Redigerer Amazonasregnskogen (avsnitt)

== Økosystemer ==
[[Fil:Pico_da_Neblina.jpg|mini|[[Pico da Neblina]] på grensen mellom Brasil og Venezuela. Pico da Neblina nasjonalpark har en rekke økosystemer.]]

Det meste av det indre av Amazonasbekkenet er dekket av regnskog.<ref name="Amazon Ecoregions and Ecology">{{citation|title=Intro: Amazon Ecoregions and Ecology|publisher=Yale University|work=Global Forest Atlas|url=http://globalforestatlas.yale.edu/amazon/ecoregions|access-date=11. mai 2025|archive-date=2017-03-09|archive-url=https://web.archive.org/web/20170309062747/http://globalforestatlas.yale.edu/amazon/ecoregions|url-status=dead|archivedate=2017-03-09|archiveurl=https://web.archive.org/web/20170309062747/http://globalforestatlas.yale.edu/amazon/ecoregions}}</ref> Det er den største tropiske regnskogen i verden.<ref name="About the Amazon" /> Den dekker mellom 5 500 000 og 6 200 000 km² av de 6 700 000 til 6 900 000 km² av Amazonas biomet. De noe vage tallene skyldes at regnskogen har utydelige overganger til lignende biomer på tvers av grensene.<ref>{{citation|last=Guinness|title=Guinness World Records 2017|url=https://books.google.com/books?id=hxAyDQAAQBAJ&pg=PA41|date=8. september 2016|publisher=Guinness World Records|isbn=978-1-910561-34-8|p=41}}</ref> Regnskogen er en tropisk bredbladskog, og kalles så fordi de fleste trærne har brede blader.<ref name="Bioma Amazônia"/> Området rommer også oversvømt kantskog eller [[várzea]], sesongskog og [[savanne]]. Skog med sesongmessig vekst dekker store deler av den sørøstlige grensen, med markerte tørre årstider.<ref name="Amazon Ecoregions and Ecology"/> Amazonas inneholder områder med andre typer vegetasjon, som [[gresslette]]r, [[sump]]er, [[bambus]]- og [[Palmer|palmeskoger]].<ref name="About the Amazon" />

I Amazonasregnskogen er det omlag 390 milliarder trær. De gir leveområder og muliggjør liv som via næring og ly til de organismene og dyren som lever i skogen. Trær skygger mot solen, beskytter mot regn og vind, lagrer vann, bevarer jorden, renser luften for forurensende stoffer og lagrer store mengder karbon.<ref name="Sarah">{{Kilde www | forfatter=duPont, Sarah   | url=https://amazonaid.org/trees-as-sentient-beings/ | tittel=Amazon Rainforest Trees As Sentient Beings | besøksdato=3. juli 2025 | utgiver=Amazon Aid | arkiv_url= | dato=2025 | format= }}</ref>

=== Biomer, økosystemer, økotoner og habitater ===
[[Fil:Parc_amazonien_de_Guyane,_une_balade_à_Saül.jpg|miniatyr|Guiana Amazonian Park i [[Fransk Guyana]] {{byline|Melanie Dinane}}]]

Biomet har 53 store [[økosystem]]er og mer enn 600 typer land- og [[Habitat|ferskvannshabitater]]. Av økosystemene er 34 skogområder som dekker 78 % av biomet, 6 er andinske som dekker 1,5 %, 5 er flomsletter som dekker 5,83 %, 5 er savanne som dekker 12,75 % og 2 er tropiske stepper som dekker 1,9 %. Den brasilianske dele av Amazonasregnskogen har 30 av de 53 økosystemene, hvorav 19 er skoger som utgjør 77,5 % av arealet.<ref name="Climate and Conservation" /> Grensene til biomet har [[Ekoton|økotoner]] der det blander seg inn i andre biomer som [[cerrado]].{{sfn|Tosta|Coutinho|2015|p=9}}

Økosystemene i biomet inneholder et enormt biologisk mangfold. Det brasilianske miljødepartementet listet i 2013 opp 2500 træsorter og 30 000 plantearter.{{sfn|Tosta|Coutinho|2015|p=10}} Det er 1400 fiskearter, 163 amfibier, 387 krypdyr og mer enn 500 pattedyr, inkludert 90 primater. 87 % av amfibiene, 62 % av krypdyrene, 20 % av fuglene og 25 % av pattedyrene er [[endemisk]]e for biomet.<ref name="Climate and Conservation" /> Videre finnes 109 arter av øgler og [[Amfisbaina|amphisbaena]], samt 138 arter av slanger. Av de 1300 fugleartene som påtreffes er 20 % endemiske og 8,4 % truet.<ref>{{citation|last=Biswas|first=Asit K.|title=Managing Transboundary Waters of Latin America|date=2013|publisher=Routledge|isbn=978-1-135-71524-3|p=57}}</ref>

