Redigerer Antisemittisme (avsnitt)

====Nord-Europa fra 1880====
Den moderne antisemittismen oppsto etter opphevingen av den lovbestemte diskrimineringen av jøder i Tyskland og [[Østerrike]].{{tr}} Voksende antisemittisme fra rundt 1880 førte til at mange jøder tvilte på at assimilasjon var frigjørende.{{tr}} I forbindelse med riksdagsvalget i 1893 fikk antisemittiske partier et oppsving hvorpå antisemittismen ikke hadde noe særlig fremgang i Tyskland.{{tr}} I [[Ungarn]], Østerrike og [[Frankrike]] fikk antisemittismen større utbredelse.<ref name="Dingstad" /> Rundt 1900 var antisemittismen særlig tydelig i Frankrike (slik det blant annet kom frem i [[Dreyfus-saken]]), mens Tyskland var klart mer liberalt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1504-2944-2014-03-05|tittel=Integrering anno 1904 Rabbinar Aschkanaze og Kongeriget Norges Grundlov paa hebraisk {{!}} HT|besøksdato=2022-05-14|forfattere=Aschim, Anders|dato=2014|språk=no|verk=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/issn1504-2944-2014-03-05}}</ref> Ett av de tyske vilkårene for [[våpenhvile]] med [[Romania]] i 1918 var at jødene skulle få borgerrettigheter på like fot med andre rumenere, og dette tyske kravet inngikk i [[Versaillestraktaten]].<ref>Magne Solheim: ''I skuggen av hakekross, hammar og sigd'' (s. 69-70), Luther forlag, ISBN 82-531-9264-9</ref>

I Sverige var [[August Strindberg]] en ledende antisemitt på 1880-tallet.<ref name="Dingstad" /> Strindberg var talsmann for den typen antisemittisme som ble spredt med utgangspunkt i [[Richard Wagner]] og [[Bayreuth]]-miljøets kulturteorier.{{tr}} Strindberg hentet sine antisemittiske ideer særlig fra den tyske journalisten [[Wilhelm Marr]] og hans bok ''Der Sieg des Judentums über das Germanentum'' (1880). Han beundret Wagner og hentet forestillingen om «jødifisering» av Tyskland fra ''[[Das Judenthum in der Musik]]''.{{tr}} Wagner var overbevist om at jøder var ute av stand til å forstå «nasjonal kunst» og at jødene hadde en farlig innflytelse på kulturen; disse ideen ble utbredt i Sverige. Arthur Engberg, redaktør i det [[sosialdemokrat]]iske avisen ''Arbetet'', skrev antisemittiske artikler.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=‘A Wagner for the Jews’: Moses Pergament, Richard Wagner and anti-Semitism in Swedish cultural life in the interwar period|publikasjon=Scandinavian Journal of History|doi=10.1080/03468755.2013.783505|url=https://doi.org/10.1080/03468755.2013.783505|dato=2013-05-01|fornavn=Henrik|etternavn=Rosengren|serie=2|bind=38|sider=245–261|issn=0346-8755|besøksdato=2022-05-11}}</ref> Strindbergs antisemittisme var godt kjent i samtiden og ''Det nya riket'' (1882) fikk [[Edvard Brandes]] til å bryte kontakten med Strindberg. Hans [[misogyni]] (kvinnehat) er velkjent og mye studert.<ref>Gedin, D. (2019). Strindberg skönmålad–antisemitism, misogyni, personförföljelse och kanonisering. Jan Balbierz (red.) ''Strindberg and the Western Canon''. Jagiellonian University Press</ref>

Antisemittismen i Europa tiltok fra rundt 1890 og hadde blant sammenheng med [[konspirasjonsteori]]er som ''[[Sions vises protokoller|Sions Vises protokoller]]'' og [[Dreyfus-saken]].<ref name=":8" /> ''Sions Vises protokoller'' kom første gang ut i 1903 i Russland og ga seg ut for å være referater fra hemmelige møter blant jøder som planla å sikre seg verdensherredømme. I [[tsar|tsarens]] [[Russland]] ble protokollene brukt av konservative og høyreradikale politikere i kamp mot liberale og sosialister, og spredt særlig etter [[oktoberrevolusjonen]] i 1917. I Tyskland ble protokollene utgitt i 1920 og trykt i 100.000 eksemplarer det første året.<ref name="Simonsen2017" /> I forbindelse med Dreyfus-saken introduserte [[Anatole France]] også begrepet [[xenofobi]], «fremmedfrykt».<ref>[[Christine Amadou|Amadou, Christine]]: «De fremmede iblant oss» (s. 12-13). ''[[Klassekampen]]'' nr. 130. Mandag 11. juni 2018.</ref> [[Theodor Herzl]] mente at en egen stat for jødene etter hvert var nødvendig.{{tr}} 

Storbritannias statsminister [[Arthur Balfour]] fikk i 1905 gjennomført en fremmedlov som særlig tok sikte på å begrense antallet østeuropeiske jøder som søkte tilflukt i Storbritannia. Balfour mente at [[bolsjevisme]] og lignende avvik kunne spores direkte til jøder.<ref name=":1" /> Det har forekommet betydelig overlapping mellom antisemittisme og antikommunisme i forestillingen om «judeo-kommunisme».<ref>Gerrits, A. (1995). Antisemitism and anti‐communism: The myth of ‘Judeo‐Communism’in eastern Europe. ''East European Jewish Affairs'', 25(1), 49-72.</ref> Et utkast til en artikkel av [[Winston Churchill]] fra 1937 uttrykte anti-jødiske [[stereotypi]]er, blant annet at jøder er blodsugere som tar ågerrenter (''Hebrew bloodsuckers''), og at jødene selv delvis var skyld i forfølgelsene fordi de ikke lot seg integrere. Utkastet var trolig skrevet av en ''[[ghostwriter]]'' som sympatiserte med [[Oswald Mosley]], og Churchill avviste det og stanset publiseringen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Churchill took swipe at Jews in 1937 article|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2007/03/11/world/europe/11iht-winston.4873300.html|besøksdato=2018-05-21|etternavn=Cowell|fornavn=Alan|dato=2007-03-11|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/uk/2007/mar/11/highereducation.race|tittel=Historians clash over Churchill 'anti-Semitism'|besøksdato=2018-05-21|dato=2007-03-11|fornavn=David|etternavn=Smith|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>