Redigerer Alfonso X (avsnitt)

== Kultur og vitenskap ==
Kong Alfonso X utviklet en hoffkultur som oppmuntret til kosmopolitisk lærdom. Han fikk mange verker som tidligere var skrevet på [[arabisk]] og [[latin]] oversatt til Castillas morsmål kastiljansk ved sitt hoff. Alfonso «henvendte seg på morsmålet for den form av intellektuell engasjement som tidligere var ufattelig utenfor latin.»<ref>Márquez, Francisco (1995): «Vita: Alfonso X», ''Harvard Magazine'', Jan.-Feb.: 54</ref> Han er kreditert for å ha oppmuntret til omfattende skriftlig anvendelse av kastiljansk framfor latin som språket ved hoffet, kirkene, og i bøker og offisielle dokumenter. Oversettelser fra arabisk og klassiske dokumenter til morsmålet oppmuntret utviklingen av spansk vitenskap, litteratur og filosofi. Senere, antagelig sammenfallende med perioden 1256–1275 da han aspirerte til å bli tysk-romersk keiser fikk han en del av disse tekstene oversatt til latin.<ref name="springer">Samsón, Julio (2007): [http://islamsci.mcgill.ca/RASI/BEA/Alfonso_X_BEA.htm «Alfonso X»] i: Thomas Hockey et al., red.: ''The Biographical Encyclopedia of Astronomers'', Springer Reference. New York: Springer, s. 29-31</ref>

Hans intellektuelle samarbeidspartnere var en [[muslim]] som hadde konvertert til [[kristendom]]men, Bernardo el Arábigo, og åtte kristne hvorav fire av dem var spanjoler: Fernando de Toledo, Garci Pérez, Guillén Arremón d'Aspa, og Juan d'Aspa, og de fire andre var italienere: Johannes av Cremona, Johannes av Messina, Petrus de Regio, og Egidius Tebaldi av Parma. Den italienske gruppen synes å ha vært involvert hovedsakelig med oversettelser til latin. I tillegg var det en meget viktig gruppe av fem [[jøder]]: [[Yehuda ben Moshe]], [[Isaac ibn Sid]] (kalt for Rabiçag), Abraham Alfaquín, [[Samuel Ha-Leví Abulafia]], og en viss Mosheh. To av dem, Yehuda og Rabiçag, var særlig betydning, i særdeleshet som forfattere av ''[[Alfonsinske tabeller]]''.<ref name="springer"/>

Alfonsos hofflærdes skriftlige kastiljansk ble formet til et litterært språk ved å regulære syntaksen og ved lånord og definisjoner for konsepter som ikke tidligere hadde vært diskutert. I historieverket ''Estoria de España'' forsøkte de å bestemme hva som var historisk fakta fra [[krønike]]r, [[folkeminne]] og arabiske kilder. Mindre faktisk var ''La General Estoria'', en verdenshistorie med omfattende oversettelser fra [[Det gamle testamente]].<ref name="wise"/>

{{sitat|Alfonso ikke bare ledet sin kastiljanske renessanse, men var både opphavsmann og personlig deltaker i dens mangfoldige manifestasjoner. Heller ikke bare dukket han ned i de kulturelle aktiviteter som en estetiker ved å hengi seg til en grådig appetitt; ved disse aktivitetene bidro han til omforme samfunnet, til føre Castilla selv inn i hovedstrømmen av den høyere sivilisasjon og sette i bevegelse en prosess som ville skape et forent, utdannet, kunstnerisk, og religiøst folk. Visjonen her er like bemerkelsesverdig som det innebærer. Alfonso selv kan derfor bli sett på mer i hans mektige verker enn i hans rutinemessige politiske historie; selv hans portrett er flere ganger blitt avbildet realistisk.<ref name="kapittel1"/>}}

