Redigerer Økosystemtjenester (avsnitt)

=== Reguleringstjenester ===
[[Fil:Upland_bog_which_forms_the_official_source_of_the_Severn_-_geograph.org.uk_-_1126228.jpg|mini|[[Myr]] i [[Wales]], som danner kilden til [[Severn|elven Severn]]. Myr binder karbon, holder tilbake vann og reduserer dermed [[flom]]risikoen, samt vannrensing.]]

Reguleringstjenester er goder som oppnås ved regulering av økosystemprosesser, disse er:{{sfn|Sarukhán|Whyte|2005|p=40}}
* Rensing av [[Vannrensing|vann]] og [[Luftforurensning|luft]]
* Karbonbinding og [[klima]]regulering
* Flomregulering og tilførsel av [[grunnvann]]
* Erosjonsregulering, ved at vegetasjonsdekket spiller en stor rolle for å bevare [[jordsmonn]] og forebygge jordskred
* [[Forråtnelse|Avfallsdekomponering]] og [[detoksifisering]]
* [[Predasjon]] regulering av byttedyrbestander
* Naturlig regulering av [[skadedyr]] og [[sykdom]]sbekjempelse
* [[Pollinering]], det vil si at insekter bestøver planter
* Forstyrrelsesregulering, det vil si flomsikring og beskyttelse av kystnære områder mot ekstremvær og bølger.

==== Vannrensing ====
Et eksempel på vannrensing som en økosystemtjeneste er fra [[New York|New York City]], hvor kvaliteten på drikkevannet hadde falt under gjeldende nasjonale standarder. På grunn av dette valgte myndighetene å restaurere det forurensede Catskill Watershed, som tidligere ga byen rent drikkevann basert på naturlig vannrensing (som en økosystemtjeneste). Da tilførselen av kloakk og plantevernmidler til [[nedbørsfelt]]et for området ble redusert, gjenoppstod de naturlige prosessene som [[Kjemisk absorpsjon|jordabsorpsjon]] og filtrering av kjemikalier. I tillegg til naturlig resirkulering via rotsystemer og [[Mikroorganisme|jordmikroorganismer]]. Dermed ble [[vannkvalitet]]en forbedret slik at det oppfylte myndighetenes standarder. Kostnaden for denne investeringen i naturkapital ble estimert til 1–1,5 milliarder amerikanske dollar, noe som sto i stor kontrast til de anslåtte kostnadene på 6–8 milliarder dollar ved å bygge et [[Vannfilter|vannfiltreringsanlegg]] med årlige driftskostnader på 300 millioner dollar.<ref>{{Cite journal|last1=Chichilnisky|first1=Graciela|last2=Heal|first2=Geoffrey|date=februar 1998|title=Economic returns from the biosphere|url=https://archive.org/details/sim_nature-uk_1998-02-12_391_6668/page/n27|journal=Nature|volume=391|issue=6668|pages=629–630|bibcode=1998Natur.391..629C|doi=10.1038/35481}}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://cwconline.org/ | tittel= Welcome to the Watershed! | besøksdato= 12. juli 2024 | utgiver= Catskill Watershed Corporation | arkiv_url= | dato = }}</ref>

==== Regulering av konsentrasjon av karbondioksid og global oppvarming ====
[[File:ISS-40 Thunderheads near Borneo.jpg|mini|[[Hav]]et tar opp store mengder [[klimagass]]er og mye av varmeenergien på grunn av [[global oppvarming]].]]

[[Hav]]et og økosystemer på landjorden tar opp rundt 50 % av alle menneskeskapte utslipp av [[klimagass]]en [[karbondioksid]]. I tropiske regioner sørger skogen både for å holde tilbake karbon og moderere lokal oppvarming. Økning av atmosfærens konsentrasjon av karbondioksid og stadig større opptak i havet, gir [[havforsuring]] og problemer for marine organismer med kalkskall. Konsekvensen av havforsuring vil kunne gi endring av marine næringskjeder og sammen med høyere temperatur, gi endring av havets saltnivå og næringsstoffer, og at biologisk mangfold og produktivitet i havet kan endres. En forventer at havforsuring kan ha negativ betydning for regulerende økosystemtjenester.{{sfn|Díaz|2019|p=667–669}}

