Redigerer «Mary Rose» (avsnitt)

=== Den første franske krigen ===
[[Fil:Cordeliere and Regent.jpg|mini|alt=To storskip side om side, herjet av ild|Et samtidig maleri av «Cordelière» og «Regent» i brann etter eksplosjonen ombord på førstnevnte.]]
«Mary Rose» deltok for første gang i kamp i 1512. Spania og England samarbeidet om maritime operasjoner mot Frankrike, med den engelske flåten mot franske og bretonske flåtestyrker i [[Den engelske kanal]]. Samtidig gikk spanske styrker til angrep i [[Biscayabukten]] og på land fra [[Gascogne]]. Sir [[Edward Howard (admiral)|Edward Howard]], som var 35 år gammelt, ble utnevnt som ''Lord High Admiral'' (øverste admiral) i april, og han valgte «Mary Rose» som sitt [[flaggskip]].

Hans første oppdrag som admiral var å hindre de franske sjøstyrkenes bevegelsesfrihet mellom England og Spanias nordkyst, slik at en spansk flåte kunne landsette tropper ved [[Hondarribia|Fuentarabia]] ved grensen mot Frankrike. Howards flåte bestod av atten skip, blant annet de store fartøyene «Regent» og «Peter Pomegranate», totalt over 5&nbsp;000 mann. Howard gikk til angrep mot [[Bretagne]], tolv bretonske skip ble erobret, og tropper ble landsatt. I løpet av fire dager ble flere bosetninger plyndret og brent.<ref>Marsden (2003), s. 10.</ref>

I juni vendte flåten tilbake til [[Southampton]] der kong Henrik VIII avla dem en visitt. I august seilte den engelske flåten mot [[Brest (Frankrike)|Brest]], der en stor fransk-bretonsk flåtestyrke hadde samlet seg. Howard gikk til angrep med et av de store skipene i spissen – ifølge Marsden var det «Mary Rose» – og tvang de franske fartøyene på flukt. Det bretonske flaggskipet [[«La Cordelière»]] forsvarte seg intenst inntil «Regent» på 1&nbsp;000 tonn klarte å borde med flere hundre soldater. Den bretonske besetningen nektet å stryke flagget og oppgi motstanden, og under kampene ble kruttlagret på «La Cordelière» antent. Det resulterte i en voldsom eksplosjon som også rammet «Regent», som tok fyr og fulgte sin motstander til bunns.

Om lag 180 engelskmenn klarte å redde seg ved å kaste seg i sjøen, mens bare en håndfull bretonere overlevde og ble tatt til fange. Kapteinen på «Regent», 600 engelske sjømenn og knekter, den franske overadmiralen og lederen av byen [[Morlaix]] med besetning ble drept. Hendelsen ble omtalt i flere samtidige historieberetninger og krøniker.<ref>Loades (1992), s. 60;Anslag over tapene finnes i Marsden (2003) s. 10-11</ref> Etter [[slaget ved Brest]] den 10. august 1512 fortsatte Howard angrepene langs den bretonske kysten, Den 11. august brant den engelske flåten 27 franske skip, erobret fem skip, mens styrker ble landsatt ved Brest for å plyndre og herje. Flåten kom imidlertid ut for storm så den var tvunget til å søke ly, først i [[Dartmouth (Devon)|Dartmouth]] i [[Devon]], deretter i Southampton for å gjennomføre reparasjoner.<ref>Marsden (2003), s. 11.</ref>

[[Fil:Galleys and carracks in battle.jpg|alt=To seilskip angrepet av adskillige galeier og flere galeier i bakgrunnen på vei til kampene nær kysten|mini|left|En gravering fra det 16. århundre som viser [[karakk]]er under angrep av manøverdyktige [[galei]]er; av [[Frans Huys]] etter [[Pieter Bruegel den eldre]], omkring 1561.]]

Våren 1513 valgte Howard på ny «Mary Rose» som sitt flaggskip for en flåteoperasjon mot Frankrike. Underveis konkurrerte flaggskipet med andre skip, og ble bedømt som et av de hurtigste og mest manøverdyktige storskipene i den engelske flåte (jfr. mer inngående beskrivelse i avsnittet [[«Mary Rose»#Seil og rigging|Seil og rigging]]). Den 11. april kom Howard til farvannet utenfor Brest, men samtidig hadde en mindre fiendtlig flåte søkt tilflukt i den befestede havnen i Brest. Her var også store franske styrker, som var forsterket med galeier fra [[Middelhavet]]. Disse galeiene var gruntgående, men hadde store kanoner, og de gikk til angrep for å forstyrre de engelske operasjonene. Under et av disse angrepene ble et engelsk fartøy senket og et annet påført alvorlige skader.

Howard landsatte styrker i nærheten av Brest for å engasjere de franske styrkene, men hadde ikke hellet med seg, og flåten begynte å slippe opp for proviant. Under en nesten desperat aksjon overtok han befalet for en liten styrke av mindre rofartøyer for å gå til frontalangrep på de franske galeiene. Howard klarte å bryte gjennom til den franske admiral Prégent de Bidouxs flaggskip, men ble stoppet av sterk motstand. Franskmennene avskar den engelske admiralen og hans fartøy fra de andre, og ryddet det rent. Howard og hans besetning ble drept av galeibesetningen.<ref>Loades (1992), s. 62-63; Rodger (1997), s. 170-171.</ref>

Demoralisert etter tapet av admiralen og med mangel på proviant returnerte flåten til [[Plymouth]]. Thomas Howard, tredje hertug av Norfolk og Edwards eldre bror, overtok posten som øverste admiral, og fikk i oppdrag å igjen angripe Bretagne. Dette kunne ikke gjennomføres på grunn av vindforholdene og vansker med å skaffe tilstrekkelige forsyninger for flåten, og den overvintret i Southampton. I august samme år hadde [[Skottland]] sluttet seg til Frankrike mot England, og startet en offensiv inn i Nord-England. Under [[slaget ved Flodden Field]] den 9. september 1513 ble den skotske hæren knust med tap av kongen og nesten hele ledelsen.

Året etter gikk den engelske flåten ut for å angripe Frankrike og Bretagne. «Mary Rose» deltok i disse operasjonene, men det er ikke kjent noen trefninger med fransk-bretonske flåtestyrker. I løpet av sommeren 1514 hadde begge parter gjennomført raid mot hverandre uten å oppnå annet enn vage resultater og utmattelse, noe som etter hvert ledet til fredsforhandlinger. Høsten 1514 ble krigen avsluttet med en fredsavtale, forseglet med ekteskap mellom Henrik VIIIs yngre søster Maria Tudor og den franske kong [[Ludvig XII av Frankrike|Ludvig XII]].<ref>Rodger (1997), s. 172.</ref>

Etter freden ble «Mary Rose» satt i reserve og deretter lagt i opplag. Her ble den holdt ved like sammen med søsterskipet «Peter Pomegranate». I 1518 ble det utført reparasjoner og kalfatring (vanntetning) på skipet, som deretter fram til 1522 lå med en minimal opplagsbesetning. Det var på nytt i aktiv tjeneste i forbindelse med Henrik VIIIs reise over Den engelske kanal til møtet med [[Frans I av Frankrike|Frans I]] i juni 1520. For ettertiden er begivenheten kjent som [[gullbrokadeleiren]] etter møtestedet i Balinghem, der de to konger forsøkte å overgå hverandre med flotte telt, blant annet pyntet med gullbrokade, derav navnet.<ref>Marsden (2003) s. 13</ref>