Redigerer Antropocen (avsnitt)

== Stratigrafi ==
[[Fil:Quebrada_de_Cafayate,_Salta_(Argentina).jpg|mini|Geologiske lag i [[Salta (provins)|Salta]] ([[Argentina]])]]

''[[Stratigrafi]]'' omhandler lagdeling, mekanismer for avleiring, karakter, alder og fordeling av i første rekke [[sediment]]er og [[Sedimentær bergart|sedimentære bergarter]], samt andre lagdelte bergarter. Yngre lag ligger alltid over eldre lag, om det ikke har foregått endringer ved for eksempel foldning av jordskorpen. Stratigrafi skal gi kunnskap om rekkefølgen i livets utvikling, klima, geografi, landskap og jordskorpebevegelser i jordens utvikling.<ref>{{snl|Stratigrafi|Bryhni, Inge. (2018, 20. februar). Stratigrafi - geologi. Hentet 22. mars 2020}}</ref> Spor etter menneskelig aktivitet kan også være en del av de stoffer og materialer som lagres i jordskorpen og kan finnes igjen over store deler av planeten, også på en geologisk tidsskala.

=== Sedimentologisk registrering ===
[[Fil:Europe land use map.png|mini|Kart over arealbruk i Europa. Fargenes betydning: gult: dyrket mark og dyrkbart; lysegrønt: grasmark og beite; mørkegrønt: skog; lysebrunt: tundra eller myr.]]

Menneskelige aktiviteter som avskoging og veibygging antas å ha forhøyet de gjennomsnittlige totale transportstrømmene av sedimenter på jordoverflaten.<ref name="Science2016" /> Imidlertid betyr bygging av [[demning]]er i elver rundt om i verden at graden av sedimentavsetning på et hvert sted ikke nødvendigvis alltid øker i antropocen. Tilførselen av sedimenter til mange [[elvedelta]]er rundt om i verden er redusert på grunn av opplagring i dammer. Dermed senker deltaene seg i havet slik at de ikke klarer å holde tritt med stigningen av havnivået (på grunn av global oppvarming).<ref name="Science2016" /><ref>{{cite news |last1=Giosan |first1=L. |last2=Syvitski |first2=J.P.M. |last3=Constantinescu |first3=S. |last4=Day |first4=J. |date=3. desember 2014 |title=Climate change: Protect the world's deltas |work=Nature |volume=516 |pages=31–33 |doi=10.1038/516031a | bibcode=2014Natur.516...31G | url = https://www.nature.com/articles/516031a }}</ref>

=== Fossilt arkiv ===
Økning av [[erosjon]] på grunn av landbruk og annen virksomhet gjenspeiles av endringer i sammensetning av sedimentene, samt økning i deponeringsraten andre steder. I landområder med med netto lagring over lang tid vil konstruksjoner, søppel og andre etterlatenskaper ha en tendens til å bli gravlagt og bevart. Søppel som kastes fra båter, eller som hives i elver og bekker, vil samle seg i det marine miljøet, spesielt i kystnære områder. Slike menneskeskapte gjenstander bevart i stratigrafien er kjent som «teknofossiler».<ref name="Science2016" /><ref>{{Cite journal |first1=H.V. |last1=Cabadas-Báez |first2=S. |last2=Sedov |first3=S |last3=Jiménez-Álvarez |first4=D. |last4=Leonard |first5=B. |last5=Lailson-Tinoco |first6=R. |last6=García-Moll |first7=I. |last7=Ancona-Aragón |first8=L. |last8=Hernández |year=2017 |title=Soils as a source of raw materials for ancient ceramic production in the Maya region of Mexico: Micromorphological insight | journal=Boletín de la Sociedad Geológica Mexicana | volume=70 | issue=1 | pages=21–48 |doi=10.18268/BSGM2018v70n1a2 | usb = http://boletinsgm.igeolcu.unam.mx/bsgm/vols/epoca04/7001/(2)Cabadas.pdf }}</ref> Spesielt vil landdeponier i fremtiden fremstå som kilder til slike teknofossiler.<ref>{{Cite journal |last1=Achmon |first1=Yigal |last2=Achmon |first2=Moshe |last3=Dowdy |first3=F. Ryan |last4=Spiegel |first4=Orr |last5=Claypool |first5=Joshua T. |last6=Toniato |first6=Juliano |last7=Simmons |first7=Christopher W. |year=2018 |title=Understanding the Anthropocene through the lens of landfill microbiomes | journal=Frontiers in Ecology and the Environment | volume=16 |issue=6 |pages=354–360 |doi=10.1002/fee.1819 |issn=1540-9309|url=https://semanticscholar.org/paper/035583616e5fbc6b212621a669bea19b2eb0734a }}</ref>

