Redigerer Ytre Arna (avsnitt)

== Historikk ==
Ytre Arna ble i eldre tider kalt ''Elvæ'' etter Blindheimselva som var godt synlig før fabrikken kom. Ytre Arna ble fra midten av [[1800-tallet]] en industribygd bygget opp rundt [[Arne Fabrikker]] (1846). Dette bidro til sterk befolkningsvekst, og folk kom fra hele [[Vestlandet]] for å søke arbeid. [[Peter Jebsen]] var mannen bak industrialiseringen på stedet. Mens den industrielle revolusjon foregikk i [[England]] så tidlig som på [[1700-tallet]], nådde dette Norge så sent som 1840. Innenfor tekstilindustrien hadde vi to mekaniske [[bomull]]sspinnerier, Halden og Solberg, men det var i Ytre Arna det første bomullsveveri kom. På grunn av Englands oppheving av eksportforbudet på tekstilmaskiner i 1842, kunne dette skje. Det var også lave tollsatser på råbomull og delvis også på bomullsgarn, derfor kunne man gjøre gode forretninger ved å produsere bomullsstoff, da satsen på ferdige bomullsvarer var adskillig høyere. Det var i årene 1844-46 at Peter Jebsen grunnla [[Arne Fabrikker]]. At han gjorde dette skyldtes ikke bare de tilfeldige forholdene som førte ham til Norge, men kan også settes i sammenheng med bedrede økonomiske forhold i Norge. Tekstilindustrien fulgte med.

====== Gründeren Peter Jebsen ======
De eldste kjente medlemmer av slekten til Peter Jebsen var alle bønder, bosatt i [[Nord-Slesvig]] og knyttet til gården Skelde. Blant Peter Jebsens etterlatte papirer er det en tegning av gården med hus på tre sider av tunet. Peter Jebsen tilhørte annet barnekull faren fikk, sammen med brødrene Johan og Jürg som også er tilknyttet Ytre Arnas historie. Peter Jebsen ble født 6. mai 1824 i [[Sundeved]] i [[Hertugdømmet Slesvig|Slesvig]]. Etter avsluttet skolegang gikk han i lære hos sin bror i [[Sønderborg]], og avsluttet en handelsutdannelse i [[Hamburg]], i et firma  som drev forretningsvirksomhet med Norge, [[Sverige]] og [[Russland]]. Han ble i 1842 sendt til Bergen for å settes inn i norske forhold. Da han kom til Norge, hadde han tro på at industrien skulle komme til å få stor betydning for landets økonomi, til forskjell fra mange nordmenn.

Han oppdaget fort mulighetene som [[foss|vannfallene]] hadde, og i 1844 kjøpte han [[Blindheim (Bergen)|Blindheim]]selven som lå i Arna, i Haus prestegjeld. De som lå nærmere Bergen var allerede «opptatt». Når Ytre Arna ble valgt istedenfor [[Indre Arna]], hadde dette sin grunn i at sjøen ved Indre Arna var islagt flere måneder hver vinter. I Ytre Arna lå vannfallet like ved sjøen som der var isfri hele året. Det sies at det var en søndags morgen at han dro den gamle byvegen over Borgaskaret og gikk langs Arnavågen til Ytre Arna. Grunnen på nordsiden av Blindheimselva eide Lidabøndene, mens oppsitterne i Ytre Arna eide grunnen på sørsiden. Eierne var i kirken i Haus den dagen, men da Jebsen hadde pekt ut hvor mye han ville kjøpe, møtte han dem i et naust. De ble hurtig enige om handelen, og da kontrakten skulle undertegnes, la han papiret på ryggen til en av Lidabøndene og skrev under selv. Så snudde han sin egen rygg og selgeren skrev under.

Eldre folk i Ytre Arna har fortalt følgende om han til lokalhistorikeren Mons L. Revheim: «''Han var ikkje meir enn medels høg, men velbygd. Han var rask i alle sine rørslor, gjekk alltid fort so det såg ut som om han hadde det travelt. Ein fekk inntrykk av at det var ein drivande kar, eit rivjern. Han kunde vera noko oppfarande, men vart snart blid att. Han var ofte skjemtfull og hadde sans for det humoristiske. Både millom arbeidarane og millom folk elles i bygdi vann han seg snart tiltru og vyrdnad. Når Jebsen bad om noko gjorde me alltid som han sa, same kva det var.''»

Den tinglyste kjøpekontrakten er datert 13. september 1845, men sannsynligvis har Jebsen fått rådighet over elva og de tilstøtende områder før den tid. De som solgte grunnen var Ivar Nilssen, Mons Olssen, Ole Andersen, Nils Olsen, Lars Olsen, John Johannessen, alle fra Ytre Arna, samt Johannes Danielsen, og Brynhil Storksen fra «Liden» (Breisteinsli).

Det ble alt i 1845 satt igang med  å bygge en fabrikk. Dette var de første byggearbeider som ble gjort i Ytre Arna. I 1845 dro Jebsen til [[Nederland]] for å studere bomullsindustri. Han var også i [[Belgia]], [[Tyskland]], [[Sveits]] og [[England]]. I [[Manchester]] kjøpte han maskiner og vendte tilbake til Bergen i mai 1846.

