Redigerer Zenon (avsnitt)

== Militært liv ==
[[Fil:Piatto di ardaburio, argento fuso, 434 d.c. (found in 1769) 03.JPG|left|thumb|En detalj fra ''Missorium til Aspar'', og avbilder en mektig ''magister militum'' [[Aspar]] og hans eldre sønn [[Ardabur]] (ca. 434). Zenon førte til Ardaburs fall, framskaffet forræderske brev som knyttet ham til sasanidekongen; Ardabur bestakk senere en del av Zenons soldater til å snikmyrde ham.]]
Zenons opprinnelige navn var Tarasis.<ref>Kildene kaller ham for «Tarasicodissa Rousombladadiotes», og av den grunn ble det antatt at hans navn var Tarasicodissa. Imidlertid har det blitt demonstrert at hans egentlige navn betyr «Tarasis, sønn av Kodisa, [som kommer fra] Rusumblada», og at «Tarasis» var et vanlig navn i Isauria, jf. Harrison, R. M.: «The Emperor Zeno's Real Name», ''Byzantinische Zeitschrift'' '''74''' (1981) 27–28).</ref> Han var født i [[Isauria]] ved Rusumblada, senere omdøpt til Zenonopolis til ære for Zenon.<ref name="Mitchell_114">Mitchell, Stephen (2007): ''A history of the later Roman Empire, AD 284–641: the transformation of the ancient world'', Wiley-Blackwell, ISBN 1405108568, s. 114.</ref> Hans far het Kodisa (som kan utledes fra hans tilnavn «Tarasicodissa»), hans mor Lallis, og hans bror Longinus. Tarasis hadde en hustru ved navn Arcadia, et navn som indikerer på et forhold til aristokratiet i [[Konstantinopel]], og hennes statue ble reist i nærheten av Arcadius' bad ved trappen som fører til Topoi.<ref name="Croke_160">Croke, ss. 160–161.</ref> I henhold til en kristen legende hadde Zenon to døtre, Hilaria og Thaopesta, som fulgte et religiøst liv,<ref>Wilfong, Terry G. (2002): ''Women of Jeme: lives in a Coptic town in late antique Egypt'', University of Michigan Press, ISBN 0472066129, s. 35.</ref> men de historiske kildene har kun bevitnet en eneste sønn født av Arcadia, som også het Zenon.<ref name="zenon 4" >Martindale, «Zenon 4», s. 1198.</ref> Tarasis var antagelig beslektet med den isaurianske general [[Zenon (konsul 448)|Zenon]], som hadde bekjempet [[Attila]] i 447 i forsvaret av Konstantinopel og blitt utnevnt til [[romersk konsul]] det påfølgende året.<ref name="Mitchell_114"/>

Isaurianere var et folk som levde i innlandet fra middelhavskysten ved [[Antiokia ved Orontes|Anatolia]], i midten av [[Taurus-fjellene]], det som er dagens område [[Konya]]/[[Bozkir]] i [[Tyrkia]]. Som andre stammer i grenseområdene ble de betraktet som [[barbar]]er av romerne selv om de hadde vært romerske undersåtter i mer enn to århundrer. Imidlertid var de [[katolikk]]er framfor [[Arianisme|kristne arianere]], som [[gotere]] og andre [[Germanere|germanske]] stammer, og var ikke formelt fratatt tilgang til keisertronen.<ref name="Mitchell_114" />

I henhold til en del forskere ønsket den østromerske keiseren [[Leo I (keiser)|Leo I]] på midten av 460-tallet å balansere tyngden av den germanske andelen av hæren, hvis leder var [[alanere]]n ''[[magister militum]]'' [[Aspar]]. Han mente at Tarasis og hans isaurianere kunne være en motvekt, og tilkalte ham, sammen med mange isaurianere, til Konstantinopel. Denne fortolkningen har dog blitt diskutert av andre historikere.<ref name="Croke_166">Croke, ss. 166–168.</ref> På midten av 460-tallet hadde Arcadia og Zenon levd i Konstantinopel en tid,<ref name="Croke_160" /> hvor også Lallis og Longinus levde, sistnevnte gift med en Valeria, muligens en kvinne av adelig bakgrunn.<ref name="Croke_166" />

I henhold til [[Senantikken|senantikke]] kilder er den tidligste referansen til Tarasis datert tilbake til år 464 da han la sine hender på en del brev skrevet av Aspars sønn [[Ardabur]], som beviste at sønnen til ''magister militum'' hadde tilskyndet at det persiske [[Sasanide-dynastiet|Sasanideriket]]s konge hadde angrepet romersk område og med løfter om å støtte invasjonen. Via disse brevene, som Tarasis ga til keiser Leo, sørget keiseren for å avskjede Ardabur som på denne tiden var ''magister militum per Orientem'' og ''[[patrikios]]'', således reduserte Aspars innflytelse og ambisjoner. Som belønning for sin «lojalitet», at Leo priste sammen med søylehelgenen [[Daniel Stylites]],<ref>''Life of Daniel the Stylite'', 55, sitert i Croke, s. 168.</ref> ble Tarasis utpekt til ''[[comes domesticorum]]'', en posisjon med stor innflytelse og prestisje.<ref name="Croke_160" /> Denne utnevnelsen kan bety at Tarasis hadde blitt en ''protector domesticus'', enten ved Leos hoff i Konstantinopel eller tilknyttet Ardaburs stab i Antiokia.<ref name="Croke_166" />

I 465 hadde Leo og Aspar kranglet om utnevnelsen av konsuler for det påfølgende året. Det var ved denne anledningen at Tarasis' posisjon ble styrket da han ble venn og alliert med keiseren.<ref>Kilden er [[Photius]]' sammendrag av den første boken til [[Candidus]]' krønike (Croke, s. 161).</ref>