Redigerer Zevs (avsnitt)

== Etymologi ==
[[Fil:Τύμπανο Ιδαίου Άνδρου 9098 rt.jpg|thumb|Den eldste kjente avbildning av guden Zevs, fra 800-700-tallet f.Kr. Heraklion arkeologiske museum.]]
Gudens navn i [[nominativ]] er Ζεύς, ''Zeús'' (/zdeús/). Det er avledet som følgende: i [[vokativ]]: Ζεῦ, ''Zeû''; [[akkusativ]]: Δία, ''Día''; [[genitiv]]: Διός, ''Diós''; [[dativ]]: Διί, ''Dií''. [[Diogenes Laertios]] siterte [[Ferekydes fra Syros]] i stavingen av navnet som Ζάς.<ref> Diogenes Laertios ([1925] 1972): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0257%3Abook%3D1%3Achapter%3D11 «1.11»] i: Hicks, R.D.: ''Lives of Eminent Philosophers'' («Livene til framstående filosofer»), gresk tekst</ref>

Zevs er den greske videreføringen av ''*Di̯ēus'', navnet på den [[urindoeuropeisk]]e guden for himmelen i dagslys, også kalt for ''Dyeus ph<sub>2</sub>tēr'' («Himmelfaderen»).<ref name="Zeus"> «Zeus», ''American Heritage Dictionary''. </ref><ref> Beekes, R. S. P. (2009): ''Etymological Dictionary of Greek'', Brill, s. 499.</ref> Guden er kjent under dette navnet i den [[India|indiske]] diktsamlingen ''[[Rigveda]]'' ([[Vedaene|vedisk]] [[sanskrit]] ''Dyaus/Dyaus Pita''), [[latin]] (sammenlign ''[[Jupiter (gud)|Jupier]]'', fra ''Iuppiter'', avledet fra urindoeuropeiske vokativ ''*dyeu-ph<sub>2</sub>tēr''),<ref> Harper, Douglas: [http://www.etymonline.com/index.php?term=Jupiter «Jupiter»], ''Online Etymology Dictionary''.</ref> avledet fra rotordet ''*dyeu-'' («å skinne», og i dets mange avledninger, «himmel, gud»).<ref name="Zeus" /> Beslektet er også det nordiske gudenavnet [[Ty]] (Týr) fra [[germanske språk|germanske]] ''Ziu'', ''Tiw'', ''Tiwaz'', urindoeuropeiske ''*Tīwa-'', og som likeledes er det eneste [[norrøn]]e gudenavn som representerer et opprinnelig indoeuropeisk grunnord som kan bety «dag» eller «himmel». Ty er derfor sannsynligvis en yngre variant av [[Urindoeuropeisk religion|indoeuropeisk himmelgud]], selv om mange av hans funksjoner og betydning ble i [[jernalderen]] overtatt av [[Tor]] (Þórr), som tordengud, og [[Odin]], som fryktinngytende krigsgud.

Zevs er den eneste guddom i [[De tolv olympiske guder|den olympiske gudeverden]] med et navn som har en slik gjennomsiktig indoeuropeisk etymologi.<ref>Burkert (1985): Greek Religion. ISBN 0-674-36280-2. s. 321</ref>

De eldste attesterte formene av navnet er i [[mykensk gresk]], ''di-we'' og ''di-wo'', skrevet i stavelseskriften [[Linear B]].<ref> [http://www.palaeolexicon.com/ShowWord.aspx?Id=16703 «The Linear B word di-we»]; [http://www.palaeolexicon.com/ShowWord.aspx?Id=16635 «The Linear B word di-wo»]. ''Palaeolexicon''. Word study tool of Ancient languages.</ref><ref> Nilsson, Martin Persson (1950): [https://books.google.no/books?id=-OwRuSQQYi0C&pg=PR14&dq=Mycenaean+Greek+%2B+Zeus&hl=no&sa=X&ei=W6K3VMr1E-bGygO9jIGoBw&redir_esc=y#v=onepage&q=Mycenaean%20Greek%20%2B%20Zeus&f=false ''The Minoan-Mycenaean Religion and Its Survival in Greek Religion''], Biblo & Tannen Publishers, s. 533</ref>