Redigerer World Geodetic System (avsnitt)

==Hvordan WGS 84 definerer Jorden==
I tillegg til å være et kartdatum definerer WGS 84 (World Geodetic System av 1984) også formen og størrelsen på den omdreiningsellipsoiden (en oblat sfæroide) som blir betraktet å være den beste matematiske modellen av Jorden:
{| class=wikitable style=text-align:left
|-
| Flattrykning = f =<br />Store halvakse = ekvator-radius = a =
| colspan=2 | 1<big>/</big>{{formatnum:298.257223563}}&nbsp;&nbsp;(&asymp; 3,35 &permil;)<br />{{formatnum:6378137.0}} m
|-
| colspan=3 | Fra disse to tallene er det mulig å beregne:
|-
| Lille halvakse = pol-avstand = b = (1&minus;f)a = || {{formatnum:6356752.3142}} m ||
|-
| Forskjell mellom ekvator-radius og pol-avstand = a&minus;b = || &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;<u>{{formatnum:21384.6858}} m</u> ||
|-
| Akseforhold = b<big>/</big>a = 1&minus;f = || {{formatnum:0.996647189335}} ||
|-
| Første eksentrisitet kvadrert = e<small><sup>2</sup></small> = 1&minus;(b<big>/</big>a)<small><sup>2</sup></small> = (2&minus;f)f =<br />Første eksentrisitet = e =
| valign=middle | 0,006 694 379 990 14<br />0,081 819 190 842 62'''1''' ||
|-
| Jordens aritmetiske middelradius = (2a+b)<big>/</big>3 = (1&minus;f<big>/</big>3)a = || {{formatnum:6371008.7714}} m ||
|-
| Jordoverflatens areal = A = 2&pi;a<small><sup>2</sup></small>+&pi;(b<small><sup>2</sup></small><big>/</big>e)ln[(1+e)<big>/</big>(1–e)] =<br />Radius i kule med samme overflate-areal = ½&radic;(A<big>/</big>&pi;) =
| {{formatnum:510065621.724}} km<small><sup>2</sup></small><br />{{formatnum:6371007.1809}} m
|(= 2&pi;[a<small><sup>2</sup></small>+(b<small><sup>2</sup></small><big>/</big>e)arctanh(e)])<br />&nbsp;
|-
|Jordens volum = V = 4&pi;a<small><sup>2</sup></small>b<big>/</big>3 =<br />Radius i kule med samme volum = (¾V<big>/</big>&pi;)<sup>&sup1;&frasl;</sup>&sup3; = (a<small><sup>2</sup></small>b)<sup>&sup1;&frasl;</sup>&sup3; =
| {{formatnum:1083207319801}} km<small><sup>3</sup></small><br />{{formatnum:6371000.7900}} m
| <br /> (= geometrisk&nbsp;middelradius)
|-
| Jordens største omkrets =<br />Jordens omkrets ved ekvator =<br />parallellsirkel-omkrets ved 0&deg; bredde = 2&pi;a =<br />Radius i kule med samme omkrets = a
| <br /><br />{{formatnum:40075.017}} km<br />(se over) ||
|-
| Jordens minste omkrets =<br />Jordens omkrets over polene =<br />4&nbsp;&times;&nbsp;(avstanden&nbsp;fra&nbsp;ekvator&nbsp;til&nbsp;en&nbsp;pol)&nbsp;=&nbsp;4&nbsp;&times;&nbsp;10001,966&nbsp;km&nbsp;=&nbsp;&nbsp;<br/>Radius i kule med samme omkrets = {{formatnum:40007.863}} m<big>/</big>2&pi; =
| valign=bottom | {{formatnum:40007.863}} km<br />{{formatnum:6367449.1458}} m
| <br />Se tabellen under.
|-
| Forskjell mellom største og minste omkrets =
| &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;<u>67,154 km</u> ||
|-
| Krumningsradius ved polene = a<big>/</big>(1&minus;e<small><sup>2</sup></small>)<sup>&sup1;&frasl;</sup>&sup2; =<br />Krumningsradius i et meridianplan ved ekvator = a(1&minus;e<small><sup>2</sup></small>) =
| {{formatnum:6399593.6258}} m<br />{{formatnum:6335439.3273}} m
| (= a<small><sup>2</sup></small><big>/</big>b)<br />(= b<small><sup>2</sup></small><big>/</big>a)
|-
| Forskjell mellom største og minste krumningsradius =
| &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; <u>{{formatnum:64154.2985}} m</u> ||
|-
|  valign=top | <br />Bredde der lengde i bredde-retn. er lik lengde ved ekvator =<br />(f.eks. lengden av ett breddeminutt er lik lengden av ett minutt langs ekvator).
| 54,14432&deg;<br />54&deg; 46,858&prime;<br />54&deg; 46&prime; 51,5&Prime;<br />
(1&nbsp;breddemin.&nbsp;=&nbsp;1855,325&nbsp;m)<br />(1 lengdemin. = 1072,371 m)	
| valign=top | Hvis Jorden hadde vært en perfekt kule, ville dette ha skjedd ved alle bredder.
|-
| valign=top | <br />Bredde midtveis mellom ekvator og en av polene =
| 45,14432&deg;<br />45&deg; 08,659&prime;<br />45&deg; 08&prime; 39,5&Prime;<br />
(1 breddemin. = 1852,243 m)<br />(1 lengdemin. = 1310,811 m)
| valign=top | Hvis Jorden hadde vært en perfekt kule, ville dette ha skjedd ved nøyaktig 45&deg; bredde (&frac12;&nbsp;&times;&nbsp;90&deg;&nbsp;=&nbsp;45&deg;).</TD>
|-
| valign=top | <br />Bredde der lengde i bredde-retn. og lengde-retn. er like =<br />(f.eks. lengden av ett breddeminutt er lik lengden av ett lengdeminutt).
| 06,589 80&deg;<br />06&deg; 35,388&prime;<br />06&deg; 35&prime; 23,3&Prime;<br />
(1 breddemin. = 1843,148 m)<br />(1 lengdemin. = 1843,148 m)	
| valign=top | Hvis Jorden hadde vært en perfekt kule, ville dette ha skjedd ved ekvator.
|}