Redigerer Æthelred II av England (avsnitt)

=== Død og begravelse ===
I løpet av de neste månedene hadde Knut erobret det meste av England. Edmund ble tvunget til å forsone seg med sin far i forsvaret av [[London]]. Den [[23. april]] [[1016]] døde Æthelred. Den påfølgende krigen mellom Knut og Edmund endte med en avgjørende seier for Knut i [[slaget ved Ashingdon]] den [[18. oktober]] [[1016]]. Slaget er omtalt i ''[[Knytlinga saga]]'', sagaen om de danske kongene, som siterer et [[kvad]] av islendingen [[Ottar Svarte]], en av Knuts [[skald]]er.<ref>[https://web.archive.org/web/20110926225350/http://www.deremilitari.org/resources/sources/knytlinga.htm «Knut's Invasion of England in 1015-16, according to the ''Knytlinga Saga''»]. ''De Re Militari''. Arkivert fra [http://www.deremilitari.org/resources/sources/knytlinga.htm originalen] den 26. september 2011</ref> Edmunds omdømme som en stor kriger var slik at Knut uansett gikk med på å dele England. Edmund fikk tildelt [[Wessex]] og Knut tok resten av landet bortenfor elven [[Themsen]], men på nytt endret situasjonen seg da Edmund døde den 30. november samme år og Knut ble da konge av hele England.<ref>Stenton (1971): ''Anglo-Saxon England'', s. 386–393.</ref>

Æthelred ble gravlagt i den gamle St. Pauls katedralen i London. Graven og hans monument ble ødelag sammen med katedralen i den store [[bybrannen i London 1666]] (middelalderkatedralen ble siden erstattet av dagens [[St. Pauls katedral]]).<ref>Keynes, Simon (2012): «The Burial of King Æthelred the Unready at St. Paul's» i: Roffe, David, red.:The English and Their Legacy, 900-1200: ''Essays in Honour of Ann Williams'', Boydell Press, s. 129.</ref> Et moderne monument i krypten lister ham blant de betydningsfulle gravene som har gått tapt.