Redigerer Wisła-Oder-offensiven (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Etter at sommeroffensiven ([[operasjon Bagration]]) kulminerte rundt 1. august 1944, stivnet fronten gjennom Polen. Den fulgte stort sett [[Wisła]] og Wisłas bielv [[San (elv)|San]], hvor sovjeterne skaffet seg brohoder. Begge parter hadde behov for å omgruppere. Militært var dette særlig tilfelle på tysk side, etter at [[armégruppe sentrum]] var slått og hadde lidd store tap i [[Belarus]]. På sovjetisk side stod en overfor enorme oppgaver med å forsyne de store erobrede områdene som enten var ødelagt av kamphandlingene eller av [[brent jords taktikk]] under den tyske tilbaketrekningen. På bare seks uker var fronten blitt flyttet 700 km vestover, i tillegg til at mesteparten av armégruppe sentrum var knust. 

Den sovjetiske fremrykkingen stoppet utenfor Warszawa mens [[Warszawaoppstanden]] raste, selv om sovjeterne noe senere tok forstaden Praga på Wisłas østside. Men i sør fortsatte den sovjetiske fremrykningen med tysk tilbaketrekking fra [[Romania]], senere det resterende Balkan – og enda senere mye av Ungarn, hvor tyskerne imidlertid bet seg fast. Ved årsskiftet raste kampene særlig i [[slaget om Budapest]], mens tyskerne forberedte en motoffensiv for å komme byen til unnsetning. I nord hadde sovjeterne tatt [[Baltikum]], unntatt et tysk brohode som ble holdt av [[armégruppe nord]] i [[Kurland]] (se kartet). De startet også (med mindre hell) en offensiv mot Øst-Preussen.

===Forberedelser===
I perioden fram mot årsskiftet foretok sovjeterne en enorm styrkeoppbygging, med sikte på å starte en offensiv som skulle knuse tyskernes forsvarssystem og tvinge dem til kapitulasjon. Offensiven skulle slippes løs langs hele fronten fra Østersjøen til Karpatene, men hovedtyngden i forberedelsene lå på det polske frontavsnittet. Den røde hær hadde mer enn enn fem ganger så mange folk som tyskerne; overlegenheten i artilleri, stridsvogner og fly var enda mye større.

Tyskland brukte derimot mye av sine siste reserver på den mislykkede [[Ardenneroffensiven]], som særlig hadde tæret på lagrene av drivstoffer og ammunisjon. I tillegg samlet de store styrker til en motoffensiv i Ungarn. Også i Øst-Preussen stod forholdsvis sterke hærer. Tyskernes stillinger i Polen ble derimot svekket, så her ble den sovjetiske styrkeoverlegenheten enda større. Dette var kjent for [[Reinhard Gehlen]], den tyske etterretningsansvarlige for dette området, og han overleverte disse informasjonene til [[Heinz Guderian]]. Han presenterte dette for [[Adolf Hitler]] for å overtale ham til å evakuere de tyske styrkene som sto isolerte i Kurland. Hitler nektet dette og omdøpte i stedet styrkene den 25. januar 1945 – mens sovjetoffensiven var i full utvikling – til [[armégruppe Kurland]].