Amazonasregnskogen båstår av en rekke regioner og hver av disse regionene har særegen vegetasjon.<ref name="Amazon Basin Ecoregions">{{citation|ref={{harvid|Amazon Basin Ecoregions – Yale}}|title=Amazon Basin Ecoregions|publisher=Yale University|work=Global Forest Atlas|url=http://globalforestatlas.yale.edu/amazon/ecoregions/amazon-ecoregion|access-date=11. mai 2025|archive-date=23. januar 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20210123051823/https://globalforestatlas.yale.edu/amazon/ecoregions/amazon-ecoregion|url-status=dead|archivedate=2021-01-23|archiveurl=https://web.archive.org/web/20210123051823/https://globalforestatlas.yale.edu/amazon/ecoregions/amazon-ecoregion}}</ref> I den brede definisjonen foretrukket av [[World Wide Fund for Nature]] (WWF) vil amazonasbiomet også inkludere [[tepui]], eller [[Platåberg|bordtoppfjell]], med spesiell vegetasjon.<ref name="About the Amazon" />

=== Tropisk regnskog ===
Regnskogen kjennetegnes av mye nedbør, mer enn 1800 mm årlig, og et varmt og fuktig klima, samt [[Eviggrønn|eviggrønne trær]]. Regnskog har en karakteristisk vertikal lagdeling for plante- og dyrelivet. Den høyeste vegetasjonen, altså trekronene, strekker seg opp mellom 30 og 50 m. De fleste trærne har tykke læraktige blader og grunne rotsystemer. Røttene er vanligvis ikke mer enn noen få cm dype. Regn drypper ned fra bladene og siver ned langs trestammene til bakken og mye vann forsvinner ut av bladene i form av [[transpirasjon]].<ref name="Encyclopædia">{{Kilde oppslagsverk | url= | forfatter= The Editors of Encyclopædia Britannica| tittel= rainforest |utgiver= Encyclopædia Britannica |år=  29. juni 2025|besøksdato=3. juli 2025 | språk=en}}</ref>

Laget med trekroner består av vegetasjon som er omtrent 6 m tykt. Noen trær strekker seg over dette laget og blir rundt 60 m høye. Disse trærne har ofte få blader oppover stammen, men desto mer i toppen. Laget med trekroner består av et tette nettverk av blader og grener som danner et «tak» over lagene under. «Taket» blokkerer for vind, nedbør og sollys, og skaper et fuktig, stille og mørkt miljø under. I laget med trekroner spres frø med frukter som mange forskjellige dyr levere av.<ref name="nationalgeographic" /> Disse spesialiserte dyrene har utviklet gode egenskaper for å klatre, gli og hoppe for å finne mat og unnslippe rovdyr.<ref name="Encyclopædia"/>

[[Fil:Walking_tree.jpg|mini|Skogbunnen i regnskog i Colombia]]

Underskogen ligger flere meter under nivået med trekroner, og har et enda mørkere, roligere og fuktigere miljø. Plantene her er mye kortere og har større blader enn plantene som dominerer trekronene. De store bladene fanger opp det minimale sollyset som slipper gjennom ovenfra. Mange dyr benytter seg av det svakt opplyste miljøet for kamuflasje.<ref name="nationalgeographic" />

Det nest laveste laget av regnskogen er fylt med små trær, [[Lian (plante)|lianer]] og [[epifytt]]er, og planter som [[Orkidéfamilien|orkideer]], [[bromelia]]er og [[bregner]]. Noen av disse er [[Parasittisme|parasittiske]] og kveler vertens stammer, mens andre bruker trærne bare for å klatre. Regnskogbunnen er ikke ufremkommelig. Jordoverflaten er bar, bortsett fra et tynt lag med humus og nedfalne blader.<ref name="Encyclopædia"/> Skogbunnen er det mørkeste laget og det er svært vanskelig for planter å vokse her, derimot er det her foråtnelse og nedbrytning skjer. Nedbrytere, som termitter, snegler, ormer og sopp, trives på skogbunnen. De grunne røttene til trærne absorberer næringsstoffene som dannes ved nedbryting.<ref name="nationalgeographic" /> Klimaet i skogbunnen er meget stabilt. De øvre delene av trekronene og de nedre grenene filtrerer sollys og varmestråling, samt reduserer vindhastigheten, slik at temperaturene holder seg ganske jevne gjennom dagen og natten.<ref name="Encyclopædia"/>

=== Fuktig skog ===
[[Fil:Kukenan_Tepuy_at_Sunset.jpg|mini|Kukenan Tepuy i Venezuela. Toppene av [[Tepui]] har unik vegetasjon.]]

