Redigerer Alv (avsnitt)

=== Engelskspråklige forestillinger ===
[[Fil:Puck (PSF).png|thumb|En forestilling av den alvelignende Puck i engelsk folkeminne.]]
[[Fil:ELFE.jpg|thumb|left|125px|Skulptur av en alv med små vinger i [[Bonn]], nær som en liten engel.]]
Alver opptrer i [[ballade]]r av engelsk og skotsk opprinnelse, foruten også mange folkeminne, hvor mange av dem involverer reiser til ''Elphame'' eller ''Elfland'' (Alvheim i norrøn mytologi), et mystisk rike som stundom er et uhyggelig og nifst sted. Alven er tidvis framstilt i et positivt lys, eksempelvis dronning av Elphame i balladen ''Thomas the Rhymer'', men det eksisterer mange eksempler på alver med uhellsvanger og skummel karakter, hyppig knyttet til [[voldtekt]] og mord, eksempelvis i eventyret om [[Childe Rowland]], eller balladen ''Lady Isabel and the Elf-Knight'',<ref>[https://tam-lin.org/stories/Lady_Isabel.html Lady Isabel and the Elf-Knight], ''Tam Lin Balladry''</ref> hvor Elf-Knight (alveridderen) bærer Isabel av sted for å drepe henne. De fleste tilfeller av alver i ballader er av hankjønn, den eneste vanligste av hunkjønn er i barneballaden ''The Queen of Elfan's Nourice''<ref>[https://mainlynorfolk.info/steeleye.span/songs/elfcall.html «The Queen of Elfan’s Nourice / Elf Call»], ''Mainly Norfolk: English Folk and Other Good Music''</ref> hvor en kvinne er bortført for å bli amme for dronningens barn, men lover at hun skulle få komme hjem igjen straks barnet er avvent. I ingen av disse tilfellene er alven en åndelig karakter med skøyeraktige kvaliteter.

Engelske folkeminne fra [[tidlig moderne tid]] har vanligvis portrettert alver som små, flyktige folk med ondskapsfulle personligheter. De er ikke onde i seg selv, men kan irritere mennesker eller blande seg inn i deres saker. Det er ofte sagt at de er usynlige. I denne tradisjonen er alvene lik konseptet med feer.

Suksessivt har ordet alv på engelsk, som det litterære begrepet fe (engelsk ''fairy''),<ref>[https://www.etymonline.com/word/fairy «fairy (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> utviklet seg til en generell betegnelse for ulike naturånder som [[Puck]], [[gnom]]er, [[Puck|Robin Goodfellow]], brownies i Skottland, og hob i [[Northumberland]], og lignende. Disse begrepene, som deres slektninger i andre europeiske språk, er ikke lenger klart adskilte i det populære folkeminne.

[[Fil:Johann Heinrich Füssli 058.jpg|right|thumb|''Prins Arthur og Alvedronningen'' av [[Johann Heinrich Füssli]]]] 
Betydningsfullt for å distansere seg fra alvenes mytologiske opphav var påvirkningen fra skjønnlitteraturen. I det [[Elisabethansk tid|elisabethanske]] England så [[William Shakespeare]] for seg alver som småfolk. Han øyensynlig betraktet alver og feer som samme gruppe av vesener. I skuespillet ''Henrik IV'', del 1, akt II, scene iv, lar han Falstaff kalle på prins Henrik, «you starveling, you elfskin!»,<ref>[https://www.allgreatquotes.com/shakespeare-quotes-524/ «Shakespeare Insults»], ''Allgreatquotes.com''</ref> og i hans ''[[En midtsommernattsdrøm]]'' lar han alvene være nesten like små som [[insekt]]er. På den annen siden gjør [[Edmund Spenser]] alvene like store som mennesker i diktet ''[[The Faerie Queene]]''.

Under innflytelsen til Shakespeare og [[Michael Drayton]] (1563&ndash;1631) ble alver og feer oppfattet som små vesener. I [[Viktoriansk tid|viktoriansk]] litteratur er alver i illustrasjoner som svært små menneskelignende menn og kvinner med spisse ører og luer. Et eksempel er [[Andrew Lang]]s eventyr ''Princess Nobody'' (1884), illustrert av [[Richard Doyle (illustratør)|Richard Doyle]], hvor feene er småfolk med vinger som [[sommerfugl]]er, og hvor alvene er småfolk med røde hatter. Det var unntak til denne regelen, og alver i full størrelse opptrer i [[Edward Plunkett, 18. baron av Dunsany|Lord Dunsanys]] ''The King of Elfland's Daughter'' (1924), foruten også i folkeminne nordlige England og sørlige Skottland (eksempelvis i fortellinger som ''The Queen of Elfan's Nourice'' og andre lokale varianter).