Redigerer Alois Mailänder (avsnitt)

==Spekulasjoner rundt Rudolf Steiners mentor==
Det har vært spekulert i om Mailänder var mentoren til [[Rudolf Steiner]] (1861–1925). Steiner hadde nemlig en mentor som han kalte «d. M.». I ettertid har det vist seg at dette ikke er samme personen, og at navnelikheten («M.») er en tilfeldighet. Rudolf Steiner møtte sannsynligvis aldri Mailänder.

En påstått forbindelse mellom Steiner og Mailänder forekommer likevel i litteraturen. I 1987 skrev Jan Christoph Meister: «Blavatsky hadde til tider sett på seg selv som rosenkreuzer. Hartmann og Gustav Meyrink sies å ha gått på «Rosenkorsskolen til Johannes [Alois] Mailänder (som Steiner var kjent med)» (''Blavatsky hatte sich zeitweise als Rosenkreuzerin verstanden, Hartmann und Gustav Meyrink sollen in die "rosenkreuzerischen Schule von Johannes [Alois] Mailänder (die Steiner gekannt habe) gegangen sein"'').<ref name="Meister1987"/>

I 2017 publiserte Richard Cloud en artikkel, hvor han hevdet at identiteten til «d. M.» var Alois Mailänder. Dette var i tråd med det prinsipp at identiteten ikke skulle røpes før etter hundre år.<ref name="Cloud2007"/> Prinsippet er greit nok, hadde det ikke vært for at «d. M.» ikke var Mailänder.

=== Felix Koguzki og «d. M.» ===
I sin selvbiografi skrev Steiner at han i 1879, da han var 18¾ år gammel, tok lokaltoget mellom sin hjemby [[Inzersdorf (Wien)|Inzersdorf]] og Wien. Familien hadde flyttet til Inzersdorf, for å gjøre hans studier ved [[Technische Universität Wien]] mulige, og faren var igjen blitt stasjonsmester i den østerrikske jernbane. På toget ble Steiner kjent med «en enkel urtesamler av folket»; en person uten utdannelse, som ifølge Steiner hadde stor kunnskap om naturens hemmeligheter. I disse dagene trengte man en statlig lisens for å samle og selge [[Urt|medisinske urter]], og denne mannen steg på i [[Trumau]] i [[Bezirk Baden (Niederösterreich)|Bezirk Baden]] og reiste til apotekene i Wien for å selge medisinske urter som han hadde samlet.<ref name="Bock1961"/>

Steiner skrev om han:<ref name="Steiner1925"/>
[[Fil:Steiner 1879.jpg|thumb|upright|[[Rudolf Steiner]] (1861–1925) i 1879, 18 år gammel.{{byline|Foto: Lastet opp av Thomas Pusch|29. november 2006}}]]
{{sitat|Han virket som om han bare var organ for et åndsinnhold, som ville meddele seg ut fra skjulte verdener. Når man var sammen med ham, kunne man få dype innblikk i naturens hemmeligheter. På ryggen bar han sine bunter med legeurter, men i sitt hjerte bar han resultatene han hadde vunnet fra naturens åndelighet gjennom sin urtesamling. Jeg har sett mangt et menneske smile, når jeg gikk sammen med denne "innviede" gjennom Wiens gater. ... Hans uttrykksmåte var mange ganger ikke uten videre forståelig. ... Men fra første øyeblikk jeg lærte ham å kjenne, følte jeg den dypeste sympati for ham. Og så ble det etter hvert for meg som om jeg var sammen med en sjel fra meget gamle tider, som uberørt av nutidens sivilisasjon, vitenskap og anskuelser bragte meg en instinktiv viten fra fortiden.|<ref name="Steiner1925"/>}}

I 1961 ble denne [[Schwaben|«schwabiske»]] urtesamleren identifisert som Felix Koguzki (1834–1909); han ble født i Wien den 1. august 1833, og døde i Trumau i 1909.<ref name="Selg2009"/>