Verdenshavene tar opp rundt 91 % av den varmeenergien som er forårsaket av [[global oppvarming]].<ref name="NOAA">{{Kilde www | forfatter= Lindsey, Rebecca og Dahlman, Luann | url= https://www.climate.gov/news-features/understanding-climate/climate-change-ocean-heat-content | tittel= Climate Change: Ocean Heat Content | besøksdato= 27. juni 2024 | utgiver= NOAA | arkiv_url= | dato = 6. september 2023 }}</ref> Fra 1971 til 2018 har havet tatt opp en varmeenergi på 396 ZJ ([[zetta]] [[joule]]).<ref>{{Kilde avis | avis = The Guardian | url = https://www.theguardian.com/environment/2023/may/15/oceans-have-been-absorbing-the-worlds-extra-heat-but-theres-a-huge-payback |tittel = Oceans have been absorbing the world’s extra heat. But there’s a huge payback |byrå = |fornavn =Graham |etternavn = Readfearn | dato = 14. mai 2023|type = | besøksdato = 27. juni 2024 }}</ref> Havet er således den største mottageren av solenergi på jorden. Vann dekker mer enn 70 % av jordens overflate, og det kan absorbere store mengder varme uten en stor økning i temperaturen. Denne svært store evnen til å lagre og frigjøre varme over lange perioder gir havet en sentral rolle i stabiliseringen av jordens klimasystem. Hovedkilden til havvarme er direkte sollys, men i tillegg avgir skyer, vanndamp og drivhusgasser varme som de har absorbert ([[atmosfærisk tilbakestråling]]), og noe av denne varmeenergien opptas av havet. Bølger, tidevann og strømmer blander havet konstant, og flytter varmen fra områder med høy temperatur til områder med lavere temperatur, altså fra lavere til høyere breddegrader. I tillegg til at varmen går ned på dypere nivåer i havet.<ref name="NOAA"/>

==== Flomdemping ====
Flom i elver dempes av [[økosystem]]er i forbindelse med [[vassdrag]]. Både hyppighet og alvorlighet begrenses naturlig, noe som skyldes naturlig flomdemping, delvis på grunn av vegetasjon som finnes i hele nedbørfeltet og at flomvann akkumuleres i elveløpet. Intakte økosystemer bidrar dermed til å dempe konsekvensene av flom.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Vári, Ágnes m.fl. | tittel = Disentangling the ecosystem service 'flood regulation': Mechanisms and relevant ecosystem condition characteristics | publikasjon =  Ambio ― A Journal of Environment and Society | år = august 2022 | bind = 51 | hefte = 8 | sider = 1855-1870 | doi = 10.1007/s13280-022-01708-0 | url = | format= | ISSN = | PMID =35212976 }}</ref>

==== Erosjonsregulering ====
[[Erosjon]]sregulering er et økosystems evne til å forhindre eller minske jorderosjon. Jorderosjon er et naturlig fenomen som skjer på geologisk tidsskala. Akselerert jorderosjon vil si at erosjonen forekommer mye raskere enn naturlig erosjon tilsier på grunn av menneskelig aktivitet. Økt jorderosjon er et alvorlig problem over hele verden, men det er vanskelig å påvise de økonomiske og miljømessige konsekvensene på grunn av omfang, styrke og de kompliserte prosessene som er involvert.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Markov, Boris og Nedkov, Stoyan | tittel = MAPPING OF EROSION REGULATION ECOSYSTEM SERVICES| publikasjon = Proceedings, 6 th International Conference on Cartography and GIS, Albena, Bulgaria | år = juni 2016 | bind =  | hefte =  | sider =  | doi =  | url = https://cartography-gis.com/docsbca/iccgis2016/ICCGIS2016-10.pdf | format= | ISSN =1314-0604}}</ref>

