Redigerer Willmannsveita (Trondheim) (avsnitt)

== Historie ==
Willmannsveita ble, i likhet med Fotveita og Brandhaugveita, etablert gjennom en rask og tett utbygging av [[Trondhjems Hospital|Hospitalets]] indre [[Byløkke|løkke]] i første halvdel av 1700-tallet. Denne store løkka var opprinnelig jordbruksområde før den ble stykket ut til eiendommer allerede tidlig på 1600-tallet. Årsaken var veksten av byen, akselerert av [[Johan Caspar de Cicignon|Cicignon]]s regulering etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]], som førte til et behov for mer bynært utbyggingsareal. 

Både Willmannsveita, Fotveita og [[Drillveita]] ble bevart på samme sted mellom Kongens gate og Dronningens gate etter [[Bybrannen i Trondheim 1842|bybrannen i 1842]]. Willmannsveita hadde opprinnelig sitt utløp direkte ut i Kongens gate mot sør, men denne ble gjort om til et mindre portrom da det på 1960-tallet ble oppført en større forretningsgård ved Kongens gate 60. I forbindelse med denne byggingen ble de øverste bygårdene i Brandhaugveita og Fotveita revet, slik at det i dag går en tverrpassasje i retning øst-vest mellom alle disse.

Veita er oppkalt etter seilmaker Ole Jensen Willmann fra [[Orkdal]], som tok borgerskap i Trondheim i 1761 og eide en eiendom i dette strøket. Navnet har vært i bruk på veita i hvert fall siden [[1809]].<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Terje Bratberg
| redaktør=Jon Gunnar Arntzen
| utgivelsesår=1996
| tittel=Trondheim Byleksikon
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Kunnskapsforlaget
| side=606
| isbn=82-573-0642-8
}}</ref> Forfatteren [[Peter Egge]] ble født i Willmannsveita 5 den [[1. april]] [[1869]].