Redigerer Andre verdenskrig (avsnitt)

=== Krigen bryter ut (1939–1940) ===
{{Utdypende|invasjonen av Polen|Sovjetunionens invasjon av Polen|Katyn-massakren}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1979-056-18A, Polen, Schlagbaum, deutsche Soldaten.jpg|mini|Tyske soldater river ned den polske grensebommen etter at de tyske styrkene krysset grensen 1. september 1939. {{Byline|Bundesarchiv, Bild 146-1979-056-18A / Sönnke, Hans / CC-BY-SA 3.0}}]]
Som en reaksjon på den tyske invasjonen av Polen 1. september 1939, erklærte Frankrike og det britiske imperiet Tyskland krig den 3. september.<ref name="Hastings2012_23"/> Dette var i henhold til garantiene de hadde gitt om Polens uavhengighet. Bortsett fra å erklære Tyskland krig forholdt Storbritannia og Frankrike seg stort sett passive, og overlot Polen til sin skjebne.<ref>Davies 2008, s. 93</ref>

{{Sitat|Merk mine ord, denne krigen er den verste forbrytelsen og den største galskap som Hitler og hans klikk noen gang har utført. Tyskland kan aldri vinne denne krigen. Ingenting vil bli igjen unntatt ruiner.|note=<ref group="note">Mark my words; this war is the worst crime and the greatest madness that Hitler and his clique have ever committed. Germany can never win this war. Nothing will be left but ruins.</ref><ref>Overy 1995, s. 23</ref>|Den tyske politikeren og diplomaten [[Franz von Papen]], forhenværende rikskansler, til sin sekretær da han hørte om krigsutbruddet}}

De polske styrkene hadde små sjanser mot de tyske militære overmakten. Tyskland angrep fra nord, vest og sør, og med tallmessig overlegenhet og den nyutviklede [[lynkrig]]sdoktrinen kom store deler av Polen raskt under tysk kontroll.<ref>Hastings 2012, s. 21, 28</ref> Den 17. september ble Polen også invadert fra øst av [[Sovjetunionen]],<ref name="Davies2008_94">Davies 2008, s. 94</ref> i samsvar med den hemmelige delen av [[Molotov–Ribbentrop-pakten]].<ref>Roberts 2010, s. 26–27</ref> Den polske regjeringen flyktet fra landet via [[Romania]], men den polske motstanden varte frem til 5. oktober.<ref name="Davies2008_94"/> 

Etter felttogets slutt ble Polen delt i to.<ref name="Roberts2010_28">Roberts 2010, s. 28</ref> Den østlige delen ble innlemmet i Sovjetunionen, og de vestlige delene ble innlemmet i Tyskland som [[Gau (Tyskland)|gau]] [[Danzig-Westpreussen]]. Store deler av det sentrale Polen ble styrt av tyskerne gjennom det såkalte [[Generalguvernementet]].<ref>Davies 2008, s. 169</ref> De tyske og sovjetiske okkupasjonsstyrkene gikk hardt frem mot den polske befolkningen, store deler ble vilkårlig behandlet, deportert og hundretusenvis ble myrdet av de tyske og sovjetiske soldatene.<ref>Beevor 2012, s. 52–54</ref>

De polske styrkenes kapitulasjon avsluttet imidlertid ikke polakkenes krigsinnsats. Både deler av den polske hæren og marinen kom seg over til Storbritannia, hvor de fortsatte å kjempe på alliert side ved en rekke krigsavsnitt krigen ut.<ref name="Roberts2010_28"/>

[[Fil:Finn ski troops.jpg|miniatyr|Finske skitropper i det nordlige Finland under [[vinterkrigen]] 1939–1940 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d2/The_War_in_Finland%2C_1940_HU55566.jpg stor versjon])]]
Den 30. november gikk Sovjetunionen til angrep på [[Finland]], konflikten ble snart kjent som [[vinterkrigen]], og førte til at Sovjetunionen ble ekskludert fra [[Folkeforbundet]]. Bakgrunnen for angrepet var sovjetiske krav som blant annet gikk ut på at finnene måtte trekke seg tilbake fra grensen mot [[Leningrad]], et krav finnene avslo.<ref>Roberts 2010, s. 31–34</ref> Det finske avslaget førte til at den sovjetiske diktatoren [[Stalin]] iverksatte [[Mainila-episoden]], et påskudd for å invadere nabolandet.<ref>Beevor 2012, s. 59</ref>

Sovjetunionen satte etterhvert inn rundt én million mann i angrepet, mot finnenes 150&nbsp;000. Overlegenheten i antall gjorde likevel ikke at [[Den røde armé]] seiret så lett som forventet.<ref>Beevor 2012, s. 59–60</ref> Under den uvanlig harde vinteren 1939–1940 ble de sovjetiske tapene svært store. [[Den store terroren|Stalins utrenskninger noen år i forveien]] førte til at flertallet av Den røde armeés øverste offiserer enten var myrdet eller i [[Gulag]] (sovjetiske fangeleirer),<ref>Davies 2008, s. 95–96, 167</ref><ref>Kershaw 2009, s. 296</ref> noe som førte til at de sovjetiske styrkene led under dårlig lederskap. I flere slag, blant annet [[slaget ved Suomussalmi]], ble hele sovjetiske divisjoner utslettet.<ref>Roberts 2010, s. 33–35</ref>

Angrepet på Finland førte til stor sympati for finnenes sak i en rekke land. Frivillige fra Finlands naboland, spesielt [[Sverige]], kjempet på finnenes side mot den sovjetiske krigsmakten. Regjeringene i Frankrike og Storbritannia vurderte også å gripe inn til fordel for finnene, planen var at franske og britiske styrker fra Narvik skulle fraktes gjennom Sverige til Finland.<ref>Davies 2008, s. 96–97</ref>

Utover i februar 1940 ble imidlertid overmakten for stor. Sovjetiske styrker hadde endelig greid å trenge gjennom [[Mannerheimlinjen]], samtidig som Finland kjempet alene. I slutten av februar innledet den finske regjeringen forhandlinger om en fredsavtale, og med [[freden i Moskva 1940|freden i Moskva]] den 7. mars måtte finnene avstå betydelige deler av territoriet til Sovjetunionen.<ref>Roberts 2010, s. 35–36</ref>