Redigerer Zoë Porfyrogenita (avsnitt)

== Tidlig liv 978 - 1028 ==
Zoë var en av de få bysantinske keiserinner som var en ''Porfyrogenita'', det vil si at hun var født i det ''lilla rommet'' i keiserpalasset som ektefødt barn av en regjerende keiser. Hun var andre datter av [[Konstantin VIII]] og Helena, datter av Alypius<ref name="Kazhdan, s. 503">Kazhdan, s. 503</ref>. Hennes far var blitt medkeiser i 962 og enekeiser i 1025 etter broren [[Basileios II]]’s død<ref>Canduci, s. 252</ref>. Hans regjeringstid som enekeiser varte mindre enn tre år, fra 15. desember 1025 til 15. november 1028.<ref name="Kazhdan, s. 503"/>

Som en ektefødt keiserlig prinsesse, en porfyrogenita, ble hun ansett som en mulig brud for den [[Det tysk-romerske rike|tysk-romerske]] keiser, [[Otto III av Det tysk-romerske rike|Otto III]] i 996<ref>Norwich, s. 236</ref> som ledd i keiserhusenes plan eller ønske om å forene de to romerske rikene igjen. En delegasjon fra den tysk-romerske keiser i 1001, ledet av [[Arnulf II (erkebiskop av Milano)]] fikk i oppgave å velge en brud til Otto III blant Konstantins tre døtre. Den eldste, Eudocia var vansiret av kopper, mens den yngste, Theodora, var en svært ordinær jente. Arnulf valgte derfor den attraktive 23-åringen Zoë, noe hennes onkel, keiser Basileios II aksepterte<ref>Norwich, s. 237-238</ref>. I januar 1002 ble hun ledsaget av Arnulf tilbake til Italia, men da skipet nådde [[Bari]] i [[Italia]] mottok de beskjeden om at Otto III var død. Zoë vendte derfor tilbake til Konstantinopel <ref>Norwich, s. 259</ref>. En ny mulighet oppsto i 1028, da en utsending fra det vestromerske riket kom til Konstantinopel med et forslag til et keiserlig ekteskap. Konstantin VIII og den da femti år gamle Zoë avviste ideen da det kom for dagen at den påtenkte brudgommen [[Henrik III av Det tysk-romerske rike]], sønnen til keiser [[Konrad II av Det tysk-romerske rike|Konrad II]], bare var ti år gammel.

For å forhindre at andre menn skulle skaffe seg makt i keiserhuset nektet Basileios II sine nieser å gifte seg med bysantinske aristokrater helt til han døde<ref>Garland, ''Zoe Porphyrogenita''</ref>. Zoë levde derfor et avsondret liv i keiserpalassets kvinneavdeling<ref name="Norwich, s. 247">Norwich, s. 247</ref> helt til etter at Basileios II hadde dødd barnløs og faren heller ikke etterlot seg noen sønner. Hun kom da plutselig inn i politikkens sentrum<ref name="Canduci, s. 267">Canduci, s. 267</ref>. Den første potensielle gemal for Zoë var den tidligere hertug (dux) av [[Antiokia]], Konstantin Dalassenos, men han ble satt til side for [[Romanos III|Romanos Argyros]], prefekten i Konstantinopel som også var hennes firmenning<ref name="Norwich, s. 248">Norwich, s. 248</ref>. De giftet seg den 10. november 1028 i keiserpalassets kapell, og den 12. november tok de sete på keisertronen.