Denne urtesamleren fikk enorm betydning for Rudolf Steiner; han snakket med Steiner om den åndelige verden «som en som hadde erfaring med den».<ref name="Steiner1925"/> I sine mysteriedramaer har Steiner benyttet Felix som modell for «Felix Balde», som opptrer som representant for [[Elementærånder|naturåndene]]. Et sted uttaler Felix Balde:

{{sitat|I jordtilværets utviklingsgang<br/>forandrer menneskehetens vesen seg.<br/>Vi står ved et tidsvendepunkt.<br/>En del av åndserkjennelsen<br/>må bli tilgjengelig for alle mennesker,<br/>som vil åpne sitt sinn for den.|}}

I 1880 introduserte urtesamleren Steiner for en person som ikke navngis i Steiners selvbiografi. Steiner kaller han bare «d. M.»; ordet «mester» (''meister'') er tilføyd i parantes av utgiverne av «Barrdokumentet» fra 1907.<ref name="Barr1965"/>

«M.» hadde stor innflytelse på Steiners senere utvikling, særlig på hans beslutning om å studere filosofien til [[Johann Gottlieb Fichte]] (1762–1814). Det kan synes som om Steiner oppholdt sammen seg med «d. M.» en lang weekend. Det var «d. M.» som lærte Steiner å arbeide effektivt ut fra den spirituelle verden i en [[materialisme|materialistisk tidsalder]]: «For å overvinne materialismens drage må du komme inn under dens skinn». Da de skilte lag, sa  «M.»: «Du vet nå hvem du er! Handle deretter, og forbli alltid tro mot deg selv.»<ref name="Bock1961"/><ref name="Heidenreich1961"/><ref name="Selg2009"/>

Under et selvbiografisk foredrag som ble holdt den 4. februar 1913 i Berlin, sa Steiner: 
{{sitat|Min Felix var på sett og vis bare en budbringer for en annen personlighet. Denne benyttet seg av et bestemt middel for å anspore i guttens sjel, som jo stod inne i den spirituelle verden, de regulære, systematiske tingene man må være kjent med i den spirituelle verden. Denne personlighet, som igjen stod helt fremmed overfor alt [[Presteskap|geistlig]] […], betjente seg egentlig av Fichtes verker, som han knyttet bestemte betraktninger til, og av dem oppstod det ting hvori man kan finne kimene til boken ''Vitenskapen om det skjulte'', skrevet av den mannen som denne gutten senere er blitt til. Og mangt av det som ''Vitenskapen om det skjulte'' oppstod av, det ble den gang belyst i tilknytning til Fichtes utsagn.<br/><br/>I sitt ytre yrke var denne utmerkede mann like uanselig som Felix. Det han likesom brukte som holdepunkt, var en bok som i Østerrike ofte ble undertrykt på grunn av dens antigeistlige retning [''Über den Grund unseres Glaubens an eine göttliche Weltregierung'', desember 1798 av Fichte], men som kan anspore en til å finne helt spesielle åndelige veier og åndelige stier. De eiendommelige strømninger som går gjennom den okkulte verden og som man bare kan erkjenne når man tar hensyn til en oppadgående og en nedadgående dobbeltstrøm, trådte den gang levende frem for guttens sjel. […] Det er ikke nødvendig å si noe mer om dette punktet av okkulte skolering hos den ungdom som gutten nå var blitt til. For alt det som viste seg for ham, ble værende i denne unges sjel; han opplevde det i seg selv og gikk sin egen livsvei.|}}

[[Fil:Daylight View over Table Bay Showing the Great Comet of 1843 RMG BHC4147.tiff|thumb|upright|Et maleri av [[Charles Piazzi Smyth]] (1819–1900) som viser [[den store kometen fra 1843]] over [[Table Bay]] i [[Sør-Afrika]].{{byline|Royal Museums Greenwich}}]]

