Redigerer Antonio Añoveros Ataún (avsnitt)

===Biskop av Bilbao, og «Caso Añoveros»===
I desember 1971 ble Añoveros nominert til biskop av Bilbao. Han ble kortlistet som den eneste kandidat, en løsning i en tid var blitt brukt av Vatikanet for å omgå konkordatet og nekte det francoistiske Spania muligheten til å påvirke prosessen; det offisielle svaret fra regjeringen hevdet at regjeringen viste godvilje og samtykket.<ref>''La Vanguardia'' 18. desember 1971, se [http://hemeroteca.lavanguardia.com/preview/1971/12/18/pagina-25/34283859/pdf.html her], og  Francesco Protonotari, ''Nuova antologia'', Roma 1976, s. 467. Allerede Cadiz-utnevnelsen krevde sine smarte grep, se Foweraker 2003, s. 103</ref> På den annen side hevder noen forskere at Franco faktisk 'ønsket' at Añoveros skulle lande i Bilbao, i håp om at bildet hans som en populær kirkeleder ville bidra til å roe ned den uregjerlige regionen.<ref>Xabier Hualde Amunárriz: ''La Iglesia vasca durante el franquismo (1939–1975) según los diplomáticos franceses'', [i:] ''Trabajos y ensayos'' 8 (2008), s. 12-13</ref> Denne versjonen synes bekreftet av det faktum at ''Consejo Presbiteral de Bilbao'' (bispedømmets presteråd) opprinnelig motsatte seg Añoveros' nominasjon, etter sigende bekymret for hans karlist- og falangist-fortid.<ref>Juan Manuel González Sáez: ''Geografía eclesial y construcción de la indentidad nacinalista: la revindicación de pa provincia eclesiástica vasca durente el tardofranquismo y la transición'', [i:] ''Historia Contemporánea'' 46 (2012), p. 322, José Andrés-Gallego, Antón M. Pazos, ''La Iglesia en la España contemporánea'', vol. 2, Madrid 1999, {{ISBN|9788474905205}}, s. 206</ref>

Añoveros identifiserte seg raskt som sympatisk stilt overfor den baskiske nasjonalisme.<ref>Pablo Martín de Santa Olalla Saludes: ''El obispo que estuvo a punto de ser procesado: Antonio Palenzuela y la "cárcel concordataria" de Zamora'', [i:] ''Hispania sacra'' 61/123 (2009), s. 357–358</ref> Han nektet å delta på offisielle høytideligheter sammen med francoistiske biskoper,<ref>Hualde Amunárriz 2008, s. 12–13</ref>  etablerte et godt samarbeid med den lokale og sterkt pro-baskiske geistlighet,<ref>fremfoot alt med generalvikar José Angel Ubieta López og rektor for presteseminaret. Juan María Uriarte Goiricelaya: ''Los cuatro pastores'', [i:] ''Cambio 16'' 13. april 1981</ref> og tok i forsvar forfulgte nasjonalistiske prester.<ref>Jfr Vicente Cárcel Ortí: ''La cárcel "concordataria" de Zamora y el "caso Añoveros"'', [i:] ''Revista Española de Derecho Canónico'' 54 (1997), s. 37–93, Saludes 2009, s. 358–359</ref>  Han gjorde også sitt beste for å avspore rettssaker mot de som ble siktet for undergravende propaganda, som i en sak fra 1973 mot fire prester fra [[Portugalete]].<ref>''La Vanguardia'' 17. junie 1973, se [http://hemeroteca.lavanguardia.com/preview/1971/12/18/pagina-29/34247371/pdf.html her]; og hans personlige brev til Carrero Blanco i desecember 1972, der det står ''«la palabras de VE estimo que no han contribuido a sembrar la paz y evitar enfrentamientos entre los distintos grupos del pueblo cristiano. Y en verdad no creo que sea el camino de fomentar la pacífica convivencia de los españoles»'', sitert hos Pedro Ontoso: ''Los servicios secretos de Carrero Blanco espiaron a la Iglesia vasca'', [i:] ''El Correo'' 4. mars 2015, se [http://www.elcorreo.com/bizkaia/sociedad/201503/04/servicios-secretos-carrero-blanco-20150303181046.html her]</ref>

