Redigerer Anna Laetitia Barbauld (avsnitt)

=== Barnelitteratur ===
[[Fil:BarbauldLessons.jpg|right|thumb|Tittelsiden for ''Lessons for Children of Three Years Old, Part I'' (''Leksjoner for barn på tre år, del I''.]]Barbaulds ''Lessons for Children'' (''Leksjoner for barn'', 1778–1779) og ''Hymns in Prose for Children'' (''Hymner i prosa for barn'', 1781) var en omveltning i [[barnelitteratur]]en. For første gang ble lesebehovet til barn seriøst tatt i betraktning. Barbauld forlangte at hennes bøker skulle bli trykket med store bokstaver og brede marger slik at barn lett kunne lese dem, og, enda viktigere, hun utviklet en stil av «uformell samtale mellom foreldre og barn» som kom til å dominere barnelitteraturen for en hele generasjon.<ref>McCarthy, «Mother of All Discourses», 88–89.</ref> I ''Leksjoner for barn'', alderstilpasset lesebok for begynnere i fire bind, benytter Barbauld konseptet med en mor som lærer sin sønn. Mer enn sannsynlig var mange av de hendelser i disse fortellingene inspirert av Barbaulds egne erfaringer med å lære sin egen sønn Charles. Men disse bokseriene er langt mer enn en måte å lære lesning på, det introduserte også leseren «elementene i samfunnets symbolsystem og begrepsmessige strukturer, innskjerpet en etikk og oppmuntret ham til å utvikle en bestemt form for følsomhet».<ref>McCarthy, «Mother of All Discourses», 93.</ref> Dessuten lærte barnet om «[[botanikk]], [[zoologi]], [[Matematikk|nummer]], [[kjemi]]ens endringer… pengesystemet, [[kalender]]en, [[geografi]], [[meteorologi]], jordbruk, politisk økonomi, [[geologi]], [og] [[astronomi]]».<ref>McCarthy, «Mother of All Discourses», 100.</ref> Disse bokseriene var ganske populære og [[Maria Edgeworth]] kommenterte i den pedagogiske avhandling som skrev sammen med sin far, ''Practical Education'' (''Praktisk utdannelse'', [[1798]]), at det er «en av de beste bøker for unge mennesker fra syv til ti år som har til nå kommet».<ref>Edgeworth, Maria. ''Practical Education. The Novels and Selected Works of Maria Edgeworth''. Red. Susan Manly. Vol. 11. London: Pickering and Chatto (2003), 195.</ref>

[[Fil:BarbauldHymns.gif|thumb|Tittelsiden for ''Hymns in Prose'' (''Hymner i prosa for barn''.]]''Leksjoner for barn'' og ''Hymner i prosa for barn'' hadde en enestående virkning ikke bare på den innflytelse de hadde på poesien til [[William Blake]] og [[William Wordsworth]]<ref>McCarthy, «Mother of All Discourses», 85–86.</ref>, men de ble også brukt for å lære flere genereasjoner av engelske skolebarn. Forsker i barnelitteratur, William McCarthy, har uttalt: «[[Elizabeth Barrett Browning]] kunne fortsatt sitere fra åpningslinjene av ''Leksjoner for barn'' da hun var 39 år gammel».<ref>McCarthy, «Mother of All Discourses», 85.</ref> Selv om både [[Samuel Johnson]] og [[Charles James Fox]] gjorde narr av barnebøker og mente at hun kastet bort sine talenter<ref>Rodgers, 71.</ref> mente Barbauld selv at det å skrive slike var edelt og oppfordret andre til å følge i hennes fotspor. Som Betsy Rodgers, hennes biograf har forklart, «hun ga prestisje til det å skrive barnelitteratur, og ved ikke å senke hennes kvalitetskrav ved å skrive for barn inspirerte hun andre til å holde samme høye standard».<ref>Rodgers, 72.</ref> Faktisk på grunn av Barbauld ble [[Sarah Trimmer]] og [[Hannah More]] inspirert til å skrive for fattige barn foruten å organisere den storstilte bevegelsen for [[Søndagsskole]]n. [[Ellenor Fenn]] skrev og formga en rekke lesebøker og leker for middelklassebarn og [[Richard Lovell Edgeworth]] begynte en av de første systematiske studier av barndomsutvikling som skulle kulminere i ikke bare en avhandling om utdannelse forfattet av Maria Edgeworth og ham selv, men også en stor mengde fortellinger for barn skrevet av Maria selv.<ref>Myers, Mitzi. «Of Mice and Mothers: Mrs. Barbauld’s ‘New Walk’ and Gendered Codes in Children’s Literature». ''Feminine Principles and Women’s Experience in American Composition and Rhetoric''. Red. Louise Wetherbee Phelps and Janet Ennig. Pittsburgh: University of Pittsburgh Press (1995), 261.</ref>