Vegetasjonsdekke har stor betydning for hvor raskt jorderosjon kan skje og bart land har mest erosjon, etterfulgt av dyrket jord. Skog har minst erosjon, og både naturlig skog og kultivert skog gir god beskyttelse mot erosjon. På dyrket jord avhenger erosjonen sterkt av hvilke planter som vokser. Mest erosjon oppstår ved dyrkning av korn, oljefrø, mais og poteter. Jorderosjonen avhenger også av egenskaper med jorden selv, for eksempel innholdet av leire, innholdet av organisk karbon og vanninnholdet. Desto mer organisk karbon jo bedre beskyttelse mot erosjon, det samme gjelder vanninnholdet som øker jordsmonnets motstandskraft mot vanndråper og vannstrømmer. Dessuten har faktorer som klima, hellingen på bakken, vannstrøm og drenering, samt andre fysiske egenskaper betydning.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Istanbuly, Mustafa Nur; Dostál, Tomáš og Jabbarian Amiri, Bahman | tittel = Modeling the Soil Erosion Regulation Ecosystem Services of the Landscape in Polish Catchments | publikasjon = Water | år = 2021 | bind = 13 (22) | hefte =  3274 | sider =  | doi = 10.3390/w13223274 | url = https://doi.org/10.3390/w13223274 | format= | ISSN = }}</ref>

==== Dekomponering av avfall og detoksifisering ====
Økosystemer kan redusere konsentrasjonen av skadelige stoffer som er direkte eller indirekte farlige. Denne kapasiteten er ikke uendelig. Menneskelig aktivitet skaper store mengder av forskjellige typer avfall, som til slutt havner i miljøet enten ved ulykker eller med hensikt. Avfall kan være avløpsvann, avfall fra landbruk, energi, industriavfall, kjemikalier og mye annet. Naturmiljøets kapasitet til å absorbere avfall uten at det gir skader på mennesker eller økosystemer avhenger av økosystemets evne til å nøytralisere, nedbryte eller lagre (det vil si isolere fra biosfæren). Kapasiteten er svært forskjellig mellom forskjellige økosystemer og forskjellige avfallsstoffer. I tillegg avhenger det av hvilken risiko og hvilket nivå for eksponering en vil akseptere å utsett både mennesker og økosystemet for.{{sfn|Sarukhán|Whyte|2005|loc=FR|p=419}}

Avfall i form av metaller og salter kan ikke omskapes til ufarlige materialer og vil forbli i miljøet permanent. Jo mer slikt avfall som deponeres i et miljø, desto høyere konsentrasjoner vil oppstå. Mange andre avfallsstoffer som organiske kjemikalier og [[Patogen|patogener]] vil nedbrytes til ufarlige stoffer, men hastigheten avhenger av miljøbetingelsene og kan variere svært mye. Jo saktere nedbryting, desto større er risikoen for skadelig virkning lokalt eller globalt.{{sfn|Sarukhán|Whyte|2005|loc=FR|p=419}}

==== Regulering av byttedyrbestander ====
Mange forskjellige mekanismer påvirker antallet individer av en dyrebestand. Typisk har [[populasjon]]er av [[Predator|predatorer]] og byttedyr i et område det med å oscillere, altså ha svingninger med store og små bestander med flere års mellomrom. Rovdyr har en regulerende virkning ved at de holder bestander av byttedyr nede, slik at ikke bestanden av planteetere som for eksempel elg, hjort, rein, rådyr, geit og hare øker så mye at økosystemets kapasitet overskrides og det oppstår massedød på grunn av matmangel.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Dash, Madhab Chandra og Dash, Satya Prakash  | tittel= Fundamentals of Ecology | utgave= 3 | artikkel= | utgivelsesår= 2009 | forlag= McGraw-Hill | isbn= 978-0-07-008366-0 | url= | side= 264–268}}</ref>

==== Regulering av skadedyr ====
[[File:Eriophyes cerasicrumena 2.jpg|thumb|[[Galle (biologi)|Galle]] på et blad til et kirsebærtre forårsaket av midd (''Eriophyes cerasicrumena'') {{byline|Beatriz Moisset}}]]

