Redigerer Alkibiades (avsnitt)

===Slagene ved Abydos og Kyzikos===
[[Fil:Battle of Cyzicus.svg|thumb|Den athenske strategien ved Kyzikos. ''Venstre'': Alkibiades' lokkestyrke (blå) trekker den spartanske flåten (sort) ut til sjøs. ''Høyre'': Thrasybulos og Theramenes fører sine skvadroner inn bak spartanerne for å avskjære deres retrett mot Kyzikos, mens Alkibiades snur for å møte forfølgelsesstyrken.]]

Alkibiades ble kalt tilbake av «interimregimet» til ''De fem tusen'', styresmakten som etterfulgte ''De fire hundre'' i 411, men det er mest sannsynlig at han ventet til 407 før han faktisk returnerte til byen.<ref>Cartwright-Warner, ''A Historical Commentary on Thucydides'', 301.</ref> Plutark forteller oss at selv om hans tilbakekallelse allerede var satt i gang av [[Kritias]], en politisk alliert av ham, var Alkibiades fast bestemt på å komme tilbake i triumf. Mens dette helt sikkert var hans mål, var det igjen et middel til et sluttmål som var å unngå å bli stilt for retten når han dro hjem til Athen.

Den neste betydelige rollen han spilte i krigen inntraff i [[slaget ved Abydos]]. Alkibiades ble igjen ved Samos med en liten styrke mens Thrasybulos og Thrasyllos ledet den største delen av flåten til [[Hellespont]]. I denne perioden lyktes Alkibiades å skaffe penger fra [[Karia]] og naboområdet. Med disse midlene kunne han betale roere og begunstige seg blant dem. Etter den athenske seieren i [[slaget ved Kynossema|Kynossema]], samlet begge flåter alle sine skip som de hadde rundt omkring i Egeerhavet og forente seg for det som ville bli en avgjørende neste trefning. 

Mens Alkibiades fremdeles var på vei, braket de to flåtene sammen ved [[Abydos (Lilleasia)|Abydos]] hvor peloponneserne hadde satt opp sin hovedbase for flåten. Slaget var jevnt og varte i lang tid, men balansen tippet i Athens favør da Alkibiades seilte inn i Hellespont med 18 triremer. Den persiske satrapen [[Farnabazos]] som hadde erstattet Tissafernes som støttespiller for den peloponnesiske flåten, flyttet sin landarmé til kysten for å forsvare skipene og sjømennene som hadde strandet sine skip. Bare støtten fra den persiske arméen og mørkets frembrudd reddet den peloponnesiske flåten fra fullstendig ødeleggelse.<ref>Kagan, ''The Peloponnesian War'', 408</ref>

Kort tid etter slaget ankom Tissafernes Hellespont, og Alkibiades forlot flåten ved Sesotos for å møte ham. Han hadde med seg gaver og håpet igjen å få den persiske guvernøren over på sin side. Alkibiades hadde tydeligvis feilvurdert sin posisjon hos satrapen på det groveste, og han ble arrestert da han ankom. Han klarte å flykte og gjenopptok kommandoen innen en måned hadde gått. Men det var nå opplagt at han ikke hadde noen innflytelse hos perserne. Fra nå av ville hans autoritet være avhengig av hva han faktisk kunne oppnå fremfor hva han lovet å gjøre.

Etter et opphold på flere måneder hvor peloponneserne konstruerte nye skip og athenerne beleiret byer og samlet inn penger i Egeerhavet, fant det neste betydelige sjøslaget sted våren 410 ved [[Slaget ved Kyzikos|Kyzikos]]. Alkibiades hadde blitt tvunget til å flykte fra [[Sestos]] til [[Kardia]] for å beskytte sin lille flåte fra den gjenoppbygde peloponnesiske flåten. Så snart den athenske flåten var gjenforent der, førte dens kommandanter den til Kyzikos hvor athenerne hadde opplysninger som indikerte at Farnabazos og [[Mindaros]], kommandantene for den peloponnesiske flåten, sammen planla sitt neste trekk. Skjult av storm og mørke, nådde den samlede athenske styrken området uten å bli oppdaget av peloponneserne. Her satte athenerne sammen en plan for å trekke fienden inn i slag. Ifølge [[Diodorus Siculus]] rykket Alkibiades frem med en liten skvadron for å trekke spartanerne ut til slag, og etter han at hadde lurt Mindaros med dette, kom skvadronene til Thrasybulos og Theramenes og sluttet seg til ham ved å avskjære spartanernes retrettmuligheter.

Den spartanske flåten led tap mens de var på flukt og nådde kysten med athenerne i hælene. Alkibiades' styrker ledet den athenske forfølgelsen, gikk i land og forsøkte å trekke de spartanske skipene tilbake på sjøen. Peloponneserne kjempet for å hindre at deres skip ble tauet bort, og Farnabazos' tropper kom for å støtte dem.<ref>Xenophon, ''Hellenica'', 1.1.[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0206 17–23].</ref> Thrasybulos gikk i land med sin egen styrke for å midlertidig avlaste presset på Alkibiades og beordret imens [[Theramenes]] til å slutte seg til de athenske landstyrkene i nærheten for å forsterke sjømennene og marinesoldatene på stranden. 

Spartanerne og perserne ble overrumplet av ankomsten til flere styrker fra flere retninger, ble beseiret og drevet bort, og athenerne erobret alle de spartanske skipene som ikke var ødelagt. [[Hippokrates]], viseadmiral under Mindaros, sendte et brev til Sparta, men dette ble avskåret og tatt til Athen. Det lød som følger: «Skipene er gått tapt. Mindaros er død. Mennene sulter. Vi vet ikke hva vi skal gjøre.» Kort tid etterpå ba Sparta om fred, men deres appell ble til slutt avslått av athenerne.