En dårlig eller knapt i det hele tatt tilslørt konflikt med det francoistiske Spania eksploderte i februar 1974 da Añoveros utsendte et hyrdebrev med tittel ''El Cristianismo, Mensaje de Salvación para los pueblo''..<ref>distribuert i bispedømmets 750 menigheter; full tekst og relaterte dokumenter hos ''ACNDP'' 03/1974</ref> Generelt gjengav den pavelige uttalelser, men på et tidspunkt og på et nesten [[æsop]]<nowiki></nowiki>isk språk ba den om baskisk kulturell frihet og en endring i regjeringens politikk for regionale rettigheter.<ref>''Antonio Añoveros Ataun entry'', [i:] ''Auñamendi Eusko Entziklopedia''</ref>  Det er motstridende historieskriving om problemet;<ref>En ganskje detaljert gjennomgang om dette er hos José Reig Cruañes, ''Opinión pública y comunicación política en la transición democrática'', særlig i seksjon 3.2.2.5, ''El caso Añoveros y la crisis de legitimidad'', [PhD Thesis Universidad de Alicante 1999], s. 344–352. Nwesten tehvert ver k om sen-francoismen nevner episoden, men vanligvis med lite detaljer eller analyse, se for eksemopel Paul Preston, ''The Triumph of Democracy in Spain'', London 2003, {{ISBN|9781134951413}}, s. 44-45, Víctor Pérez Díaz, ''The Return of Civil Society: The Emergence of Democratic Spain'', New York 1993, {{ISBN|9780674766884}}, s. 169, Cristina Palomares, ''The Quest for Survival After Franco: Moderate Francoism and the Slow Journey to the Polls, 1964–1977'', Sussex 2005, {{ISBN|9781845191238}}, s. 24–25, William James Callahan, ''The Catholic Church in Spain, 1875–1998'', Lansing 2009, ISBN, s. 544, Stanley G. Payne, ''Spanish Catholicism: An Historical Overview'', Madison 1984, {{ISBN|9780299098049}}, s. 205, Stanley Black, ''Spain Since 1939: From Margins to Centre Stage'', London 2009, {{ISBN|9781137096296}}, s. 70–71, Laura Desfor Edles, ''Symbol and Ritual in the New Spain: The Transition to Democracy After Franco'', Cambridge 1998, {{ISBN|9780521628853}}, s. 37, Stanley G. Payne, Jesús Palacios, ''Franco: A Personal and Political Biography'', Madison 2014, {{ISBN|9780299302108}}, s. 471, Nigel Townson, ''Spain Transformed: The Franco Dictatorship, 1959–1975'', New York 2007, {{ISBN|9780230592643}}, s. 188, Feliciano Blázquez Carmona, ''La traición de los clérigos en la España de Franco: crónica de una intolerancia, 1936–1975'', Madrid 1991, {{ISBN|9788487699139}}, s. 194</ref>  noen forfattere anser ordlyden som feilkalibrert,<ref>en forfatter taler om «imprudencia por parte de obispo», se Rafael Gomez Perez, ''El franquismo y la Iglesia'', Madrid 1996, {{ISBN|9788432123436}}, s. 160; en annen talerr om en «inoportuno affaire», – Luis Sanchez de Movellán, ''El inoportuno affaire Añoveros'', [i:] ''El mundo financiero'' 21. oktober 2014, se [http://www.elmundofinanciero.com/noticia/25646/analisis-y-opinion/el-inoportuno-affaire-anoveros.html her]</ref>] andre antyder at den kan ha vært ment som en test av offisielt erklærte gode intensjoner.<ref>Eller som en bevisst provokasjon, Victoria Prego: ''Así se hizo la Transición'', Madrid 1996, {{ISBN|9788401375569}}, s. 102–105. Og Añoveros forble temmelig stridbar om ikke sogar provokativ i saken, for eksempel sa han ofte at «los vascos estamos tan irreconciliados como en 1939», og da han ble kalt til Madrid dukket han opp i en [[baskerlue]], Hilari Raguer: ''Añoveros en Montserrat'', [i:]'' Montserrat'' 26. juli 2009, se [http://blogs.periodistadigital.com/religion.php/2009/07/26/anoveros-en-montserrat her] {{Wayback|url=http://blogs.periodistadigital.com/religion.php/2009/07/26/anoveros-en-montserrat |date=20180322081454 }}</ref>

