Redigerer Ørland (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Trondheims fjord.JPG|thumb|[[Trondheimsfjorden]]s munning, med [[Garten]] og [[Grande]] til venstre]]
[[Fil:Austrattborgen.jpg|thumb|[[Austråttborgen]] ved [[Trondheimsfjorden]] er en unik norsk herregård]]
Ørlands kommunehistorie er lang og omskiftelig. Den Ørland kommune som ble opprettet i 1837, omfattet langt på vei det samme området som dagens kommune. Forskjellene er at Agdenes sør for Trondheimsfjorden og den sørøstre delen av [[Stjørna]] kommune var en del av Ørland, mens [[Jøssund]] sogn i nord tilhørte [[Åfjord]] prestegjeld og kommune. 

Den første versjonen av Ørland kommune ble delt i Ørland og [[Bjugn]] i 1857.<ref>Morten Olsen Haugen {{SNL}}</ref> Delingen omfattet både prestegjeldet og kommunen. [[Agdenes]] ble egen kommune i 1896, mens Bjugn kommune ble delt i tre i 1899: Bjugn, [[Nes (Bjugn)|Nes]] og [[Stjørna]]. En utvidet Bjugn kommune ble opprettet i 1964 med en litt annen sammensetning enn før 1899, basert på Schei-kommisjonens premisss om landbasert ferdsel. Den nye besto av Bjugn, Nes, den nordvestlige del av Stjørna og Jøssund. Denne Bjugn kommune ble i 2020 slått sammen med den arealfattige Ørland kommune som hadde hatt samme grenser fra 1896 til 2019.
=== Før 1900 ===
Utgravninger - sist av flere langhus på Reksterberget, Hovde - har vist at Ørland må ha vært noe av et regionsenter allerede i [[jernalderen]]. Et av langhusene har en spesiell bygningsstruktur som kan ha hatt en rolle i maktutøvelse, som tollbod eller tingsted.<ref>Geir Grønnesby «Eldre jernalders hus og hall på Hovde i Trøndelag» I: ''Viking'', 1999. Geir Grønnesby «Langhus fra eldre jernalder på Hovde» I: [[Fosen historielag|''Årbok for Fosen'']] 2000.</ref> En bygdeborg fra [[folkevandringstiden]] (ca. år 500) ligger på [[Borgklinten]], øst for Ottersbo og Austrått. Med sin beliggenhet ved Trondheimsfjordens munning, må Ørland har vært et egnet sted for en som ville utøve makt, eller kontrollere handel.

Herresetet [[Austråttborgen]] er kommunens fremste minnesmerke. Aktiviteten her er kjent tilbake til rundt år 1000. Det har vært kongsgård / herregård på Austrått siden ca. år 1000, og flere kjente personer er knyttet til stedet. I tiden rundt [[slaget ved Stiklestad|slaget på Stiklestad]] satt [[Finn Arnesson]] på Austrått. Hans hustru Bergljot var brordatter av [[Olav den hellige]] og [[Harald Hardråde]]. Finns datter [[Ingebjørg Finnsdatter|Ingebjørg]] ble jarlehustru på [[Orknøyene]]. [[Inger Ottesdotter Rømer|Fru Inger til Austrått]] (1473–1555) og [[Ove Bjelke]] (1611–1674) er knyttet til Austråttborgen. Ove Bjelke utformet borgen slik den står i dag – en herregård med sans for symmetri og maktsymboler. Anlegget ble bygget rundt en middelalderkirke, og sto ferdig ca. 1656. Borgen brant i [[1916]], og var ferdig restaurert i 1961.

[[Storfosen gods]] har også en lang historie, og er kjent fra 1100-tallet. Her var kongsgård på 1300-tallet, og gården var siden i ca. 300 år en del av landegodset til Austråtts herskere. På eiendommen finnes blant annet ruiner etter et kapell fra 1300-tallet. [[Uthaugsgården]], som fra 1829 ble eid av Lundslekten, utviklet seg gjennom 1800-tallet til å bli et fullassortert handelshus, med handel, fiskeomsetning, gjestgiveri, posthus, [[Telegrafverket#Telegraf|telegraf]] og dampskipsekspedisjon. Stedet er i dag museum. Øygruppa og eiendommen [[Tarva]] tilhører Uthaugsgården inntil det ble overdratt til svigersønnen [[Johan Andreas Johansen]] i 1891.

På samme tid var Ørland senter for et stort kystdistrikt, med [[sorenskriver]] og [[fogd|fut]]. [[Fosen fogderi]] og [[Fosen tingrett|Fosen sorenskriverembete]] rakk fra Hemne til Osen, med øyene utenfor. 

