbaketrekning av hovedstyrken fra Ardennene, og den 15. januar forlot han felthovedkvarteret i vest og reiste med sitt spesialtog til Berlin.<ref>Evans 2009, s. 658</ref> Den tyske offensiven i Ardennene bidro til at østfronten var svekket, da de sovjetiske styrkene angrep med [[Wisła-Oder-offensiven]] i januar 1945.<ref>Beevor 2015, s. 375</ref><ref>Hastings 2011, s. 595</ref>

Etter slaget oppsto en kraftig uenighet mellom to de ledende generalene på alliert side. Amerikaneren Omar Bradley og briten Bernhard Montgomery hadde lenge hatt et horn i siden til hverandre, og en pressekonferanse Montgomery holdt etter slaget provoserte Bradley enormt. Han tolket det dithen at Montgomery prøvde å ta æren for å ha reddet Bradleys styrker ut av et uføre Bradley selv hadde fått dem opp i.<ref>Beevor 2015, s. 372–374</ref><ref name="Beevor2015_412"/>

Ardenneroffensiven ansees av leksikonet ''[[Encyclopædia Britannica]]'' å ha endt den 16. januar 1945,<ref name="Britannica_Battle_of_the_Bulge"/> mens forfatteren [[Antony Beevor]] i sin bok om samme angir 29. januar 1945.<ref name="Beevor2015_412"/>