Redigerer Zhang Lexing (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Zhang var godseier, og medlem av en mektig familie som var involvert i smugling av salt.

===Nien-leder===
I 1852 bvle han valgt til å lede Nien-opprørerne, og i 1856 fikk han tittelen «Alliansens Herre» da Nien organiserte seg selv under et bannersystem inspirert av [[de åtte banner]] kjent fra det regjerende [[Qingdynastiet]]. Zhang tok seg også en annen tittel, «Det store [[Han-kinesere|Han]]-prins med [[det himmelske mandat]]».<ref>Schoppa, R. Keith: ''Revolution and its Past'', s. 77.  Prentice Hall, 2002</ref> Senere gjorde han felles sak med [[Taipingopprøret]] og ble da «kommandant for Nord-ekspedisjonen».<ref>Lo Erh- Kang: ''The Historical Development of the Nien—Some Tentative Thoughts on Terminology.''</ref>

I motsetning til Taipingopprøret hadde Nian til å begynne med ikke satt seg noen klare mål, utover det at de var utilfreds med Qing-regjeringen. Deres slagord var «drep de tike og hjelp de fattige»."<ref name="Pamela Kyle Crossley 2010">Pamela Kyle Crossley, The Wobbling Pivot: China Since 1800 108 (2010)</ref>

Nian-opprørerne var for det meste desperate og fattige bønder som hadde begynt å slå seg sammen i røverbander rett og slett for å overleve. Men ettersom den ene naturkatastrofe avløste den andre ble røverskarene stadig større, og ble til hærer som kunne utfordre regjeringen. Men for de fleste som var med var hovedinteressen å angripe og plyndre steder der forholdene var bedre, foruten å unndra seg skattlegging.<ref>Perry, s. 147-149</ref>} Religiøse motiver var ikke av særlig betydning for Nian-opprørerne.<ref name="Perry, s. 150">Perry, s. 150</ref> Skjønt de vel kunne ha overtatt noen av sine symboler, som for eksempek røde turbaner og åttetrigrammflagg fra ''[[Den hvite lotus]]'',<ref name="Pamela Kyle Crossley 2010"/> gjenspeilte ikke dette i noen særlig grad noen åndelig innflytelse fra bevegelser som Hvite Lotus eller [[Det gudtilbedende selskap]]. Det kunne nok være at Hvite Lotus-opprørere til tider kjempet sammen med Nian-opprørerne, men de sistnevnte kunne av og til angtipe de førsnevnte, hvis de trodde det var noe som kunne plyndres hos dem.<ref name="Perry, s. 150"/>

For det meste van Nian-gruppene i [[Henan]] mer å ligne med vanlige røverbander enn Nian-gruppene i [[Anhui]].<ref>Perry, s. 145, 146</ref> Det dreide seg i det store og hele om en overlevelsesstrategi, ifølge historikeren [[Elizabeth J. Perry]];<ref name="Perry, s. 148">Perry, s. 148</ref> de var aldri revolusjonære,<ref>Perry, s. 147-148</ref> og ved siden av sine slagord om død over embedsmenn og de rike<ref>Chesneaux, Jean. Peasant Revolts in China, 1840–1949 p. 33 (C. A. Curwen trans. 1973)</ref> og håpet om et mer rettferdig samfunn,<ref name="Perry, s. 148"/> manglet de klare veldefinerte mål. At enkelte Nian-hærer ble til opprørsbevegelser hadde da mer med enkelte Ninan-lederes personlige ambisjoner om å bli legitime herskere å gjøre.<ref>Perry, s. 150, 151</ref>

I 1863 ble han beseiret og tatt til fange sammen med sin sønn og sin adoptivsønn av den mongolske kavallerigeneralen [[Sengge Rinchen]]. Før han ble henrettet bekjente han at han ikke lenger kunne huske hvor mange steder han hadde utplyndret; han hevdet også at han ikke visste hvor hans hustru var. Hun var blitt jaget vekk av regjeringsstyrkene, eller av hans bror Zhang Minxing som hadde tatt avsted mot sørvest med flere tusen mann. De andre Nian-lederne var allerede blitt drept.<ref>Perry, Elizabeth J.: ''Rebels and Revolutionaries in North China, 1845-1945'', page 336</ref>