Redigerer Xoanon (avsnitt)

== Tre og tekstiler ==
For [[Strabo]] kan den «skårete» xoanon også ha vært gjort av [[elfenben]]<ref>Således beskriver han [[kryselefantin]]skulpturene av [[Zeus]] ([[Feidias]]) og Hera ([[Polykleitos]]) som xoana og selv marmorskulpturen Nemesis ved [[Rhamnus]], som Frazer anmerker (Frazer 1897)</ref>; Pausanias, imidlertid, bruker alltid xoanon i dens mest nøyaktige betydning for å betegne en avbildning i tre; ved [[Korint]] noterer Pausanias at «Helligdommen til Athene Chalinitis ligger ved teateret, og nær det er en naken xoanon av Herakles, etter sigende gjort av Daidalos. Alle verkene av denne kunstneren, skjønt noe besynderlig å se på, uansett har et strøk av det guddommelige hos seg». (''Beskrivelse av Hellas'', 2.4.5)

:''Av verkene til Daidalos er det to i Boeotia, en Herakles i Theben og Trophonios ved Lebadeia. Det er også to andre xoana på Kreta, en Britomartis ved Olous og en Athene i Knossos... Også ved Delos er det en liten xoanon av Afrodite, dens høyrehånd er ødelagt av tiden, og istedenfor føtter er dens nedre del kvadratisk''.<ref>Sammenlign bildet av «Fruen av Efesos» som grekerne kalte Artemis: [[Artemistempelet i Efesos]]. (''Pausanias'', 9.40.3)</ref>

Tilsvarende xoana har grekerne tilskrevet den samtidige av Daedalus, den like legendariske [[Smilis]]. Slike figurer ble ofte kledd i ekte klær, slik at peplos som var vevd og seremonielt levert til Athene på [[Akropolis]] i [[Athen]] inn i historisk tid.

Den tresort som en xoanon skåret i var ofte symbolsk betydningsfullt: [[oliven]]tre<ref>Oliven er hellig for Athene</ref>, [[pæretre]], og [[eik]]etre<ref>Eik er spesielt hellig for Zeus</ref> er alle spesielt nevnt. I Athen var det i [[Erechtheum]] bevart en oldtidsskulptur av Athene (Palladion) av oliventre<ref>Athenagoras, ''Lovene 17''</ref> som athenerne mente hadde falt til jorden fra himmelen som en gave til dem. Det var fortsatt der i det andre århundret e.Kr.<ref>''Pausanias'', 1.26.6.</ref> På øya [[Ikaria]] var et grovt stykke tre helliget som Artemis’ ånd (Burkert). [[Ovid]] i hans ''[[Metamorfoser]]'' (10.693ff) beskriver at grotten i [[Kybele]] kunne det bli sett tallrike avbildninger gjort i tre.