Redigerer Wollert Konow (SB) (avsnitt)

== Bakgrunn og yrkeskarriere ==
Han var sønn av brukseier og [[dr.philos.]] [[Wollert Konow (1809–1881)|Wollert Konow]] (1809–1881) og Marie Louise Oehlenschläger (1818–1910), bror av statsagronom [[Harald Georg Christian Konow]] (1841–1883), sønnesønn av kjøpmann og stortingsmann [[Wollert Konow (1779–1839)|Wollert Konow]] (1779–1839), dattersønn av den [[Danmark|danske]] lyrikeren [[Adam Oehlenschläger]], fetter av gårdbruker og stortingsmann [[Wollert Konow (H)|Wollert Konow (1847–1932)]] samt tremenning av teolog [[Knud Krogh-Tonning]] (1842–1911). Fra 1875 var han gift med Fredrikke Wilhelmine «Frigga» Kooter (1854–1935).

Han ble født og vokste opp på ærverdige [[Stend hovedgård]], som faren kjøpte i 1842 og drev som [[mølle]]bruk, i Fana utenfor [[Bergen]]. Konows barndomshjem var preget av farens store politiske og [[kulturhistorie|kulturhistoriske]] interesser og morens bakgrunn fra Danmarks estetisk-litterære miljø.<ref name="NBL" /> Wollert Konow ble siden preget av en noe [[aristokrati]]sk [[liberalisme]], [[grundtvigianismen|grundtvigianisme]] og en forkjærlighet for [[filosofi]]ske spørsmål.<ref name="NBL" /><ref name="Plikt 134" /> Han var også en beundrer av de som tenkte og handlet på tvers av [[autoritet]]er, og om den [[Spania|spanske]] republikaneren [[Emilio Castelar]] skrev han som ung: «Ingen har som Castelar bekjempet prestestyret og arbeidet for tros- og tankefrihet. Han har dermed oppirret en stor del av den uvitende [[geistlighet]], der i [[Spania]] som annensteds i den frie begavelse ser sin verste fiende.»<ref name="Plikt 134" />

Ved [[Bergen katedralskole]] kom han i kontakt med [[målsaken]], men han skrev for ettertiden bare noen få brev på [[landsmål]], i likhet med likesinnede med urbankulturell bakgrunn.<ref name="NBL" /> I samme periode ble han også innskrevet som medlem i [[Vestmannalaget]].<ref name="NBL" /> Etter [[examen artium]] i 1864 dro han til [[Christiania]] for å studere [[rettsvitenskap]] ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]], men fullførte aldri.

Konow ble grepet av [[folkeopplysning]]stanken, som i hans unge år resulterte i en rekke [[folkehøyskole]]r. Sammen med vennen Niels Juel startet han en folkehøyskole ved [[Halsnøy kloster]] i [[Sunnhordland]] i 1868, hvor Konow var lærer og bestyrer frem til 1872. I 1873 var han folkehøyskolebestyrer i et års tid på [[Mossige]] på [[Jæren]]. Samme år overtok han Stend hovedgård etter sin far, og Konow videreutviklet møllebruket og utvidet eiendommen ved oppkjøp av naboeiendommer. En tid var han også direktør i [[Fana Sparebank]]. Han ble boende på Stend frem til sin død.