Dokumentet, utstedt to måneder [[Attentatet mot Luis Carrero Blanco|etter at ETA-terrorister hadde myrdet Carrero Blanco]], utløste den til da alvorligste krisen mellom Spania og kirken.<ref>Pablo Martín de Santa Olalla Saludes: ''Los gobiernos de Arias Navarro y la Iglesia (1974–1975)'', [i:] ''Miscelánea Comillas: Revista de Ciencias Humanas y Sociales'' 139 (2013), s. 298</ref>  [[Carlos Arias Navarro|Carlos Arias]]' regjering beordret biskop Añoveros satt i husarrest, og sendte et fly til Bilbao for å fly ham ut i eksil, men noen biskoper truet med ekskommunikasjon av francoistiske embetsmenn til gjengjeld.<ref>Bausset 2014, Saludes 2013, s. 297</ref>  Franco, klar over den uoffisielle pavelige støtte til biskopen, ba om at den katolske kirkes primas, kardinal [[Marcelo González Martín]], måtte megle.<ref>''ABC'' 26. februar 2012, se [http://www.abc.es/20120226/local-toledo/abci-cardenal-marcelo-impidio-franco-201202261822.html her]</ref> Med dette, og ikke minst ved det at Vatikanet sendte den pavelige diplomat [[Angelo Acerbi]] til Madrid i sakens anledning, førte til en overstyring av Arias, og til at krisen ble bragt til en slags løsning. Samtidig ble biskop Añoveros gitt en lang ferie.<ref>Bausset 2014, William J. Callahan, ''The Spanish Church: Change and Continuity'', [i:] ''Nigel Townson'' (red.), ''Spain Transformed: The Franco Dictatorship, 1959–1975'', London 1998, {{ISBN|9780230004559}}, s. 188</ref>

Añoveros returnerte til Bilbao i løpet av de siste månedene av francoismen, men på den tiden led han allerede av hjerteproblemer og siden 1976 måtte han tilbringe lange perioder fraværende på grunn av behandling.<ref>''ABC'' 24. april 1976, se [http://hemeroteca.abc.es/nav/Navigate.exe/hemeroteca/madrid/abc/1976/04/24/049.html her]</ref> I den opphetede pågående overgangsfasen unngikk han som best han kunne å ytre noe som kunne tolkes som meninger om politiske spørsmål, selv om han i embeds medfør pleide å møte nye offentlige tjenestemenn.<ref>''ABC'' 10. november 1976, available [http://hemeroteca.abc.es/nav/Navigate.exe/hemeroteca/madrid/abc/1976/11/10/039.html here]</ref> Hans prekener og brev fokuserte snarere på kirken, understreket dens hellige natur og unnlot å åpne for sosiale rasjonaliseringer.<ref>''ABC'' 21. juli 1976, se [http://hemeroteca.abc.es/nav/Navigate.exe/hemeroteca/madrid/abc/1976/07/21/035.html her]</ref>

I 1977 ble han som æresbevisning utnevnt til fyrstassistent til den pavelige trone.<ref>''ABC'' 5. november 1977, se [http://hemeroteca.abc.es/nav/Navigate.exe/hemeroteca/madrid/abc/1977/11/05/037.html her]</ref>

I 1978 trakk han seg på grunn av dårlig helse;<ref>han utviklet [[Parkinsons sykdom]] og hjertesykdommer, Gorritxategi San Sebastián 2009</ref> og ble biskop emeritus av bispedømmet. Fra det øyeblikk forlot han det offentlige liv;<ref>Gorritxategi San Sebastián 2009</ref> tilbød seg å oppholde seg i Pamplona, men etter insistering fra lokalbefolkningen valgte han å forbli i Bilbao.<ref>Gorritxategi San Sebastián 2009</ref>  Fra 1984 var han i særlig alvorlig helsetilstand;<ref>''ABC'' 24. august 1985, available [http://hemeroteca.abc.es/nav/Navigate.exe/hemeroteca/madrid/abc/1985/08/24/026.html here]</ref> i 1985 fikk han hjerneslag og døde på grunn av lungesykdom.<ref>Gorritxategi San Sebastián 2009</ref>