Redigerer Zeuxis (avsnitt)

== Liv og virke ==
[[Fil:Marble statue of a draped seated man MET DP338126.jpg|left|thumb|Zeuxis’ signatur]]
[[Fil:Marble statue of a draped seated man MET DP118087.jpg|thumb|Levning av statue signert Zeuxis]]
Zeuxis synes å ha blitt født i den greske byen Heraklea Lucania i det greskdominerte [[Magna Graecia]] i [[Tarantobukta]] i sørlige [[Italia]].<ref>[[Plinius den eldre|Plinius]]: ''[[Naturalis Historia]]'', 35,61; [[Claudius Aelianus]]: ''Varia Historia'', 14,17</ref> Skjønt den langt senere [[Østromerriket|bysantinske]] lærde [[Johannes Tzetzes]] mente han kom fra [[Efesos]] ved vestkysten av [[Anatolia]].<ref> Johannes Tzetzes: ''Chiliades'', 8,388</ref> Han kan ha studert med Demophilos fra den greske byen [[Himera]] på [[Sicilia]],<ref name="Plinius_35-61">Plinius: ''Naturalis Historia'', 35,61</ref> eller med Neseus fra [[Thasos]], en øy i det nordlige [[Egeerhavet]], og/eller med den greske maleren [[Apollodoros Skiagrafos|Apollodoros]], som huskes for å være den første som blandet farger i en teknikk som kalles ''skiagrafia'' slik at lys og skygge fikk sin rette virkning og en sterkere modellering enn det tidligere malere hadde klart å få til.<ref>[https://www.artandpopularculture.com/Skiagraphia «Skiagraphia»], At & Popular Culture''</ref><ref>[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Apollodorus_(painter) «Apollodorus (painter)»], ''Encyclopædia Britannica'' 1911</ref>

Ifølge [[Platon]], som nevner Zeuxis i sin dialog [[Protagoras (dialog)|''Protagoras'']], skal han ha dødd før statsmannen [[Perikles]]’ død i 429 f.Kr.<ref>Platon: ''Protagoras'', 318b</ref> Rundt 405 f.Kr. dukket navnet hans opp i ''Gorgias'', en annen av Platons dialoger.<ref>Platon: ''Gorgias'', 453c</ref> Videre, i minnene til en av samtalepartnere til [[Sokrates]], beskrev Xenofon ham som den mest beundrede av malerne på grunn av hans kunst. Til slutt, det siste arbeidet til Zeuxis som kan fastsettes i tid er utformingen av palasset til [[Arkelaos I av Makedonia]] som døde i 399 f.Kr.<ref>[[Claudius Aelianus]]: ''Varia Historia'', 14,17</ref> Zeuxis selv døde før 355/354 f.Kr. ettersom retorikeren [[Isokrates]] navngir og berømmer ham i sin tale ''Antidoseos'' samtidig med skulptøren [[Feidias]] og maleren Parrasios, det var ros som Isokrates bare ga til avdøde kunstnere.<ref>Isokrates: ''Peri antidoseos'', 2</ref>

Zeuxis var virksom innenfor den antikkens greske verden, fra Magna Graecia til Efesos, til [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]], [[Samos]] og til [[Athen]] hvor hans fleste av hans verk ble malt.<ref>Celsi, Giuseppe (10. mars 2020): [https://www.gruppoarcheologicokr.it/zeusi-e-le-modelle-di-kroton/ «Zeusi e le modelle di Kroton»], ''Gruppo Archeologico Krotoniate'' (GAK)</ref> «[[Eros]]» i tempelet til [[Afrodite]] og «[[Penelope]]» var noen av hans første verk. Kildene i [[Hellenisme|hellenistisk tid]] overleverte også hans berømmelse gjennom anekdoter som druene, malt i konkurranse med maleren [[Parrasios]], avbildet på en så detaljert måte og så tro mot virkeligheten at det lurte spurver.<ref name="Archaeologies"> [https://www.brown.edu/Departments/Joukowsky_Institute/courses/greekpast/4891.html «Zeuxis and Parrhasius»], ''Archaeologies of the Greek Past''</ref>