Videre skrev Steiner:<ref name="Steiner2015_135"/>

{{sitat|Fristelsen for folk til å fanatisk idealisere en person som bærer en slik autoritet, er for stor. Det vil være det verste som kan skje – og vil ligne på idioti i for stor grad. Denne tausheten er likevel essensiell, hvis vi ikke bare ønsker å unngå de egoistiske fristelser av ambisjon og stolthet, men fremfor alt å unngå de okkulte, astrale angrep som konstant ville bli rettet mot et individ på dette nivå. ''Dette er grunnen til at det er så viktig at et faktum slik som dette ikke blir nevnt før etter hundre år''|<ref name="Steiner2015_135"/>}}

I 1891 tok Steiner doktorgraden i filosofi ved [[Universitetet i Rostock]], med en avhandling om grunnspørsmål i [[erkjennelsesteori]]en med særlig fokus på Fichtes vitenskapslære, senere utgitt i utvidet form som ''Wahrheit und Wissenschaft'' (Sannhet og vitenskap).<ref name="Steiner1892"/>

=== «M.» var østerriker og knyttet til Fichtes filosofi ===
Blant de faktorer som utelukker at «d. M.» var Mailänder, er det forhold at disse personene hadde ''forskjellig nasjonalitet''. Mailänder var fra Kempten i det daværende [[kongeriket Bayern]]. Mentoren «d. M.» var derimot østerriker.

Han brukte «liksom som holdepunkt» boken ''Über den Grund unseres Glaubens an eine göttliche Weltregierung'' av Fichte. Og dette var «en bok som ''i Østerrike'' ofte ble undertrykt på grunn av dens antigeistlige retning». I samtaler med Steiner omtalte han ''sensuren i Østerrike''.

Mailänder var også analfabet. Det er derfor lite sannsynlig at han studerte Fichtes filosofi. Det er i alle fall ingen beviser for det. Den ovennevnte «d. M.» var derimot levende engasjert i en bok av Fichte som inngikk i «[[ateismestriden]]». Dette var en disputt som foregikk ved [[Friedrich-Schiller-Universität Jena|universitetet i Jena]] i hertugdømmet [[Sachsen-Weimar-Eisenach]] i årene 1798 og 1789, der de stridende parter var filosofen [[Friedrich Karl Forberg]] (1770–1848) og Johann Gottlieb Fichte. Dette var igjen tilknyttet oppblomstringen av [[tysk idealisme]] (med [[Immanuel Kant|Kant]], Fichte, [[Friedrich Wilhelm Joseph von Schelling|Schelling]] og [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]] som de fire hovedrepresentantene).<ref name="Lauster2021_467"/>

De tyske idealistene (deriblant Kant) betraktet subjektet som autonomt og fundamentalt skapende og produktivt. Friheten former virkeligheten og står i en diastase til virkeligheten som helhet og sammenheng. De tyske idealistene var opptatte av skjæringspunktet mellom forsøket på å forene virkeligheten som helhet og friheten. I filosofien til Fichte finner vi det «absolutte jeget» som fordeler seg i de enkelte individer for å fremme sin egen moralske utvikling.<ref name="Fallbacher1985"/>

I denne sammenheng ble Fichte anklaget for [[ateisme]]. Fichte forsvarte seg ved å si at «det er ikke min ateisme som de straffeforfølger, men min demokratisme». Fichte ble tvunget til å forlate universitetet i Jena som følge av denne striden og flykte til Berlin.<ref name="Fallbacher1985"/>

Steiners viktigste filosofiske verk var ''Die Philosophie der Freiheit'' (''Frihetens filosofi'') fra 1894. Dette var en slags fortsettelse av ''Wahrheit und Wissenschaft'', og dveler ved friheten hos de tyske idealistene. Boken antyder en vei til «åndelig frihet», og Steiner stiller opp den «sanselighetsfrie tenkning» (sentral i antroposofien) som menneskets eneste og sanne frihetsområde.

