Redigerer Aineias (avsnitt)

== Slekt og legendariske etterkommere ==
[[Fil:B. PINELLI, Enea e il Tevere.jpg|thumb|right| Aineias og guden [[Tiberen|Tiberinus]], tegning av [[Bartolomeo Pinelli]].]]
Aineias hadde et omfattende slektstre. Hans amme var [[Kaieta]], og han er far til Askanios med Kreousa, og av Silvius med Lavinia. Askanios, eller på latin Ascanius, var også kjent som Iulus (eller Julius), grunnla [[Alba Longa]], en oldtidsby i Latium,<ref> Guralnik, David B, red. (1986): «Alba Longa» i: ''Webster's New World Dictionary of the American Language'' (2. utg.). New York, NY: Prentice Hall Press. ISBN 0-671-41811-4, ISBN 0-671-47035-3.</ref> og var den første i en lang rekke av konger. I henhold til mytologien som ble skissert av Vergil i ''Æneiden'', var [[Romulus og Remus]] begge etterkommere av Aineias gjennom deres mor [[Rea Silvia]] (og med ingen mindre enn guden [[Mars (gud)|Mars]] som far), noe som gjorde Aineias til stamfar til det romerske folk. En del tidlige kilder kaller ham for deres far eller deres bestefar,<ref>Plutark: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Romulus*.html «The Life of Romulus»], ''The Parallel Lives''</ref> men i betraktning til den generelt aksepterte dateringen av Trojas fall til rundt 1184 f.Kr. og grunnleggelsen av Roma til 753 f.Kr., synes dette lite trolig. [[Julia (gens)|''Gens Julia'']], en [[patrisier]]familien Julia i Roma, hevdet å komme fra Alba Longa og nedstamme direkte fra Ascanius. Blant de fremste i denne familien var [[Julius Cæsar]] og [[Augustus]], og som da også nedstammet fra [[Venus (gudinne)|Venus]] og således hadde guddommelig opphav. 

Via denne Julius-familien hevdet også palemonidene, storhertugene i [[Litauen]] og [[Rutenia]], å nedstamme fra Aineias. Denne legenden oppsto på [[1400-tallet|1400-]] eller [[1500-tallet]] som «bevis» på litauerne og storhertugdømmet var romersk opprinnelse, hovedsakelig for hevde seg i [[propaganda]]krigen mot naboen, [[Kongedømmet Polen (1385–1569)|kongeriket Polen]].<ref> Rowell, S. C. (1994): ''Lithuania Ascending: A Pagan Empire Within East-Central Europe, 1295-1345''. Cambridge Studies in Medieval Life and Thought: Fourth Series. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-45011-9. s. 41</ref> Ettersom det var prestisje å nedstamme fra Troja fikk også de mytiske kongene i [[Storbritannia (øy)|Britannia]] (dagens [[England]]) deres slekt sporet tilbake til en stamfar som var en sønnesønn eller sønnesønns sønn av Aineias: [[Brutus trojaneren]]. Denne legenden opptrer først i ''[[Historia Britonum]]'', en tekstsamling fra 800-tallet, men den er best kjent fra den mytiske fortellingen som ble gitt av [[Geoffrey av Monmouth]] i hans ''[[Historia Regum Britanniae]]''. De fleste av disse slektslistene er fiktive og fantasifulle uten historisk realitet.<ref> Summerfield, Thea (2011): «Filling the Gap: Brutus in the Historia Brittonum, Anglo-Saxon Chronicle MS F, and Geoffrey of Monmouth» i: Dresvina, Juliana and Sparks, Nicholas (red.): ''The Medieval Chronicle VII'', Rodopi, Amsterdam/New York, , s. 85-102</ref>