Redigerer Zoologi (avsnitt)

==Forskning==
Zoologisk forskning foregår på en rekke felter, som spenner fra arbeider på [[gen]]- og [[celle]]-nivå til arbeider som handler om hele dyrearter eller grupper av arter og deres miljø. [[Biologisk systematikk|Systematikk]] innenfor dyreriket omfattes også av zoologien.

===Adferdsbiologi===
[[atferdsbiologi|Dyreadferd]] eller '''etologi''' er studiet av dyrs adferd under naturlige forhold, i motsetning til [[behaviorisme]] som er tar seg av dyrs adferd under laboratorieforhold.<ref name="Merriam-Webster"/> Adferdsbiologer er særlig opptatt av utviklingen av adferd og å forstå adferd i evolusjonær sammenheng. Roten til fagfeltet ble lagt av Charles Darwin i [[The Expression of the Emotions|The Expression of the Emotions in Man and Animals]] fra 1872, og som har påvirket mange adferdsforskere.<ref name="black"/> Moderne adferdsbiologi skriver seg fra arbeidene til [[Nikolaas Tinbergen]], [[Konrad Lorenz]] og [[Karl von Frisch]] i tiårene etter [[andre verdenskrig]].

===Anatomi===
[[Fil:Dog anatomy anterior view.jpg|thumb|Hundeanatomi fra ''Handbuch der Anatomie der Tiere für Künstler''.]]
Dyreanatomi, noen ganger kalt '''zootomi''' er læren om hvordan dyr er bygget. De forskjellige måtene dyr er bygget på, og navnene på strukturer (slik som [[fasettøyne]], [[ytre skjelett]], [[Kappe (bløtdyr)|bløtdyrenes kappe]] og [[pigghuder|pigghudenes]] [[silplate]]) er alle deler av dyreanatomien.<ref name=A&P/> Beslektede dyr viser ofte varianter av samme bygningstrekk, og studien av disse variasjonene og hvordan enkeltorganer har forandret seg gjennom evolusjonen kalles [[komparativ anatomi]]. Studiet av slike slike trekk som kan finnes hos [[fossil]]er, slik som [[skalletak]]et hos [[virveldyr]], er viktig i [[paleontologi]]en.<ref name="Kant&Carr2000"/>

Enkelte dyrearters anatomi har økonomiske betydning. Særlig gjelder dette anatomien til [[tamdyr]], og både for eksempel [[hundens anatomi|hundens]] og [[hestens anatomi]] er egne forskningsfelter. Disse feltene er også en del av [[veterinær]]studiet som fag.<ref name="Reece2009"/>

===Biogeografi===
[[Biogeografi]] er studien av fordelingen av organismer på Jorda.<ref name="Wiley1981"/> Fagfeltet fokuserer på hvordan [[platetektonikk]], [[klima]], dyrs vandinger og [[fylogenetikk]] påvirker utbredelsen til forskjellige arter. Utbredelsemønsteret av dyrearter var en viktig del av grunnlaget for [[evolusjonsteori]]en. Grunnlaget for faget ble lagt av [[Alfred Russel Wallace]], som oppdaget evolusjonsteorien sammen med Charles Darwin.<ref name="Wallace&Wegener"/>

===Evolusjon===
Evolusjonær zoologi er studiet av hvordan dyrearter oppstår og er beslektet med hverandre, og hvordan artene forandrer seg over tid. Studiet baserer seg på mange disipliner, særlig [[paleontologi]] og [[genetikk]].<ref name=Jablonski/><ref name="Gillespie1998"/> På 1980-tallet kom også studiet av [[fosterutvikling]] med i fagfeltet gjennom [[evolusjonær utviklingsbiologi]].<ref name="Vassiliki"/>

===Fysiologi===
[[Fysiologi]] er studiet av de mekaniske, fysiske og [[biokjemi]]ske prosessene i levende organismer. Dyrefysiologi ser ikke bare på enkeltprosesser, men prøver å forstå hvordan disse virker sammen og organismen fungerer som et hele. Særlig er gangen «fra struktur og funksjon» viktig.<ref name=A&P/>

Fysiologi blir gjerne delt inn i dyrefysiologi og [[plantefysiologi]], men en del av de fysiologiske prosessene er felles for alle levende organismer. Særlig gjelder dette prosesser på celle-nivå. For eksempel vil studier av mange prosessene i en [[gjær]]-celle være felles med dem i våre egne celler. Dyr som er beslektet med oss vil ha like grunnleggende fysiologiske prosesser, og mye av det vi vet om menneskets fysiologi kan studeres hos andre virveldyr (og særlig [[pattedyr]]), for eksempel [[nervesystem]]et, [[immunforsvar]]et, [[hormon]]systemer, [[åndedrettssystemet]] og [[sirkulasjonssystem]]et.<ref name="Moyes&Schulte2008"/>

===Klassifisering===
Dyresystematikk dekker kategorisering av dyrearter og er en del av den [[Biologisk systematikk|biologiske systematikken]] og bygger på [[evolusjon]]ært slektskap mellom arter. Faget strekker seg helt tilbake til antikken. Dyresystematikken dekker både [[Nomenklatur (biologi)|navngiving av nye dyrearter]] og plassering av artene i et hierarkisk system ([[biologisk klassifikasjon]]). Det finnes flere innfallsvinkler til systematikk, særlig linnéisk systematikk og [[fylogenetisk nomenklatur]]. Navngivingen av dyr er styrt av [[International Code of Zoological Nomenclature]].<ref name=Sandvik2001 />