Redigerer Afrodite (avsnitt)

=== Fødsel ===
[[Fil:Sandro_Botticelli_-_La_nascita_di_Venere_-_Google_Art_Project_-_edited.jpg|left|thumb|upright=1.5|''[[Venus’ fødsel]]'' (ca. 1485) av[[Sandro Botticelli]],<ref> Ames-Lewis (2000), s. 194.</ref> [[Uffizi]], [[Firenze]]]]

Det ble vanligvis sagt at Afrodite ble født i nærheten av hennes religiøse hovedsenter [[Páfos]] på øya [[Kypros]], og det er derfor hun noen ganger kalles «kypriotisk», spesielt i de poetiske verkene til [[Sapfo]]. Helligdommen til Afrodite ''Pafia'', som markerte hennes fødested, var et [[pilegrim]]ssted i den antikke verden i flere århundrer.<ref>[https://web.archive.org/web/20060511202815/http://www.ashmol.ox.ac.uk/ash/amps/cyprus/AncCyp-Aph-02.html «Aphrodite, Female Figurines and Cyprus: The temple of Aphrodite»], ''Ancient Cypros''. Arkivert fra [http://www.ashmol.ox.ac.uk/ash/amps/cyprus/AncCyp-Aph-02.html originalen] 11. mai 2006</ref> Andre versjoner av myten hennes har henne født nær øya [[Kythira]], derav et annet av hennes navn, «Kytherea».<ref>Homer: ''Odysseen'', viii. 288; Herodotos [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D105 i. 105]; Pausanias [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160%3Abook%3D3%3Achapter%3D25%3Asection%3D1 iii. 23. § 1]; [[Anakreon]] v. 9; [[Horats|Horatius]]: ''Carmina'' i. 4. 5.</ref> Kythira var et stoppested for handel og kultur mellom [[Kreta]] og [[Peloponnes]],<ref> Cyrino (2010), s. 21.</ref> og det kan være slik at disse historiene er de forhistoriske sporene etter migrasjonen av Afrodites kult fra Midtøsten til [[Hellas|det greske fastlandet]].<ref> Cyrino (2010), s. 20–21.</ref>

[[Fil:Atuell en forma d'Afrodita en una petxina, Àtica, necròpolis de Fanagoria, pinínsula de Taman. Primer quart del segle IV aC, ceràmica.JPG|thumb|Keramisk beholder i form av Afrodite innelukket i et skjell. Attika, 1. kvartal av 300-tallet f.Kr. [[Eremitasjen]], [[St. Petersburg]].]]
[[Fil:Aphrodites Rock.jpg|thumb|''Petra tou Romiou'', også kalt Afrodites klippe, gudinnens legendariske fødested på [[Páfos (distrikt)|Pafos]], Kypros.]]
I henhold til den versjonen av hennes fødsel som ble fortalt av [[Hesiod]] i ''[[Theogonien]]'',<ref> Hesiod: ''Theogonien'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0130%3Acard%3D173 191–192].</ref><ref name="Kerényi_69"> Kerényi (1951), s. 69.</ref>kuttet [[Kronos]] av kjønnsorganene til [[Uranos]] og kastet dem bak seg og i havet.<ref name="Graves_37"> Graves (1960), s. 37.</ref><ref> Cyrino (2010), s. 13–14.</ref>Skummet fra kjønnsorganene hans ga opphav til Afrodite<ref name="Cyrino_14"/> (derav navnet hennes, som Hesiod tolket som «av skummet»),<ref name="Cyrino_14"/> mens [[Erinyer|erinyene]] ([[giganter]]) og meliadene ([[Nymfe (mytologi)|nymfer]]) også ble skapt fra dråpene til Uranos’ blod.<ref name="Kerényi_69"/><ref name="Graves_37"/> Hesiod uttalte at kjønnsorganene «ble båret over havet i lang tid, og hvitt skum oppsto fra det udødelige kjøttet; med det vokste en jente». Etter at Afrodite ble født fra havskummet, skyllet hun opp på land i nærvær av de andre gudene. Hesiods beretning om Afrodites fødsel etter Uranos’ kastrering er sannsynligvis påvirket og avledet fra The ''Sangen til Kumarbi'',<ref name="Cyrino_29"> Cyrino (2010), s. 29.</ref><ref name="Puhvel_25"> Puhvel (1987), s. 25.</ref> et [[Hettittene|hettittisk]] [[Epos|episk]] dikt fra oldtiden der guden [[Kumarbi]] styrtet sin far [[An (gud)|Anu]], himmelens gud, og beit av ham kjønnsorganene hans, noe som gjorde ham selv gravid og deretter fødte Anus barn, som omfattet Ishtar og hennes bror [[Tarhund]], den hettittiske stormguden.<ref name="Cyrino_29"/><ref name="Puhvel_25"/>

I ''[[Iliaden]]'' [100] beskrives Afrodite som datteren til [[Zevs]] og [[Dione (mytologi)|Dione]].<ref name="Cyrino_14"/> Diones navn ser ut til å være et feminint slektskap til ''Dios'' og ''Dion'',<ref name="Cyrino_14"/> som er skråformer av navnet Zevs.<ref name="Cyrino_14"/> Zevs og Dione delte en kult ved [[oraklet i Dodona]] i det nordvestlige Hellas.<ref name="Cyrino_14"/> I ''[[Theogonien]]'' beskrev Hesiod Dione som en [[Okeanidene|oseanid]],<ref> Cyrino (2010), s. 14–15.</ref> men den langt senere [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Apollodorus]] gjorde henne til den trettende [[Titaner|titanen]], barnet til [[Gaia]] og Uranos.<ref>Apollodorus, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D1%3Achapter%3D1%3Asection%3D3 1.1.3]</ref>