=== Astronomi ===
[[Fil:Alfons X - Agapit Vallmitjana.JPG|thumb|Statue av Alfonso X med en bok, vestibylen i Universitetet i Barcelona.]]
[[Fil:Calila y Dimna.jpg|thumb|right|Manuskriptet ''Calila e Dimna''.]]
Som intellektuell fikk Alfonso betydelig [[vitenskap]]elig berømmelse basert på hans tilskyndelse av [[astronomi]]en. Som fag omfattet astronomien også [[astrologi]] på denne tiden og [[Klaudios Ptolemaios|ptolemeisk kosmologi]] som var kjent av ham via araberne. Han omga seg hovedsakelig med jødiske lærde og oversettere som gjenga arabiske vitenskapelige tekster til kastiljansk i [[Toledo]]. Alfonsos betydning omfattet forberedelsen av de [[alfonsinske tabeller]], basert på kalkuleringene til [[Abū Ishāq Ibrāhīm al-Zarqālī|al-Zarqali]]. På grunn av dette arbeidet er månekrateret [[Alphonsus (månekrater)|Alphonsus]] oppkalt etter Alfonso.

Et berømt, men antagelig [[Apokryfer|apokryfisk]] sitat tilskrevet ham er at da han hørte om forklaringen til ekstremt kompliserte matematiske beregninger nødvendig for å demonstrere [[Klaudios Ptolemaios]]' teori om astronomi var: «Om den allmektige Herre hadde konsultert meg før han satte i gang en sådan skapelse, ville jeg ha anbefalt noe enklere.»<ref>Gingerich, Owen (1990): «Alfonso the Tenth as a Patron of Astronomy», s. 40 og 44n36. Gingerich sier at en form av dette påståtte sitatet ble nevnt (men avvist) så tidlig som 1500-tallet av historikeren Jerónimo de Zurita, og Soriano Viguera (1926) uttalte at «ingenting av dette kan bli funnet i Alfonsos skrifter.»</ref>

De alfonsinske tabeller representerer Alfonsos viktigste bidrag til astronomien, men er ikke uten problemer. Det eksisterer to forskjellige utgaver av verket, den ene er på kastiljansk og den andre på latin. Den kastiljansk teksten er skrevet mellom [[1263]] og [[1272]], to hundre år etter observasjonene til arabiske al-Zarqali, og Alfonso beordret byggingen av et [[observatorium]] med de nødvendige astronomiske instrumenter for å gjøre nye observasjoner i Toledo. Med unntak av tre [[måneformørkelse]]r er det vanskelig å sjekke påliteligheten i disse, men i den latinske utgaven er det nye parametre som kan være resultatet av de påståtte alfonsinske observasjonene.<ref name="springer"/>

=== Oversettelser ===
Fra begynnelsen av sitt styre ansatte Alfonso jødiske, kristne og muslimske lærde ved sitt hoff, hovedsakelig for hensikten å oversette bøker fra [[hebraisk]] og arabisk til latin og kastiljansk, og han insisterte selv ha å personlig tilsyn med oversettelsene. Denne gruppen av lærde utgjorde hans kongelige [[scriptorium]], kjent som [[Escuela de Traductores de Toledo]] («Toledoskolens oversettere»). Deres endelige utbytte var å fremme kastiljansk som lærd språk for både [[vitenskap]] og [[litteratur]], og etablerte grunnlaget for det nye spanske språket. Denne utviklede versjonen av kastiljansk språk ervervet seg også betydelig relevans i det kongelige kanselli hvor det erstattet latin, som fram til da hadde vært det språk som vanligvis ble benyttet for kongelig diplomati i Castilla og León.<ref>Valdeón Baruque, Julio (2003): ''Alfonso X: La forja de la España moderna''</ref> Alfonsos beslutning om oppgi latin som språk for oversettelser og benytte morsmålet kastiljansk fikk viktige konsekvenser for utviklingen av spansk. Ved at han insisterte på at tekstene skulle bli oversatt som ''llanos de entender'' («lette å forstå»),<ref>Hernando de Larramendi, Miguel (2000): ''La traducción de literatura árabe contemporánea''. Univ de Castilla La Mancha. ISBN 84-8427-050-5. s. 109</ref> sikret han seg at tekstene kunne nå et langt større lesende publikum, både i Spania og i andre europeiske land.