Ørlendingene har i generasjoner livnært seg som kystbønder, med veksling mellom jordbruk, heimefiske og fjernere fiskebanker. Ørland meieri, etablert 1878, ble nedlagt i 2011.<ref>Bakken, Johan (red.). ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062806007 Meieridrift, 125 år, Ørland: 15. juni 1878–15. juni 2003]''. 2003. ISBN 82-996641-0-1.</ref>  Tidligere hadde det vært meierier i Bjugn (Furunes, 1989-1977), Beian (1897-1911), Hellem (1899-1963), Lysøysund (1899-1916), Uthaug (1894-1920), og Vallersund (1891-1917).<ref>Morten Haugen. «Meierier og meierihistorier i Fosen» I: ''Årbok for Fosen'', 2011.</ref> Ørland har hatt kornmølle så langt tilbake man finner kilder, sildoljefabrikk i Lysøysund fra 1910 og i senere tid også fiskeoppdrett og fiskeforedlingsindustri.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Valmot, Odd | utgivelsesår = 1953 | tittel = A/S Lysøsund sildolje & kraftforfabrik | forlag = [Selskapet] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020908166 | side = }}</ref>
=== Etter 1900 ===
På 1900-tallet opplevde Ørland flere faser av endringer. Den tyske okkupasjonen ga jobbetid, og en flyplass som i første omgang førte til en grunnleggende landskapsforandring. Flere fangeleirer, blant annet [[Austråttleiren]] og leirer på Uthaug og Hovde ga befolkningen sterke inntrykk, og førte i etterkrigstiden til etablering av [[Partisanmarsjen]] og at Fosen i sin tid var et kjerneområde for [[Norsk-jugoslavisk samband]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Asbjørn Øksendal]] | utgivelsesår = 1969 | tittel = Når nøden er størst | forlag = Nordenfjeldske | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071504007 | side = }}</ref><ref>''Partisanmarsjen = Partizanski marj''. Redigert av Ragnar Jenssen, mfl. 1982. 48 sider, parallell norsk og jugoslavisk tekst</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Andersen, Arnt Tore | utgivelsesår = 1997 | tittel = Krigstid og fangeliv på Ørland 1940-45| forlag = Saga T.S.T. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061408000 | side = }}</ref><ref name=hovd>Rune Hovd mfl. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011080906049 Ørland hovedflystasjon: okkupasjon – kald krig – ny tid – lokalsamfunn]''. 2004. ISBN 82-303-0182-4.</ref> Etter krigen ble flyplassen gjenåpnet som [[NATO]]-anlegg i 1954. I og med denne etableringen ble Luftforsvaret også en svært aktuell jobbmulighet og karrierevei for ørlendingene. I dag er [[Ørland flystasjon]] Fosens største arbeidsplass. Militæret fører med seg godt utdannede ektefeller, og gir Ørland god dekning innenfor kvinneyrker som lærer og sykepleier.<ref name=hovd/><ref>{{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1994 | tittel = Norsk militært tidsskrift| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015011980059_005 | side =13-15 | forfatter =Tor Einar Ophaug | artikkel = Etableringen av Ørland hovedflystasjon og reaksjonene i lokalsamfunnet  }}</ref>

Ørland hadde meieriskole fra 1894 til 2001.<ref>Vidar Bakken og Ole Chr. Hov. ''Ørland meieriskole 100 år 1894–1994: jubileumsskrift''.  1994. ISBN 82-993120-0-0.</ref> [[Fosen videregående skole]] ble etablert i 2000 med utgangspunkt i en Ørland husmorskole fra 1923 og Ørland yrkesskole fra 1960 og Fosen Gymnas fra 1967.<ref>[[Alf Bjørkum]]. ''Ørland videregående skole: 25 år 1960–1985''. Brekstad, 1985.</ref><ref>Birger Steiro. ''Historien om Fosen videregående skole : 1967-2000''. Bjugn, 2000 ISBN 82-8024-000-4</ref> Skolene ble samlet i 2007 i et utvidet skoleanlegg i [[Bjugn (tettsted)|Bjugn]].

Utviklingen i kommunikasjon og bedret samferdsel, og endringene i Luftforsvarets arbeidsoppgaver, har gjort Ørland til en pendlerkommune, både til og fra.<ref>Kilde for tall om pendling er [http://www.ssb.no/fob/kommunehefte/1621/fob_1621_tabeller.pdf Folke- og boligtellingen 2001], pendlingen til/fra Trondheim har tiltatt etter 2001.</ref> [[Kystekspressen]] ble i 2007 utvidet fra 4 til 6 daglige avganger hver vei, med en egen pendlerrute til/fra Trondheim. Flere forsvarsfamilier bor utenfor kommunen, mens den forsvarsansatte tjenestegjør i perioder. Mange bor i Ørland/Bjugn og dagpendler til jobb eller studier i Trondheim, og pendling til Ørland er også økende. Nabokommunene Bjugn og Ørland utgjør ett felles arbeidsmarked og en felles fritidsarena, og det er utstrakt «pendling» over kommunegrensa.