I den sørvestlige delen av Amazonasskogen er det minst 161 500 km² dominert av [[bambus]]. Denne forekommer i områder hvor det har vært [[Platetektonikk|tektonisk løft]] kombinert med rask [[erosjon]] og dårlig drenering. I hvert område med bambus blomstrer alle plantene hvert 27.–28. år, og produserer et stort antall frø før de dør.<ref>{{citation|title=Bamboo-Dominated Forests of the Southwest Amazon: Detection, Spatial Extent, Life Cycle Length and Flowering Waves|author=Carvalho, Anelena L. de m.fl.|date= 24. januar 2013|doi=10.1371/journal.pone.0054852|pmid=23359438 |journal=PLOS ONE|volume=8|issue=1: e54852|bibcode=2013PLoSO...854852C|pmc=3554598|doi-access=free|p=1}}</ref> Chandleless State Park ligger i sentrum av bambusskogregionen i det sørvestlige Amazonas-biomet, og har tre endemiske arter av bambusslekten Guadua. Vegetasjon er klassifisert som skog med palmer, skog med bambus, alluvial skog med bambus og tett skog.<ref>{{citation|ref={{harvid|PES Chandless – ISA}}|language=pt|title=PES Chandless|publisher=ISA: Instituto Socioambiental|url=https://uc.socioambiental.org/en/arp/3556|access-date=6. mai 2025}}</ref>

Før den britiske botenikeren Ghillean Prances utga sin studie i 1979, kalte lokalbefolkningen og mange forskere de permanent vannfylte sumpen i nedre deler av Amazonasregnskogen for «igapó» og alle typer periodisk oversvømmet land for «[[várzea]]».{{sfn|Junk|Piedade|Wittmann|Schöngart|2010|p=15}} En nyere definisjon, som Prance står bak, er denne:{{sfn|Junk|Piedade|Wittmann|Schöngart|2010|p=16}}
{| class="wikitable"
!Type flom
! Type vann
! Navn
|-
| rowspan="2" | Sesongbestemt
| Whitewater
| Sesongbestemt varzea
|-
| Blackwater
| Sesongbestemt igapó
|-
| rowspan="2" | Tidevann
| Saltvann
| Mangrove
|-
| Ferskvann
| Tidevanns varzea
|-
| Uregelmessig nedbør
|
| Flommarksskog
|-
| rowspan="2" | Permanent
| Whitewater
| Permanent sumpskog
|-
| Svartvann og klart vann
| Permanent igapó
|}

Store oversvømmede områder er Iquitos, Purus, Monte Alegre, Gurupa og Marajó várzeas. Majaró várzea ligger ved munningen av Amazonas og påvirkes av både ferskvann og tidevannsstrømmer.<ref name="Amazon Basin Ecoregions" />

=== Campina og campinarana ===
''Campina'' er åpen skog på sandjord der sollys kan nå bakken. Mer enn halvparten av artene av orkideer i Amazonasregnskogens lavland finnes i denne typen skog.<ref>{{citation|last=Miranda|first=Francisco|title=Renziana Vol. 4: Cattleya|chapter-url=https://books.google.com/books?id=pQ7PBQAAQBAJ&pg=PA58|access-date=6. mai 2025|volume=4|year=2014|publisher=Schweizerische Orchideenstiftung|chapter=Habitats of the large-flowered Cattleya species in Brazil|id=GGKEY:SYBKXNW1QC1|p=58}}</ref> Begrepene campina og ''campinarana'' beskriver begge hvite sandsavanner som er svært næringsfattige. De kan bli oversvømmet med jevne mellomrom eller sesongmessig.<ref>{{citation|last=Sioli|first=H.|title=The Amazon: Limnology and landscape ecology of a mighty tropical river and its basin|url=https://books.google.com/books?id=BMTtCAAAQBAJ&pg=PA597|access-date=6. mai 2025|date=2012|publisher=Springer Science & Business Media|isbn=978-94-009-6542-3|p=597}}</ref> Vegetasjonen her er forkrøplet.<ref>{{citation|last=Smith|first=Nigel|title=Palms and People in the Amazon|url=https://books.google.com/books?id=glmjBAAAQBAJ&pg=PA236|access-date=6. mai 2025|date=2015|publisher=Springer|isbn=978-3-319-05509-1|p=236}}</ref> Begrepet campinarana brukes om overgangen mellom ''campina'' og regnskogen.<ref>{{citation|last=Ab'Sáber|first=Aziz Nacib|title=Amazônia: do discurso à práxis|year=1996|publisher=EdUSP|isbn=978-85-314-0091-9|p=xlvi}}</ref>

