Redigerer
William Wallace
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bakgrunn == [[Fil:Braveheart_edinburghcastle.jpg|thumb|left|Statue av Wallace ved inngangen til [[Edinburgh Castle]]]] William Wallace, den andre sønnen av tre til sir Malcolm Wallace, ble født i ca. 1271 (antagelig en gang mellom 1270 og 1276) i Skottland i byen Elerslie som i dag heter [[Elderslie]]. De historiske dokumentene om [[Huset Wallace]] er dessverre begrenset og tildels selvmotsigende. Noen historikere sier at han nedstammer fra en Richard Welshman (‘en fra Wales’) i tiden rundt [[Vilhelm Erobreren]], mens andre har opphavet tilbake til en skotsk Wallace-familie fra Cragie. Selv om de fleste historikere finner det sannsynlig at William Wallace kommer fra byen Elerslie, dagens Elderslie, er opphavet fortsatt omdiskutert. Det er ikke mindre enn seks grupper av Huset Wallace, og antageligvis kom William Wallace fra den mest berømte, Wallace av Elerslie. De øvrige er: * Wallace av Cairnhill * Wallace av Cessnock * Wallace av Cragie * Wallace av Kelly og * Wallace av Riccarton ''Wallensis'' er [[latin]], betyr en briton fra Strathclyde (som forble et uavhengig kongedømme inntil 1018), og rundt 1170 tok en Richard Wallensis landområdene [[Riccarton]] i [[Ayrshire]] og ble dermed Wallace av Riccarton. Deretter ble familien spredt i flere grupper. Skottlands historie er preget av ulike familier og krigene mellom dem. Jo mer land en familie la krav på, jo mektigere var den. Sir William Wallace gjenfinnes i Elerslie i Ayrshire som eksisterte i Kilmarnock helt fram til 1946. Forvirrende nok finnes det også en by med tilsvarende navn i [[Renfrewshire]], men den byen som ikke lenger eksisterer i Kilmarnock er Wallaces mest sannsynlige fødested. Det kan nevnes at Huset Wallaces motto er ''Pro Libertate'' – som betyr ''For frihet''. William Wallaces far, sir Malcolm Wallace, var ridder og vassel til [[James Stewart, 5. High Steward av Skottland]], men var ikke involvert i den skotske adelens politikk. Han eide et stykke land og levde et fredelig liv. Malcoms kone Margaret Craufurd kom fra [[Loudoun]]. Hun fødte ham tre sønner; Malcolm, William og John. Wallace ble utdannet i [[fransk]] og [[latin]] av to onkler, begge prester. Det er antatt at han fikk deler av sin utdannelse som ung gutt ved [[Paisley Abbey]]. Poeten [[Blind Harry]] (ca. 1440–1492), som skrev det patriotiske diktet ''The Life and Heroic Actions of the Renowned Sir William Wallace, General and Governor of Scotland'' rundt år 1460, nevner ikke når Wallace reiste fra Skottland eller om Wallace hadde noen form for erfaring i krig eller kamp før året [[1297]]. === Skottland på Wallaces tid === Ved tiden for Wallaces fødsel hadde kong [[Alexander III av Skottland|Alexander III]] regjert i over tyve år. Hans styre hadde vært en periode av fred og økonomisk stabilitet. Han hadde med suksess forsvart landet mot engelsk krav om overkongedømme. I 1286 døde kong Alexander etter et fall fra hesten sin, og etterlot seg ingen arvinger. De skotske lordene erklærte Alexanders fire år gamle datterdatter [[Margrete av Skottland|Margaret]], gjerne kalt «Jomfruen fra Norge», for dronning. På grunn av at hun bare var et barn ble det dannet en interimsregjering til å administrere Skottland inntil hun var blitt voksen. Kong [[Edvard I av England]] utnyttet sjansen som den skotske ustabiliteten innbød til og fikk forhandlet fram [[Birgham-traktaten]] mellom England, Skottland og [[Norge]] hvor hans unge sønn Edvard ble forlovet med barnet Margaret av Norge. Traktaten lovte også den skotske adelstanden at Skottland skulle beholde sin status som en selvstendig nasjon. Men Margaret ble syk og døde i en alder av syv i 1290 på reisen fra Norge og til Skottland. Den unge piken ble et politisk offer i stormaktspillet mellom de tre Nordsjønasjonene Norge, Skottland og England. Øyeblikkelig trådte et antall skotske utfordrerer fram og krevde den skotske tronen. For å unngå borgerkrig henvendte skottene seg til Edvard I av England og ba ham være en upartisk dommer til valget av ny konge. Den engelske kongen kom, men tvang skottene til å akseptere ham som overkonge som skulle avgjøre tvister i en vasselstat. Deretter valgte han [[John Balliol]] til skottenes neste konge og krevde deretter at denne skulle sverge troskap til ham. I mars 1296 fornyet Balliol sin troskapshetsed til kong Edvard, og på slutten av måneden stormet Edvards hær [[Berwick-upon-Tweed]], blodslaktet den daværende skotske byen og drepte bortimot alle beboerne, selv de som søkte beskyttelse i kirkene. I [[Slaget ved Dunbar (1296)|slaget ved Dunbar]] i Lothain i april 1296 gikk den engelske kongen av med seieren, i juli tvang han John Balliol til å abdisere ved slottet [[Kincardine Castle|Kincardine]]. Edvard dro personlig til Berwick i august for formelt å kreve troskap fra rundt 2 000 skotske adlige (se [[Ragman-rullene]]). Skottland var da i praksis okkupert av England med engelske soldater på alle festninger. Skottlands befolkning var ikke stor på slutten av 1200-tallet, kanskje opptil 500 000 innbyggere. Hovedandelen var gæliske, spesielt nord for [[Forth]] og [[Clyde]], og sørvest. På [[Hebridene]] og de mest vestlige øyene, i [[Caithness]] og i [[Sutherland]] var de nordmenn av avstamming. I [[Lothian]] var de anglosaksere. Langs østkysten, i byene som [[Inverness]], [[Elgin]], [[Aberdeen]], [[Perth, Skottland|Perth]], [[Montrose]], [[Dundee]], og [[Edinburgh]] var det kolonier av utenlandske handelsmenn og deres familier. De kom fra [[Tyskland|tyske]] hansabyer, nordmenn fra kongeriket Norge, [[Frankrike|franskmenn]] og [[Nederland|nederlendere]]. Aberdeen var bortimot en flamsk enklave. Skottland var ikke et sivilisert land i moderne forstand og slett ikke lett for England å okkupere. Skottland var dekket av store, mørke og nesten ugjennomtrengelige furuskoger hvor [[ulv]]er og [[Bjørnefamilien|bjørner]] var en del av landskapet. Fjell med vann, lyng og myrer dekket mye av landet. Med unntaket av kongens egen hovedveg, ''via regis'', var det få kjørbare veger som kunne frakte vogner med hjul, unntatt i sommermånedene. Transport foregikk stort sett via sjøvegen eller på hesteryggen. Det var få bruer og langt mellom dem. England kunne bare føre effektiv krig om sommeren mens det skotske landskapet var som skapt for desperate menn med behov for å finne tilfluktsteder.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon