Redigerer Wolfhart Pannenberg (avsnitt)

== Biografi ==
=== Oppvekst ===
Wolfhart Pannenberg ble født i Stettin i 1928. Han vokste opp i Nazi-Tyskland, familien flyttet til [[Berlin]] i 1942. I mars 1944 ble hjemmet ødelagt av britisk teppebombing av Berlin. På skolen var Pannenberg en ivrig student av [[Friedrich Nietzsche|Nietzsches]] verker. 6. januar 1945 var han på vei hjem fra skolen og hadde det som kan beskrives som en mystisk erfaring. Han opplevde seg ett med lyset fra solen som gikk ned og for et kort øyeblikk følte han seg oppløst i lyset.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Braaten, Carl E. og P. Clayton (red.) |utgivelsesår=1988|tittel=The Theology of Wolfhart Pannenberg: Twelwe American Critiques|forlag= Augburg Pub.|side=12}}</ref> Opplevelsen preget ham i flere år etter hendelsen. Ved slutten av [[2. verdenskrig]], da han var 16 år, ble han innrullert som soldat, men ble ikke sendt til fronten fordi han hadde fått skabb. Etter å ha bli sendt på sykehus i Nord-Tyskland, ble han tatt til fange av britene. Etter en kort tid i krigsfangenskap, i likhet med [[Jürgen Moltmann]] ble han gjenforent med sin familie. Han gikk to år til på skole i den russiske sonen og studerte [[Immanuel Kant]].

I 1947 bestemte han seg for å studere filosofi og teologi, til tross for at han ikke var oppvokst i et kristent hjem eller miljø. En avgjørende impuls for hans studievalg var en lærer som han opplevde hvis holdninger og liv gjorde Friedrich Nietsches bilde av kristendommen til skamme.

=== Studier ===
Pannenberg begynte sine studier ved [[Humboldt-Universität zu Berlin|Humboltuniversitetet]] i Berlin. Senere studerte han i [[Göttingen]], [[Basel]] og [[Heidelberg]].
Blant hans lærere i filosofi var [[Nicolai Hartmann]], [[Karl Jaspers]] (Basel) og [[Karl Löwith]]. Hans viktigste teologiske lærere var [[Karl Barth]] (Basel), [[Hans von Campenhausen]], [[Gerhard von Rad]] og [[Edmund Schlink]]. Sistnevnte gav ham interessen i kristendommens [[Økumenikk|økumeniske]] problemer og viste ham nødvendigheten av en interdisiplinær dialog – spesielt med [[naturvitenskap]]ene. 
Pannenberg avla den teologiske [[doktorgrad]] (''[[promosjon]]'') i 1953, i Heidelberg med Schlink som veileder. Hans doktoravhandling omhandlet [[predestinasjon]]slæren til middelalderfilosofien og -teologen [[Johannes Duns Scotus]]. I 1954 ble han Schlinks assistent i Heidelberg og giftet seg med Hilke Schütte som studert engelsk og fransk språk og litteratur. I 1955 leverte han sin andre doktorgrad (''[[habilitasjon]]''), om forholdet mellom [[analogi]] og [[åpenbaring]] (først publisert i 2007).

=== Undervisning og forskning ===
I 1955 ble han [[Ordinasjon|ordinert]] til [[prest]] og ble [[dosent]] i systematisk teologi.  I årene som fulgte, underviste han hovedsakelig over middelalderteologien og dens vekslende forhold til filosofien.

Fra 1958 til 1961 underviste han som [[professor]] i systematisk teologi ved [[Wuppertal kirkelige høyskole]] (sammen med Jürgen Moltmann), men tok i 1961 i mot kallet til å bli professor i samme fag ved [[Universitetet i Mainz]]. Mens Pannenberg var knyttet til Mainz var han også gjesteprofessor ved [[University of Chicago|Universitetet i Chicago]] (1963), [[Harvard University|Harvard universitetet]] (1966) og [[Claremont teologiske skole]] (Los Angeles, 1967 og 1975).

Mens Pannenberg var i Los Angeles mottok han kallet til et professorat ved det nyopprettede Evangeliske-teologiske fakultet ved Universitetet i München. Der underviste han til han ble [[Emeritus|emeritert]] i 1994. Ved siden av å være professor i systematisk teologi var han med på å grunnlegge [[Institutt for Fundamentalteologi og Økumenikk]] ved Universitetet i München.