De første oversettelsene var kastiljanske oversjoner av dyrefabelen [[Panchatantra|''Kalila wa-Dimna'']],<ref>Wacks, David A. (2007): ''Framing Iberia: Maqamat and Frametales in Medieval Spain'', s. 86–128</ref> en bok som tilhører den litterære sjangeren av visdomslitteratur kalt for [[fyrstespeil]]: fortellinger og [[ordtak]] som hadde til hensikt å lære monarken i riktig, høvelig og effektiv ledelse.

Den fremste intellektuelle innsatsen til disse lærde var sentrert på astronomi og astrologi. Den tidligste perioden i Alfonsos styre sørget for oversettelse av utvalgte verker om [[magi]] (''Lapidario'', ''Picatrix'', ''Libro de las formas et las ymagenes''), alle oversatt av den jødiske lærde [[Yehuda ben Moshe]] (Yhuda Mosca i gammelspanske kildetekster). Disse var meget dekorerte manuskripter hvor kun ''Lapidario'' har i sin helhet blitt bevart og inneholdt det som man trodde var hemmelig kunnskap om magiske egenskaper til steiner og [[Amulett|talismaner]]. I tillegg til disse bøkene om astral magi, beordret Alfonso oversettelser av velkjente arabiske astrologiske kompendier, blant annet ''Libro de las cruzes'' og ''Libro conplido en los iudizios de las estrellas''. Den første av disse var, ironisk, oversatt fra latin (benyttet av blant annet [[vestgotere]] i [[Hispania|Iberia]]) til arabisk og deretter tilbake til kastiljanske og latin.<ref>Carroll, James (2002): ''Constantine's Sword: The Church and the Jews'', s. 327–328</ref> De fleste av tekstene som ble først oversatt på denne tiden har overlevd i kun et [[manuskript]] hver.

=== Krøniker og historie ===
[[Fil:Monument to Alfonso X El Sabio, La Puebla del Rio.JPG|thumb|Monument for Alfonso X i La Puebla del Río, [[Sevilla (provins)|provinsen Sevilla]].]]
Alfonso bestilte også samlinger med krøniker, fullført i 1264. Dette historieprosjektet søkte å etablere en generell historie og støttet seg på eldre krøniker, folkeminne og arabiske kilder. Det ble et betydelig bidrag til kastiljansk prosa, og et sterkt bidrag til å selvdefinere Alfonsos forstørrete Castilla. Prosjektet besto av to deler, en historie ned til hans fars styre, ''Crónica general de España'', i dag helst kalt for ''Primem crónicas general'' og den langt større med ambisjon om å være en verdenshistorie, ''Crónica general''.<ref name="kapittel1"/>

Dens verdenshistorie støttet seg på mange kilder, også oversettelser fra Det gamle testamente blandet med myter og fortellinger fra den klassiske verden, hovedsakelig fra [[oldtidens Egypt]], [[antikkens Hellas]] og [[Romerriket]]. Den ble imidlertid ufullført, og stoppet opp ved Kristus' fødsel.<ref>Procter, Evelyn S. (1951): ''Alfonso X of Castile: Patron of Literature and Learning''</ref> Dens fremste prestasjon ligger i dens oversettelser fra latin og til kastiljansk.<ref>Burns, Robert I. (1990): «Stupor Mundi: Alfonso X of Castile, the Learned»</ref> Alfonsos historieverker skilte seg ut fra forgjengerne ikke bare i bruk av morsmålet, men også ved å være opptatt av sosiale og kulturelle emner i tillegg til politisk historie. Igjen brakte Alfonso Castilla inn i den europeiske hovedstrømmen. Hans lærde gjennomsøkte og analyserte kildene, forhøyet den samtidige smaken og forsterket en før-nasjonal identitet som er et vitnemål om hans visjon om et nytt samfunn.<ref name="kapittel1"/>