Tidlig kom Peter Jebsen med i det offentlige liv. Da Jebsen bodde i Ytre Arna ble han valgt inn i [[Haus]] formannskap og ble bygdens ordfører 1861-64 og samtidig valgmann for [[Søndre Bergenhus amt]]. Etter at han flyttet til Bergen for godt, ble han 1. januar  1865 innvalgt i Bergens formannskap, hvor han ble sittende til 1. januar 1875, da han fraba seg gjenvalg. I stedet var han medlem av representantskapet til sin død. I sine kommunale verv interesserte han seg særlig for kommunikasjonenes utvikling; det skyldtes hans interesse at den første dampskipsbrygge ved Holbergalmenningen ble anlagt og at den nordlige Tollbubrygge ble forlenget.

I 1873 ble han som 49-åring valgt til [[Liste over stortingsrepresentanter 1874–1876#Bergen|stortingsmann]] og satt på Stortinget i to perioder. Der kjempet han blant annet for å bygge jernbane fra Bergen til Voss. Da dette ble vedtatt, ble det improvisert et folketog i Bergen der "Leve Jebsen" runget i gatene, og det ble avfyrt skudd fra Bergenhus festning.

Peter Jebsen engasjerte seg i gruvedrift, han var konsul for Tyskland, og han grunnla Dale Fabrikker. Mange historikere legger vekt på at for gründere som Jebsen var det ingen motsetning mellom samfunnsmessig vinning og personlig utbytte. Verdiene skulle reinvesteres, helt i tråd med "kapitalismens ånd og den protestantiske etikk".

Peter Jebsen døde i Bergen 20.oktober 1892. Han var på børsen dagen før sin død, og var i full virksomhet like til det siste.Som en illustrasjon av den posisjonen Peter Jebsen hadde da han døde i 1892 stod følgende å lese i en bergensavis i en omtale av begravelsen hans: "Det var det længste Ligtog som Bergen havde seet, siden Ole Bull begravedes ... Og hvert eneste Skib paa Havnen havde sænket sine Flag, og overalt i Byen, paa private og offentlige Bygninger, vaiede Sørgeflagene".

====== Et komplett samfunn ======
Peter Jebsen grunnla landets første mekaniske bomullsveveri i Ytre Arna i 1846. I 1851 grunnla broren Jürg Jebsen sammen to andre ullvarefabrikk ved samme elven. De  to fabrikkene, som etter hvert fikk navnet Arne Fabrikker, vokste seg raskt store, og i mange tiår arbeidet det rundt 450 personer ved de to fabrikkene. Siden fabrikkstedet er så gammelt, var det naturlig at Ytre Arna at det var tidlig ute på så mange felt. Det var fra Ytre Arna dampbåttrafikken i Nordhordland startet opp. I 1864 kjøpte Peter Jebsen D/S "Arne" for å frakte varer mellom fabrikkene og Bergen. Inntil da hadde en rodd varene til og fra byen. Men båten ble også satt inn i persontrafikk, og Jebsen fikk kontrakt med staten for posttrafikken. Flere båter fulgte etter, og det ble opprettet et rutenett på fjordene. Dampskipskaiene ble det nye samlingpunktet i bygdene. Med dampskipskaia og jernbanen var en ny tid innvarslet for næringsliv og folk i området.

Coop Norge regner grunnleggingen av Arne Forbrugsforening i 1867 som starten på sin historie. Tanken var at butikken skulle være til for folket på fabrikkstedet. De skulle eie butikken, prisene skulle være lavere enn i private handelsbuer, og overskuddet skulle gå tilbake til medlemmene. Det bodde rundt 700 personer i Ytre Arna på 1860-tallet. Det var en relativt stor bygd, og folk arbeidet og bodde tett sammen her. Det var derfor naturlig at det var på et slikt sted at tanken om et forbrukersamvirke oppstod.

Med Forbruksforeningen, og bare noen år seinere varemagasinet G.Aasgaard, fikk Ytre Arna en sentrumsfunksjon for bygdene omkring. Hit gikk dampbåtene, og her kunne en få kjøpt det meste. Med årene fikk Ytre Arna poståpneri, apotek, sykehus, gjestgivere, skjenkesteder, og etter hvert spesialbutikker som slakterforretning, fiskeforretning, skobutikk, frisører. Folk i bygdene på Osterøy eller langs Sørfjorden reiste like gjerne til Ytre Arna som til Bergen når de skulle gjøre innkjøp eller hadde et annet ærend.Fra slutten av 1800-tallet fikk  Ytre Arna sitt eget brannvesen, fattigvesen, legetjeneste, samfunnshus, kirke, idrettsanlegg, kino og boligforordning, og bygdens utvikling siden 1800-tallet kan knyttes direkte til fabrikken.