Endringer av biologisk mangfold vil også gjenspeiles i fossilarkivet, det samme vil introduserte arter. Et eksempel er tamkyllingen, opprinnelig [[Bankivahane|rød jungelhøne]] (''Gallus gallus''), hjemmehørende i Sørøst-Asia. Den har blitt verdens vanligste fugl gjennom menneskelig avl og forbruk, med over 60 milliarder spiste dyr per år. Etter konsum gjenfinnes restene som fossiliserte bein i søppelfyllinger.<ref>{{cite news |url=https://www.theguardian.com/environment/2016/aug/31/domestic-chicken-anthropocene-humanity-influenced-epoch |title=How the domestic chicken rose to define the Anthropocene |first=Damian |last=Carrington |date= 31. august 2016 |newspaper=[[The Guardian]] | accessdate= 24. mars 2020 }}</ref>

=== Sporelementer ===
Når det gjelder [[sporstoff]]er finnes det tydelige signaturer etterlatt fra moderne samfunn. Fra 1945 til 1951 er det funnet kjernefysisk nedfall i området rundt testanlegg for [[Prøvesprengning|atomprøvesprengninger]], mens det fra 1952 til 1980 ble utført tester av [[Kjernefysiske våpen|fusjonsbomber]] (termonukleære våpen) som har etterlatt et tydelig globalt forhøyet bakgrunnsnivå av overskytende <sup>14</sup>C, <sup>239</sup>Pu og andre kunstige [[radionuklide]]er. Den høyeste globale konsentrasjonen av radionuklider ble registrert i 1965, dermed er denne datoene blitt foreslått som et mulig start for en formelt definerte antropocen.<ref>{{cite journal |title=Global peak in atmospheric radiocarbon provides a potential definition for the onset of the Anthropocene Epoch in 1965 |journal=Scientific Reports |volume=8 |issue=1 |pages=3293 |doi=10.1038/s41598-018-20970-5 |pmid=29459648 |pmc=5818508 |year=2018 |last1=Turney |first1=Chris S. M. |last2=Palmer |first2=Jonathan |last3=Maslin |first3=Mark A. |last4=Hogg |first4=Alan |last5=Fogwill |first5=Christopher J. |last6=Southon |first6=John |last7=Fenwick |first7=Pavla |last8=Helle |first8=Gerhard |last9=Wilmshurst |first9=Janet M. |last10=McGlone |first10=Matt |last11=Bronk Ramsey |first11=Christopher |last12=Thomas |first12=Zoë |last13=Lipson |first13=Mathew |last14=Beaven |first14=Brent |last15=Jones |first15=Richard T. |last16=Andrews |first16=Oliver |last17=Hua |first17=Quan |bibcode=2018NatSR...8.3293T}}</ref>

Forbrenning av fossile brensler har også etterlatt tydelig forhøyede konsentrasjoner av ''svart karbon'' (sot), uorganisk aske og sfæriske karbonholdige partikler i sedimentavsetninger over hele verden. Konsentrasjonen av disse komponentene økte markant og nesten samtidig rundt om i verden fra 1950.<ref name="Science2016" />

Maksimalnivået av [[radioaktivt nedfall]] etter atombombetestingene i 1950-årene, har blitt foretrukket fremfor andre markører for starten av antropocen, og et mulig årstall for begynnelse av antropocen er spregningen av [[Trinityprøvesprengningen|den første atombomben]] i 1945 eller [[den delvise prøvestansavtalen]] i 1963.<ref>{{Cite journal |url=https://www.nature.com/articles/d41586-019-01641-5 |title=Anthropocene now: Influential panel votes to recognize Earth's new epoch |first=Meera |last=Subramanian |date=21. mai 2019 |access-date=5. juni 2019 |doi=10.1038/d41586-019-01641-5 |journal=Nature}}</ref><ref name=trinity>{{cite news |title=Was first nuclear test the start of new human-dominated epoch, the Anthropocene? |publisher=[[University of California, Berkeley]] |department=News Center |date=16. januar 2015 |url=http://newscenter.berkeley.edu/2015/01/16/was-first-nuclear-test-dawn-of-new-human-dominated-epoch-the-anthropocene/ | accessdate= 3. desember 2019 }}</ref> Tidsperioden sammenfaller med [[den store akselerasjonen]], der sosioøkonomiske- og teknologiske trender, samt påvirkning av jordsystemet begynte å øke kraftig.<ref>{{cite web |url=https://www.geolsoc.org.uk/anthropocene |title=The Anthropocene |publisher=The Geological Society}}</ref> Imidlertid argumenterer flere forskere for andre tidspunkter for starten på antropocen.<ref name="trinity" /> De peker på at utbrudd og innvirkningene er spredt over tid, og dermed ikke reduserbart til et enkelt øyeblikk eller startdato.<ref>{{cite journal |title=Diachronous beginnings of the Anthropocene: The lower bounding surface of anthropogenic deposits |journal=The Anthropocene Review |date=1. april 2015 |issn=2053-0196 |pages=33–58 |volume=2 |issue=1 |doi=10.1177/2053019614565394 |first1=Matt |last1=Edgeworth |first2=Dan de&nbsp;B. |last2=Richter |first3=Colin |last3=Waters |first4=Peter |last4=Haff |first5=Cath |last5=Neal |first6=Simon James |last6=Price | url = https://www.researchgate.net/publication/272954203_Diachronous_beginnings_of_the_Anthropocene_The_lower_bounding_surface_of_anthropogenic_deposits}}</ref>