Disse to ble grunnsteinene i spansk [[historiografi]], og ble meget populære, særlig fra 1500-tallet da det var en fornyet interesse for historie. Florián de Ocampo (død ca. 1558) utga en ny utgave, og [[Lorenzo de Sepúlveda]] (død ca. 1580) benyttet den som hovedkilde for sine populære [[Høvisk litteratur|romanser]]. Han skrev blant annet en rekke høviske fortellinger med Alfonso X som helten.<ref>Llavador, Rafael Beltrán (2000): [https://books.google.no/books?id=3F2do9wZ4QUC&pg=PA123&lpg=PA123&dq=Lorenzo+de+Sep%C3%BAlveda+%2B+Cr%C3%B3nica+general&source=bl&ots=fnEgmTlET6&sig=r3OvRsYmbO8ITOwp6eWrZnZSUgQ&hl=no&sa=X&ei=565XVaO-OIH7ygO8hYGQAw&ved=0CBkQ6AEwAQ#v=onepage&q=Lorenzo%20de%20Sep%C3%BAlveda%20%2B%20Cr%C3%B3nica%20general&f=false ''Historia, reescritura y pervivencia del romancero''], Universitat de València, s. 123</ref>

=== Musikk ===
Alfons X bestilte eller var selv med på komponerte mange musikkverk i løpet av sitt liv. Disse verkene omfattet blant annet ''Cantigas d'escarnio e maldicer'' og den store samlingen ''[[Cantigas de Santa Maria]]'' («Sanger til Jomfru Maria»), som var skrevet på [[galisisk-portugisisk]] og er blant hans viktigste verk. Disse verkene er en av de største samlingene av [[monofoni]]ske sanger på morsmålet som har blitt bevart fra [[middelalderen]]. De består av 420 dikt med musikalsk notasjon. Diktene omhandler stort sett [[mirakel|mirakler]] tilskrevet [[jomfru Maria]].

=== Leker ===
[[Fil:Alfonso-LJ-27V.jpg|thumb|right|[[Sjakk]]problem #35, fra ''Libro de los juegos'']]
Alfonso fikk også oversatt ''Libro de ajedrez, dados, y tablas'' (''[[Libro de los Juegos]]''; «Boken med leker») oversatt til kastiljansk fra arabisk og fikk lagt til illustrasjoner som hadde til hensikt å perfeksjonere verket som ble fullført antagelig i 1283.<ref>Musser Golladay, Sonja (2007): «''Los Libros de Acedrex Dados E Tablas'': Historical, Artistic and Metaphysical Dimensions of Alfonso X’s Book of Games», s. 31. Musser Golladay er ikke den første som hevder at den ble fullført i 1283, den informasjonen som er satt sammen i hennes avhandlig samler og befester den forskning som angår begynnelsen og fullførelsen av ''Libro de Juegos''.</ref>

''Libro de los juegos'' er et av de viktigste dokumenter for forskningen på [[brettspill]]enes historie. Det eneste kjente originalen til denne boken er oppbevart i biblioteket til klosteret [[San Lorenzo de El Escorial]] i nærheten av [[Madrid]]. Denne boken er innbundet i saueskinn og er 40&nbsp;cm høy og 28&nbsp;cm bred.<ref>Wollesen, Jens T. (1990): «''Sub specie ludi...'': Text and Images in Alfonso El Sabio's Libro de Acedrex, Dados e Tablas» i: ''Zeitschrift für Kunstgeschichte'' '''53''' (3), s. 277–308.</ref> En kopi fra 1334 er oppbevart i biblioteket til Real Academia de la Historia, det kongelige spanske akademi for historie i Madrid.
{{-}}