Redigerer 243 Ida (avsnitt)

== Sammensetning ==
Ida ble klassifisert som en [[S-type-asteroide]] basert på likheten mellom refleksjonspekteret med lignende asteroider.{{Sfn|Wilson|Keil|Love|1999|s=479}} S-typene kan ha samme sammensetning som stein-jern-meteoritter eller [[ordinær kondritt]]-meteoritter (OC).{{Sfn|Wilson|Keil|Love|1999|s=479}} Sammensetningen av det indre har ikke blitt analysert direkte, men basert på endringer i overflatefargen og tettheten på 2,27–3,10&nbsp;g/cm³, antas den å være lignende OC-materiale.{{Sfn|Wilson|Keil|Love|1999|s=480}}{{Sfn|Chapman|1995|s=496}} OC-meteoritter inneholder varierte mengder av silikatene [[olivin]] og [[pyroksen]], [[jern]] og [[feltspat]].{{Efn
 |name="sitat3"
 |Sitat: «Kondritten faller naturlig inn i fem klasser av sammensetning, hvorav tre har svært likt mineralinnhold, men ulike andeler av metall og silikater. Alle tre inneholder rikelig med jern i tre ulike former (jernholdig jernoksid i silikater, metallisk jern og jernsulfid), vanligvis med nok forekomster av alle tre til å bli klassifisert som mulig malm. Alle tre inneholder feltspat (et silikat av kalsium, natrium og kalium), pyroksen (silikater med et silisiumatom for hvert atom av magnesium, jern eller kalsium), olivin (silikater med to jern- eller magnesiumatomer hvor hvert silisiumatom), metallisk jern og jernsulfid (mineralet troilitt). Disse tre klassene, samlet kalt ordinær kondritt, inneholder helt forskjellige mengder metall.»&nbsp;{{Harv|Lewis|1996|s=89}}
}}{{Sfn|Lewis|1996|s=89}} ''Galileo'' oppdaget olivin og pyroksen,{{Sfn|Holm|Jones|1994}} og mineralinnholdet synes å være homogent gjennom i hele sitt omfang. ''Galileo'' fant minimale variasjoner på overflaten, og asteroidens spinn indikerer en jevn tetthet.{{Sfn|Thomas|Prockter|2004|s=21}}{{Sfn|Sullivan|Greeley|Pappalardo|Asphaug|1996|s=135}} Antatt at sammensetningen er lik OC-meteoritter, som har en tetthet på 3,48–3,68&nbsp;g/cm³, vil [[porøsitet]]en være på 11–42 %.{{Sfn|Wilson|Keil|Love|1999|s=480}}

Det er sannsynlig at et lag av bruddstein etter nedslag, kalt ''megaregolitt'', strekker seg mellom et par hundre meter og noen få kilometer under overflaten. Noe stein i kjernen kan også ha blitt oppsprukket under de store kratrene Mammoth, Lascaux og Undara.{{Sfn|Sullivan|Greeley|Pappalardo|Asphaug|1996|s=135}}