Redigerer Éamon de Valera (avsnitt)

== Den nye grunnloven ==

I 1930-årene kuttet de Valera systematisk ned på Fristatens grunnlov, som hadde blitt skrevet av en komité under nominell ledelse av Michael Collins. Det var tre faktorer som gav ham mulighet til å gjøre dette. For det første var det opprinnelig slik at endringer i Fristatens grunnlov trengte bekreftelse i folkeavstemning fra 1930, åtte år etter at den var vedtatt, men Cosgrave hadde endret dette til 16 år slik at den inntil 1938 kunne endres gjennom et vanlig lovvedtak i [[Oireachtas]]. For det andre, selv om generalguvernøren i teorien kunne reservere seg mot eller nekte å gi kongelig godkjennelse av lover, lå makten til å råde ham til dette fra 1927 ikke lenger hos den britiske regjeringen, men hos den irske (som formelt var den irske kongens regjering). Og for det tredje skulle grunnloven i teorien være i overensstemmelse med [[den anglo-irske traktat]], men de Valera hadde klart å fjerne det lovmessige kravet om dette kort etter at han kom til makten. Dermed var alle sikringer som skulle verne traktaten og grunnloven som sprang ut fra den fjernet, og de Valera stod fritt til å endre den.{{tr}}

Han gikk hardt til verks i dette arbeidet. Troskapseden ble fjernet, og det samme skjedde med appellretten til den juridiske komitéen i [[geheimerådet (Storbritannia)|geheimerådet]]. Da Senatet protesterte mot endringene ble også det avskaffet. Og i desember 1936 brukte de Valera [[Edvard VIII av England|Edvard VIIIs]] plutselige abdikasjon til å få igjennom to grunnlovsendringer. Den første fjernet alle referanser til kongen og generalguvernøren, mens den andre innførte kongen på nytt, denne gang som en diplomatisk representant for Fristaten. 

I 1931 vedtok det britiske parlamentet [[Westminsterstatuttene]], som gav alle dominionene i det britiske imperiet like rettigheter til å vedta egne lover. Selv om det fortsatt var konstitusjonelle bånd mellom dominionene og Det forente kongerike regnes dette gjerne som tidspunktet hvor de gamle koloniene ble suverene stater. I juli 1936 skrev de Valera, som kongens irske statsminister, til kong Edvard VIII og informerte ham om at han planla å innføre en ny grunnlov, hvor en sentral del var opprettelsen av embetet han planla å kalle «president for Den irske fristaten» (''Uachtarán Sharostát Éireann''). Tittelen ble da den kom inn i den nye grunnloven endret til «Irlands president» (''Uachtarán na hÉireann''). Grunnloven inneholdt en rekke elementer som var nøkkelsymboler for irsk løsrivning fra Storbritannia; blant annet ble landets navn endret til ''Éire''. 

I 1948 ble Irland erklært som republikk av [[John A. Costello]], på et tidspunkt hvor de Valera var i opposisjon. Den 18. april 1949 trådte landet ut av [[Samveldet av nasjoner|Samveldet]] og de siste konstitusjonelle bånd til Storbritannia var kuttet.