I Ytre Arna ble noen av de eldste lag og foreninger i Norge dannet. Arne Musikforening ble stiftet i 1877. Da eksisterte det allerede flere misjonsforeninger på stedet. Rundt 10 år seinere ble Arne Sangforening og Arna Turn og Idrettslag grunnlagt. I 1897 ble det flotte forsamlingshuset "Samhold" bygd på dugnad, og nå utfoldet det seg et rikt kulturliv på stedet. mot slutten av hundreåret fikk avholdsforeningene stor oppslutning, og i 1909 ble Ytre Arna Sanitetsforening stiftet.

====== Ytre Arna og Arne Fabrikker fram mot vår tid. ======
Arne Fabrikker var hjørnesteinsbedriften i Ytre Arna, og utviklingen på stedet hang nøye sammen med hvordan det gikk med fabrikkene. Arne Fabrikker hadde en turbulent tid i mange år etter første verdenskrig. Men rundt 1930 ble det satt i gang en storstilt modernisering. Moderne maskiner ble kjøpt inn, nye,tidsriktige produkter ble utviklet, og produksjonen ble rasjonalisert og effektivisert. Særlig i gjenreisningsperioden etter 1945 pekte alle piler oppover. Omsetningen økte, og ble det stadig mer behov for arbeidskraft. Arne Fabrikker stod på høyden av sin makt i første halvdel av 1960-tallet. Over 1100 personer arbeidet da i fabrikkene.

Men omslaget kom brått. Konkurransen fra lavkostland tok knekken på Arne Fabrikker og store deler av norsk tekstilindustri. Gjennom Norion-konsernet ble staten koblet inn, og gjennom sentralisering ble det gjort et forsøk på å redde deler av industrien. Men etter en bitter strid med rettssak mot staten var det for Arne Fabrikker sin del det meste slutt rundt 1980, selv om det var produksjon i fabrikklokalene under navnet Arne-Høie, seinere Høie, en tid framover.

Med nedleggingen av Arne Fabrikker endret Ytre Arna totalt karakter. Det sentrale midtpunktet på stedet, det alt dreide seg om, var borte. Krise ble det  likevel ikke. Det var arbeidsplasser i nærheten, og oljenæringen var i vekst. Men Ytre Arna mistet den sentrumsfunksjonen stedet hadde hatt i over hundre år. Indre Arna og Åsane med sine kjøpesentre og servicetilbud overtok. Det rike kulturlivet som var bygd opp gjennom generasjoner bestod likevel i stor grad utover på 2000-talet. I tillegg ble Ytre Arna Historielag stiftet i 2004, og i Ytre Arna Museum blir den rike historien til industristedet dokumentert. Museet ligger på nøyaktig det stedet Peter Jebsen grunnla bomullsveveriet sitt i 1846. Og i nabolokalene flyttet den moderne tekstilbedriften Oleana inn i 2012. Tekstilarven lever videre i Ytre Arna.

====== Kommunal tilknytning og kulturelt ståsted ======
Frem til 1964 soknet tettstedet inn under det som het [[Haus]] herad, som bestod av områder på begge sider av fjorden, noe som var naturlig i en tid da fjordene med båttrafikk bandt bygder og kirkesokn sammen. Helt frem til midt på 1970-tallet var det ferje mellom Haus, [[Garnes]], [[Votlo]] og Ytre Arna. Fra 1964 hørte Ytre Arna innunder [[Arna]] kommune, før den ble innlemmet i [[Bergen]] kommune i 1972. Folk i Arna gjennomførte store aksjoner både før og etter innlemmingen, fordi de ønsket å beholde sitt lokalstyre. For bare en generasjon eller to siden snakket de fleste i Ytre Arna en [[stril]]edialekt, også kalt å «snakka arnastril». En person fra Ytre Arna er en arnabuar. En person fra Ytre Arna kan også sies å være en person fra «Elvæ». Dette kommer av at om man kom i fra «Elvæ», så kom man fra Ytre Arna, noe som har sammenheng med elven som drev fabrikken. Striledialekten har etterhvert blitt kraftig utvannet, men det finnes ennå personer som benytter denne dialektsformen, faktisk overraskende mange i Ytre Arna.

Norges første [[samvirkelag]], Arna Forbrugsforening, sitt bygg fra 1882 er flyttet fra Ytre Arna til [[Samvirkemuseet]] på [[Gjettum]] i [[Bærum]]. [[Ytre Arna Historielag]] jobber for å få bygget tilbakeført. ''Hauahusene'' i Ytre Arna fra slutten på [[1800-tallet]] var modell for tilsvarende bygg i [[Berger]] i [[Svelvik]] i [[Vestfold]]. Husene i Berger er fredet. Det ble også bygget tilsvarende hustype i [[Göteborg]], men disse er revet for lengst. Når det gjelder [[Ytre Arna kirke]] er det motsatt, slik at kirken i Ytre Arna er en kopi av [[Berger kirke]]. At det ble bygget tilsvarende på flere steder, har sammenheng med at Jebsen-slekten etablerte tekstilindustri på disse stedene både i [[Norge]] og [[Sverige]].