Redigerer Yukawa-potensial (avsnitt)

==Bakgrunn==

Da [[nøytron]]et ble oppdaget i 1932, var det forskjellige meninger om dets egenskaper. Det eksisterte på den tiden en viss uvilje mot å måtte innføre nye elementærpartikler slik at flere mente at det måtte bestå av et [[proton]] tett bundet til et [[elektron]]. På det viset kunne man forstå at det kom ut elektroner fra noen [[atomkjerne]]r som [[betastråling]].<ref name = Pais> A. Pais, ''Inward Bound'', Oxford University Press, England (1986). ISBN 0-19-851971-0.</ref> 

Samme år gjorde [[Werner Heisenberg]] bruk av denne antagelsen til å forklare den [[sterk kjernekraft|sterke kjernekraften]]. På samme måte som det [[ionisering|ioniserte]] [[hydrogen]]molekylet H<sub>2</sub><sup>-</sup> blir holdt sammen ved utveksling av et elektron mellom de to protonene i molekylet, tenkte Heisenberg at et proton og et nøytron kunne bindes til hverandre ved at elektronet fra nøytronet går over til protonet som dermed blir et nytt nøytronet. Så kan dette elektronet gå tilbake til sin opprinnelige posisjon og dermed fortsette å oscillere mellom de to [[nukleon]]ene. På denne måten oppstår det en «utvekslingskraft» mellom dem. Den gir også en kraft mellom to nøytroner ved å utveksle to elektroner, men gir ingen kraft mellom to protoner. Her virker derimot den frastøtende [[Coulombs lov|Coulomb-kraften]].<ref name = Bethe-1>H.A. Bethe, ''Elementary Nuclear Theory'', John Wiley & Sons, New York (1947). </ref>

Denne modellen for den sterke kjernekraften viste seg raskt å gi feil resultat. I tillegg hadde den et alvorlig problem med [[spinn]]et til nøytronet som man mente var {{nowrap|''s'' {{=}} 1/2}}. I så fall var det vanskelig å forstå hvordan det kunne gå over til proton og elektron der begge også har spinn {{nowrap|''s'' {{=}} 1/2}}. Heisenberg tok ikke hensyn til dette og var åpen for at elektronet kunne være et [[boson]] med {{nowrap|''s'' {{=}} 0}} inne i atomkjernen.

Dette problemet fikk en løsning i 1933 da [[Enrico Fermi]] lanserte sin teori for den [[svak kjernekraft|svake kjernekraften]]. Ifølge denne eksisterer ikke elektronet som sees i betastråling, på forhånd inni atomkjernen. Det blir derimot skapt ved utsendelsen og opptrer sammen med et [[nøytrino]] som har spinn {{nowrap|''s'' {{=}} 1/2}}. Denne teorien representerte noe helt nytt da den var formulert som en [[kvantefeltteori]] hvor nye partikler kan oppstå og forsvinne. I tillegg kunne den gi en mer troverdig utvekslingskraft mellom proton og nøytron når et par med elektron og nøytrino oscillerer mellom dem.
De russiske fysikerne [[Igor Tamm]] og [[Dmitri Ivanenko]] viste i 1934 at denne kraften varierte som 1/''r''<sup>&thinsp;5</sup> med avstanden ''r&thinsp;'' mellom nukleonene. Men dens styrke var altfor svak til å forklare den sterke kjernekraften.<ref name = BR> L.M. Brown and H. Rechenberg, ''The Origin of the Concept of Nuclear Forces'', Institute of Physics Publishing, Bristol (1996). ISBN 0-7503-0373-5.</ref>