[[Skadedyr]] er dyr som er skadelige for [[kulturplante]]r eller helsefarlige for husdyr og mennesker.<ref>Hofsvang,Trond:{{snl|skadedyr|Skadedyr}} 27. juni 2017</ref> Naturlig begrensning av skadedyr foretas av rovdyr som fugler, biller, rovbiller, edderkopper, [[vevkjerringer]] og blomsterfluer. I tillegg spiller ''[[parasitoider]]'' (typisk små vepser) en viktig rolle for å holde omfanget av skadedyr i sjakk og unngå sykdomsutbrudd. Tilgjengeligheten av disse organismene i agroøkosystemer (en type økosystem som resultat av landbruk og matproduksjon) avhenger av arealet med naturlige landskapselementer, som sikrer en viss populasjon slike rovdyr.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Zulka, Klaus og Goetzl, Martin | tittel = Ecosystem Services: Pest Control and Pollination | publikasjon = Economic Evaluation of Climate Change Impacts - Development of a Cross-Sectoral Framework and Results for Austria | år = 1. november 2015 | bind = 169 | hefte = 189 | sider =  | doi = 10.1007/978-3-319-12457-5_10 | url = | format= | ISSN = }}</ref>

==== Pollinering ====
Pollinering (eller bestøvning) er overføring av [[pollen]] fra en plantes hannlige deler til en plantes hunnlige deler. Når pollen er overført inntrer befruktning som er en type [[kjønnet formering]], der dannelse av frø er det vanligste. Pollinering skjer ved hjelp av vind, vann, dyr, insekter, fugler som spiser nektar, samt i noen tilfeller med flaggermus som slikker i seg nektar.<ref>Berner jr., Endre; Sunding, Per: {{snl|pollinering (botanikk)|Pollinering (botanikk)}} (3. april 2024)</ref>

Eksempelvis er pollinering av [[avling]]er med bier nødvendig for 15–30 % av USAs [[Næringsmiddelindustri|matproduksjon]]. De fleste farmere importerer honningbier fra andre regioner for å få sine avlinger befruktet. En studie fra 2005 viste at i Californias landbruksregion kunne ville bier alene gi delvis eller fullstendig pollineringstjenester. Studien viste at det også var mulig å forbedre tjenestene levert av honningbier gjennom atferdsmessige interaksjoner. Imidlertid kan intensivert landbrukspraksis degradere pollineringstjenester gjennom tap av arter. De resterende artene klarer ikke å kompensere for dette. Resultatene av denne studien viste at andelen [[Chaparral|chaparral-]] og eikeskogshabitat tilgjengelig for ville bier innen en radius av 1–2&nbsp;km fra en gård, kan stabilisere og forbedre tilbudet av pollineringstjenester. Tilstedeværelsen av slike økosystemelementer fungerer som en forsikring for bønder.<ref name="Kremen 2005">{{Cite journal|last1=Kremen|first1=Claire|title=Managing ecosystem services: what do we need to know about their ecology?: Ecology of ecosystem services|journal=Ecology Letters|date=mai 2005|volume=8|issue=5|pages=468–479|doi=10.1111/j.1461-0248.2005.00751.x|pmid=21352450}}</ref>

==== Buffersoner ====
[[Fil:The transition between mangroves, salt marsh, and casuarina forest. Timbi Tanchi Wetlands, 2022.jpg|mini|Overgangen mellom mangrover, saltmyr og [[casuarina]]skog.]]

Økosystemer i kyst- og elvemunninger fungerer som buffersoner mot naturfarer og miljøforstyrrelser, som flom, sykloner, tidevannsbølger og storm. Rollen de spiller er å oppta en del av påvirkningen og dermed minske effekten på landet.<ref name="davidsuzuki.org"/> [[Våtmark]]er, som saltvannssumper, saltmyrer og vegetasjonen i slike områder som trær, rotmatter og lignende holder tilbake store mengder vann, som kommer ved flom, snøsmelting, regn, grunnvann, og slipper den sakte tilbake, for derved å redusere sannsynligheten for flom. [[Mangrove]]skoger beskytter kystlinjer mot tidevannserosjon eller erosjon forårsaket av strøm. Beskyttelse av mangroveskoger ble studert etter en syklon som rammet India i 1999. Landsbyer som var omgitt av mangroveskoger fikk mindre skader enn andre landsbyer som ikke var beskyttet av slike.