Barbauld samarbeidet også med sin bror John på seksbinds verket ''Evenings at Home'' (''Kveldsstunder hjemme'', 1793). Det er en blanding av fortellinger, [[Fabel|fabler]], [[drama]]er, dikt og dialoger. På mange måter innkapsler denne bokserien idealene til [[Opplysningstiden]]s [[pedagogikk]]: «nysgjerrighet, observasjon, og fornuftstankegang».<ref>Fyfe, Aileen. «Reading Children’s Books in Late Eighteenth-Century Dissenting Families». ''The Historical Journal'' 43.2 (2000): 469.</ref> Eksempelvis oppmuntrer historiene til å lære [[vitenskap]] gjennom praktiske aktiviteter; i «A Tea Lecture» («En leksjon i te») lærer barnet at det å koke [[te]] er «sannsynligvis en kjemisk drift» og «læring om blanding, fordamping, og kondensering (fortetning)».<ref>Barbauld, Anna Laetitia and John Aikin.'' Evenings at Home; or, The Juvenile Budget Opened''. 6 Vols. 2nd ed. London: Printed for J. Johnson (1794) 2:69.</ref> Teksten fremhever også rasjonalitet og fornuft; i «Things by Their Right Names» («Tingene ved deres rette navn»), forlanger et barn at hans forteller ham en historie om «et blodig mord». Faren gjør så ved å benytte seg av de [[fiktiv]]e billedlige uttrykkene til [[eventyr]]et som «det var en gang», men forvirrer sin sønn med detaljer slik som at morderne hadde alle «hadde stålluene på». Mot slutten forstår barnet at faren har fortalt ham en fortelling om et slag og hans far kommenterer «Jeg kjenner ikke til noen mord som er halvparten så blodig».<ref>Barbauld and Aikin, 1:150–152.</ref> Taktikken med å gjøre verden ikke-familiær tvang leseren til å tenke over det som leses rasjonelt. Fortellingens budskap om krigsmotstand er også gjennomgående i hele ''Kveldsstunder hjemme''. Faktisk har Michelle Levy, en forsker av tidsepoken, har argumentert for at bokserien oppmuntrer leserne til å «bli kritiske observatører av og, hvor det er nødvendig, gi høylytt motstand til autoritetene».<ref>Levy, Michelle. «The Radical Education of ''Evenings at Home''». Eighteenth-Century Fiction 19.1–2 (2006–7), 123.</ref> Denne motstanden er lært og praktisert i hjemmet, i henhold til Revy, «''Kveldsstunder hjemme'' hevder at sosiale og politiske reformer må begynne i familien».<ref>Levy, 127.</ref> Det er familiene som er ansvarlig for nasjonens framgang eller tilbakegang.

I henhold til Lucy Aikin, Barbaulds niese, var Barbaulds bidrag til ''Kveldsstunder hjemme'' bestående av følgende stykker: «The Young Mouse» (''Den unge musa''); «The Wasp and Bee» (''Vepsen og bien''); «Alfred, a drama» (''Alfred, et drama''), «Animals and Countries» (''Dyr og land''), «Canute’s Reproof» (''Canutes [Knuts] irettesettelse''), «The Masque of Nature» (''Naturens maskerade''), «Things by their right Names» (''Tingene ved deres rette navn''), «The Goose and Horse» (''Gåsa og hesten''), «On Manufactures» (''Om fabrikasjon/fremstilling''), «The Flying-fish» (''Flygefisken''), «A Lesson in the Art of Distinguishing» (''En leksjon i kunsten skjelne/holde fra hverandre''), «The Phoenix and Dove» (''Føniksen og duen''), «The Manufacture of Paper» (''Fremstilling av papir''), «The Four Sisters» (''De fire søstre''), og «Live Dolls» (''Levende dukker'').<ref>Titlene er oversatt for anledning, Aikin, Lucy. «Memoir». ''The Works of Anna Laetitia Barbauld''. 2 vols. London: Routledge (1996), xxxvi–xxxvii.</ref>