Campinarana finnes i isolerte nedbørsområder rundt elvene [[Negro (elv i Brasil)|Rio Negro-]] og [[Branco (elv)|Rio Branco]] nord i Brasil.<ref name="Northwestern Brazil and eastern Colombia">{{citation|last=Sears|first=Robin|publisher=World Wildlife Fund|title=NT0158: Northern South America: Northwestern Brazil and eastern Colombia|url=http://www.worldwildlife.org/ecoregions/nt0158|access-date=6. mai 2025}}</ref> Flekker av campinarana, som kan dekke flere tusen kvadratkilometer, finnes i overgangsregionen fra [[Amasonasskjoldet|Guyanaskjoldet]] til Amazonasbekkenet.<ref>{{citation|title=Rio Negro campinarana|work=Global Species|url=http://www.globalspecies.org/ecoregions/display/NT0158|access-date=6. mai 2025|archive-date=10. juni 2016-|archive-url=https://web.archive.org/web/20160610191106/http://www.globalspecies.org/ecoregions/display/NT0158|url-status=dead}}</ref> Campinarana finnes vanligvis på utlutet hvit sand rundt sirkulære sumpete fordypninger i tropisk fuktig skog i lavlandet. Jorden har lite innhold av næringsstoffer, med svært sur [[humus]]. Campinarana har innslag av savanne, kratt og skog.<ref name="Northwestern Brazil and eastern Colombia"/> Savannen består hovedsakelig av [[Grasfamilien|gress]] og [[lav]], som finnes på våte sletter ved innsjøer og elver.<ref>{{citation|language=pt|title=Regiões Fitoecológicas – Campinarana|work=Ambiente Brasil|date=9. januar 2009|url=http://ambientes.ambientebrasil.com.br/natural/regioes_fitoecologicas/regioes_fitoecologicas_-_campinarana.html|access-date=6. mai 2025}}</ref> Krattet har bar sand, urteaktige planter, busker og trær ikke høyere enn 7 m.<ref name="Northwestern Brazil and eastern Colombia"/>

=== Restinga ===
[[Fil:Lagoa_dos_Peixes_-_Lençois_Maranhenses.jpg|mini|Sanddyner og vegetasjon i [[Lençóis Maranhenses nasjonalpark]].]]

Restingas er en type kystdynehabitater som strekker seg langs kysten av det nordøstlige Brasil. Den er ispedd [[lagune]]r, [[mangrove]]r og flekker av [[caatinga]] savanne. Landet bak sanddynene kan bestå av dvergpalmer, bromeliaer, bregner, busker, gress og krat. De mer utsatte områdene har hovedsakelig middels høyt gress og kratt, mens lune områder har områder med kaktus og lavtvoksende tørt kratt. [[Økoregion]]en har forskjellige endemiske arter. [[Lençóis Maranhenses nasjonalpark]] verner et stort område av dette habitatet.<ref name="Northeastern Brazil restingas">{{citation|title=Northeastern Brazil restingas (NT0144)|journal=National Geographic|year=2010|url=http://www.nationalgeographic.com/wildworld/profiles/terrestrial/nt/nt0144.html|access-date=6. mai 2025 |url-status=bot: unknown|archive-url=https://web.archive.org/web/20100308075232/http://www.nationalgeographic.com/wildworld/profiles/terrestrial/nt/nt0144.html|archive-date=8. mars 2010}}</ref><ref>{{Kilde www | url= https://www.oneearth.org/ecoregions/northeast-brazil-restingas/ | forfatter= Schipper, Jan | tittel= Northeast Brazil Restingas | besøksdato= 27. juni 2025 | utgiver=one earth | arkiv_url= | dato = 23. september 2020}}</ref>

=== Elvesletter ===
[[Fil:Amazon_CIAT_(2).jpg|mini|Luftfoto av Amazonas regnskog nær [[Manaus]] i Brasil.]]

Hvert år blir 250 000 km² av Amazonas elvesletter oversvømt, noe som utgjør 3–4 % av amazonasbekkenet. Når oversvømmelsen inntreffer mottar området næringsrike sedimenter fra [[Andesfjellene]]. På grunn av dette har økosystemer og habitater utviklet seg med et stort antall arter. Årsaken til oversvømmelsene er sesongvis kraftig nedbør og at elvene er slake. Vannstanden hever seg 7,5–15 m og vannet når opptil 20 km ut fra sine normale elvebanker. En egen skogtype vokser i områdene som blir satt under vann.<ref name="About the Amazon" />