Redigerer Adolf Eichmann (avsnitt)

=== Reisen til Palestina ===
Høsten 1937 ble Eichmann sendt til Palestinamandatet sammen med sin overordnede, [[Herbert Hagen]], for å vurdere mulighetene for en massiv utvandring av jøder fra Tyskland til Palestina. Eichmann hadde i februar-mars 1937 møte med den jødiske paramilitære organisasjonen [[Haganah]]s utsending, Feival Polkes, som var på besøk i Berlin og hadde flere besøk med representanter for SD. Polkes inviterte Eichmann og Herbert Hagen til Palestina. Den tyske planen var blant annet å styre strømmen av jødiske utvandrere til Palestina slik at de kunne hjelpe Haganah å skape en jødisk majoritet der. Eichmann og Hagen fikk visum til Palestina basert på falske pressekort. De ankom [[Haifa]] i oktober 1937 og besøkte der en [[kibbutz]] sammen med Haganahs representant. Eichmann og Hagen ble hele tiden holdt under oppsikt av britiske agenter og utvist etter 48 timer av britiske myndigheter. Eichmann reiste da videre til [[Kairo]], men fikk heller ikke der fornyet innreise til Palestina.<ref name="Hagtvet2000" /><ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=EICHMANN IN CAIRO: THE EICHMANN AFFAIR IN NASSER'S EGYPT|publikasjon=The Arab Studies Journal|url=http://www.jstor.org/stable/23265834|dato=2012|forfattere=|fornavn=Gilbert|etternavn=Achcar|via=|serie=1|bind=20|hefte=|sider=74–103|issn=1083-4753|besøksdato=2020-04-12|sitat=Fomenting anti-Jewish feelings among Arabs in Palestine would have been counter to SD policy, which was in 1937 to encourage the immigration of German Jews into Palestine and to work closely with Zionist organizations for that purpose. In other words, Eichmann's attempt at visiting Palestine was not aimed at supporting the Arab rebellion. On the contrary, his visit was undertaken at the invitation of a former Haganah agent whom he met in Berlin, and coordinated with him. During his interrogation by the Israeli police, Eichmann confirmed these facts.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Secret Contacts: Zionism and Nazi Germany, 1933-1941|publikasjon=Journal of Palestine Studies|doi=10.2307/2536016|url=https://online.ucpress.edu/jps/article-abstract/5/3-4/54/2094/The-Secret-Contacts-Zionism-and-Nazi-Germany-1933?redirectedFrom=fulltext|dato=1976-04-01|fornavn=Klaus|etternavn=Polkehn|serie=3-4|språk=en|bind=5|sider=54–82|issn=0377-919X|besøksdato=2021-06-04}}</ref> 

I Kairo, hvor de var i fire uker, møtte de Feival Polkes, en agent for [[Haganah]], og diskuterte [[sionisme]]ns planer om en jødisk stat og mulig tysk hjelp til å gjennomføre en jødisk utvandring fra Europa. Det ble opprettet forbindelser med en representant for [[Haj Amin al-Husseini]]. Eichmann hadde kontakt med al-Husseini på slutten av andre verdenskrig, blant annet gjennom møter i Tyskland.<ref>Rubenstein, R. L. (2010). ''Jihad and genocide'' (Vol. 1). Rowman & Littlefield, s. 88.</ref><ref name="Poliakov" />{{Sfn|Reynolds|1961|p=72-78}} Polkes hadde tidligere besøkt SD i Berlin og Polkes håpet gjennom samarbeidet med SD å få våpen som kunne brukes mot den britiske okkupasjonsmakten i Palestina.<ref name="Laqueur" /> 

Sionistene og Eichmann hadde felles interesse i å få til mest mulig utvandring til Palestina.<ref name="Laqueur" /> Eichmann bekreftet i avhør før rettssaken mot han i 1962 at formålet med reisen til Palestina var, i samarbeid med sionistorganisasjonene, å legge til rette for at jøder kunne utvandre til Palestina. Utvandring var på den tiden nazistenes hovedstrategi overfor jødene i Tyskland.<ref name="Hagtvet2000" /><ref name=":2" /> Hans egentlige formål med reisen ble tonet ned av påtalemakten i rettssaken i Jerusalem.<ref name=":2" /> Et mål med reisen var også å opprettet forbindelser med [[Haj Amin al-Husseini]], [[stormufti]] av Jerusalem, men noe slikt møte fant ikke sted ifølge dommen mot Eichmann i 1961.<ref>{{Kilde www|url=https://www.asser.nl/upload/documents/DomCLIC/Docs/NLP/Israel/Eichmann_Judgement_11-12-1961.pdf|tittel=IN THE DISTRICT COURT OF JERUSALEM Criminal Case No. 40/61|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=Mention has previously been made that during this journey he was going to meet the Mufti, Hajj Amin al-Husseini, in Palestine, but at the time the meeting did not take place.}}</ref> Ifølge den tyske historikeren Bettina Stangneth er det bare spekulasjoner at Eichmann planla å møte stormuftien i Palestina.<ref name=":1">Stangneth, B. (2014). ''Eichmann before Jerusalem: The unexamined life of a mass murderer''. Random house, s. 42.</ref> 

I den tiden Eichmann var i Palestina (1936–1939) pågikk et [[Det store opprøret 1936–1939|arabisk-palestinsk opprør mot det britiske styret]]. Opprørerne krevde uavhengighet og stans i den jødiske innvandringen med sikte på å skape et land for jødene. Opprøret skapte usikkerhet om jødenes situasjon i Palestina.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Repression and Rebellion: Britain's Response to the Arab Revolt in Palestine of 1936–39|publikasjon=The Journal of Imperial and Commonwealth History|doi=10.1080/03086530801889350|url=https://doi.org/10.1080/03086530801889350|dato=2008-03-01|forfattere=|fornavn=Jacob|etternavn=Norris|via=|serie=1|bind=36|hefte=|sider=25–45|issn=0308-6534|besøksdato=2020-04-12|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Banality of Brutality: British Armed Forces and the Repression of the Arab Revolt in Palestine, 1936–39|publikasjon=The English Historical Review|doi=10.1093/ehr/cep002|url=https://academic.oup.com/ehr/article/CXXIV/507/313/465867|dato=2009-04-01|forfattere=|fornavn=Matthew|etternavn=Hughes|via=|serie=507|språk=en|bind=CXXIV|hefte=|sider=313–354|issn=0013-8266|besøksdato=2020-04-12|sitat=EMBODIED in the documentation by which Britain accepted the League of Nations mandate for Palestine in 1922 were clauses facilitating Jewish immigration to the country. The Palestinians were hostile to Jewish immigration and settlement, resulting in recurring bouts of violence in the 1920s and early 1930s as the Arabs attacked Jewish settlers and the British authorities. Jewish immigration peaked in 1936, the year in which the Palestinians began a full-scale, nation-wide revolt.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Politics of the Arab Rebellion in Palestine 1936-39|publikasjon=Middle Eastern Studies|url=http://www.jstor.org/stable/4282565|dato=1975|forfattere=|fornavn=Tom|etternavn=Bowden|via=|serie=2|bind=11|hefte=|sider=147–174|issn=0026-3206|besøksdato=2020-04-12|sitat=Militarily the revolt could not hope to defeat the mandate Government. Lacking overall political direction; given the British commitment to the Balfour Declaration, and above all the most determined and thorough pioneering of the various Aliyahs, it had few chances of political success. What it did achieve was delay and a promise of curtailment of official Jewish immigration-largely as a result of Foreign Office fears that the Moslems of India and the whole of the Middle East would revolt on the eve of the European War of 1939.}}</ref>