===En reinkarnasjon av Christian Rosenkreuz?===
Steiner hevdet at den legendariske [[Christian Rosenkreuz]] (C.R.C) – som skal ha levd på 1300-tallet, levde i hans egen levetid. «Christian Rosenkreuz er inkarnert igjen, i dag», skrev han.<ref name="Steiner2015_135"/>

Mens mange åndelige tradisjoner sporet sin opprinnelse langt tilbake i tid, hevdet Steiner at C.R.C levde her og nå, blant oss. I sin «tempel-legende» sa Steiner eksplisitt at C.R.C var en reinkarnasjon av apostelen Johannes, «den disippelen som Jesus elsket mest» ifølge [[Johannesevangeliet]] (Joh. 13,23. 19,26. 20,2. 21,7. 21,20.). Han var også [[Lasarus]], som Jesus vekket opp fra de døde. Ifølge Steiner blir han reinkarnert regelmessig, «vekket opp fra de døde» på Jorden, inntil [[Jesu gjenkomst]].<ref name="Steiner2015"/>

Vi kan forutsette at denne personligheten var «d.  M.». Steiner hevdet at å ha blitt innviet av C.R.C personlig, og at det dannet grunnlaget for hans egen [[antroposofi]].

Steiner hevdet at Jesu gjenkomst vil inntreffe på eterplanet og ikke være en fysisk hendelse. Mailänder's brev (som ble diktert for og skrevet av andre) har mange henvisninger til Kristus og hans tilbakekomst som en eterisk manifestasjon.<ref name="Bock2022"/>

Paracelsus hadde spådd i 1491 at Alias Artista, en forgjenger til [[Messias]], ville gjenfødes og fornye verden: ''«Qoud utilius Deus patefieri sinet, quod autem majoris momenti est, vulgo adhuc latet ustue ad Eliæ Artistæ adventum, quando is venerit»'' og ''«Hoc item verum est nihil est absconditum quod non sit retegendum; ideo, post me veniet cujus magnale nundum cicit qui multa revelabit»''.<ref name="Breger1984"/><ref name="Magnus1983"/>

Denne spådommen var velkjent blant medlemmer av Rosenkorsordenen. Rosenkorsmanifestene knyttet bevegelsens grunnleggelse til [[komet]]ene i 1603 og 1604. «Europa er gravid», sa de, og det ville fødes noe nytt som ville styrte det gamle. ''[[Fama Fraternitatis]]'' (1614) knyttet kometene til åpningen av graven til Christian Rosenkreuz.<ref name="Confraternity2022b"/>

''[[Confessio Fraternitatis]]'' (1615) sier i innledningen til kapittel VIII: «Gud har i sannhet allerede sendt budbringere som skal vitne om hans vilje. Som vitnesbyrd har noen nye stjerner kommet til syne i [[Slangebæreren|Serpentarius]] og [[Svanen|Cygnus]], noe som er mektige tegn på at et stort konsil vises frem for alle ting som menneskelig oppfinnsomhet oppdager. Gud påkaller sin skjulte kunnskap, og likeledes Boken av Naturen, som selv om den er åpen for alles øyne, bare kan leses av og bli forstått av noen svært få».<ref name="Confraternity2022"/>

Rudolf Steiner knyttet på samme måte fødselen av C.R.C. til tilsynekomsten av kometer:

{{sitat|Du kan godt forestille deg at når noe nytt, som et produkt av det kosmisk feminine, bryter inn i menneskehetens evolusjon, kan det forårsake tumulter som er åpenbare nok, men at folk foretrekker å ikke legge merke til det! Det er likevel mulig å gjøre folk bevisste om at visse hendelser i vår jordiske eksistens er forbundet med eksistensen til kometer. På samme måte som noe nytt, en gave fra kvinnen, kan komme inn i hverdagens travle støy til en familie, slik er det også med kometene. På samme måte som når et lite barn blir født, slik er det når en komet returnerer, at noe helt nytt blir skapt.|}}

Og her kommer ytterligere spekulasjoner inn. Mailänder hadde ordensnavnet «Johannes», og «snakket som Johannes». Mailänder's brev har mange henvisninger til Kristi tilbakekomst som en eterisk manifestasjon (liksom Steiner). Og Mailänder ble født 25. mars 1843. Dette var samme året som [[den store kometen fra 1843]] første gang ble oppdaget - nemlig den 5. februar 1843. <ref name="Steiner2015"/>