Redigerer Zinken Hopp (avsnitt)

== Liv ==
Zinken Hopp ble født i [[Ullensvang]], der foreldrene bodde i farens barndomshjem. Hun var det tredje av fire barn i familien. Familien flyttet til Bergen i 1907 og til Kristiania/Oslo i 1909. Faren [[Diderik Brochmann]] (1879–1955) var utdannet [[styrmann]] og arbeidet som journalist, redaktør og forfatter innenfor sjøfart og sjømannsliv.<ref name="CLLI">Carl Lauritz Lund-Iversen. «Brikker til et bilde, en biografisk skisse». I: ''Zinken : en bok om Zinken Hopp''. 2005</ref>  Hun var sønnedatter av [[Johannes Brochmann]], [[Georg Brochmann]] var hennes farbror, og [[Odd Brochmann]] var hennes bror. 

Hun tok [[examen artium]] ved [[Akers gymnasium]] i 1925, studerte en kort tid ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|SHKS]] og var [[guvernante]] i Paris, London og Madrid. Etter å ha vendt hjem til Oslo arbeidet hun med skriving og med strøjobber. Hennes første bidrag til ukepressen var reisebrev fra Paris i det norske ukebladet ''[[Urd (ukeblad)|Urd]]'' i 1926 og 1927. I 1930 debuterte hun som forfatter, med de to diktsamlingene ''Guvernantevers'' og ''Viser fra vidda''. Samme år ga hun et bidrag i [[Aschehoug]]s årlige humorantologi, ''[[Humør (årbøker)|Humør 1930]]''.<ref name="NBL">[[Einar Økland]]. {{NBL|Zinken_Hopp}}</ref> 

I 1932 giftet hun seg med [[Einar Hopp]] (1899–1956). Einar Hopp var leder av Bergen Kringkastingselskap, og ble senere distriktssjef for [[NRK]]. Han hadde to barn fra et tidligere ekteskap. Paret fikk tre egne barn, i 1932, 1935 og 1946. De bosatte seg i Christian Michelsens gate 11 i 1936, og ble boende der livet ut. I Bergen arbeidet hun som [[frilanser|frilansjournalist]], forfatter og husmor. Han var aktiv i byens kunstnermiljø, og ble formann i Bergens Kunstnersamfund i 1937.<ref name="CLLI" /><ref>Bernt Lorentzen. ''Kunstnersamfundet i Bergen gjennom 50 år''. Bergen, 1971</ref> Einar Hopp meldte seg til tjeneste i de norske styrkene våren 1940, og paret var fra hverandre i fem år. [[Einar Økland]] skriver at ''«tre store hendingar prega Zinkens vaksne liv: at ho gifte seg i 1932 og blei mor til tre barn, at krigen kom i 1940 og gjorde henne til åleinemor og 'krigsgressenke' i fem år, at ektemannen brådøydde i 1956 og ho blei enkje resten av livet.»''<ref name="EØ05">Einar Økland. «The uncollected Zinken». I: ''Zinken : en bok om Zinken Hopp''. 2005</ref>
{{Sitat|Hennar saklege tone og sjølvmedvitne stil kunne tilhøyrt ein aristokratisk, til tider eksentrisk gentleman, allvitande og overberande, heva over det å ha ein personleg sosial ambisjon. Fordi ho kombinerte så mange ulike, til dels aparte interesser, karakteriserte ho ofte seg sjølv som 'bizarr'|Einar Økland<ref name="NBL" />|right}}
Hennes første bokoversettelse ble utgitt i 1939,<ref name="bib">Anne Kristin Lande. «Bibliografi». I: ''Zinken : en bok om Zinken Hopp''. 2005</ref> og fra 1946 av oversatte hun bøker i stort omfang, særlig barnebøker for [[Eide Forlag]].
[[Fil:Zinken Hopp og Lennart Aavatsmark 1964.jpg|miniatyr|Zinken Hopp kledt i antrekk fra 1914; drakthistorie var et av hennes interesseområder, og hun deltok i [[Kvitt eller dobbelt]] med dette som emne i 1961<ref name="Bergensiana">[https://bergensiana.wordpress.com/tag/zinken-hopp/ Zinken Hopp] i bloggen ''Bergensiana''</ref><ref name="AST">Anne Stefi Teigland. [http://bergenbibliotek.no/litteratur/ta-en-kikk/zinken-hopp-1905-1987  Zinken Hopp (1905 - 1987)]; bergenbibliotek.no, 2012 </ref>.{{Byline|Åsgeir Valldal, 1964}}]]
I 1950-årene endret livet seg på flere måter. To av barna flyttet hjemmefra. Svigerfaren døde i 1954, faren i 1955 og ektemannen i 1956. Hun skrev færre bøker enn i 1940-årene, men utfoldet seg på andre arenaer: leilighetsdikt i avisene, radiokåseri, byguider for Bergen og på 1960- og 1970-tallet undervisning i kunsthistorie på [[Statens høgskole for kunsthåndverk og design|Bergen kunsthåndverkskole]].<ref name="CLLI" /> Som deltager i programmet ''[[Kvitt eller dobbelt]]'' i 1961 med emnet drakthistorie, ble hun «en av landets tidligste tv-kjendiser».<ref name="CLLI" />

Zinken Hopp fikk hjerneslag høsten 1985, og tilbrakte sine to siste leveår i sykesengen.<ref name="CLLI" />

Hun hadde ingen formell utdanning ut over examen artium, men blir beskrevet som «autodidakt med omfattende litterære, historiske og kulturhistoriske kunnskaper.»<ref name="CLLI" />