Redigerer William Marshal, 1. jarl av Pembroke (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Tidlig liv ===
[[File:PembrokeCastle 2007.jpg|thumb|left|Festningen Pembroke ved elven av samme navn.]]

Som en yngre sønn av en småadelsmann hadde William ingen utsikter til å arve land eller formuer, og måtte finne sin egen levevei. Hans bestefar var Gilbert Giffard som tjente som marshal (''marechal'') for kong [[Henrik I av England]], en mindre tjenerstilling som overhode av kongens hester. Stillingen og tittelen ble arvet av hans sønn [[John Marshal|John FitzGilbert Marshal]] (ca. 1105–1165) som klarte å albu seg til en bedre posisjon. Han ga sin støtte i 1135 til [[Stefan av England|Stefan av Blois]] som konge av England, men rundt fire år senere endret han posisjon og ga sin støtte til keiserinne [[Maud av England]] (også omtalt som Matilda) i [[Det engelske kaos under Stefan|den engelske borgerkrigen]].<ref>Chadwick, Elizabeth (11. oktober 2009): [http://livingthehistoryelizabethchadwick.blogspot.co.uk/2009/10/biography-of-john-marshal.html «Biography of John Marshall»], ''Livingthehistoryelizabethchadwick.blogspot.co.uk''.</ref> I 1141 tok John Marshal tilflukt i klosteret [[Wherwell Abbey]] mens han kjempet mot kong Stefan, og da bygningen ble satt i brann mistet han et øye fra smeltende bly fra taket.

John Marshal giftet seg først med Aline Pipard som han fikk to sønner med, Gilbert og Walter. Walter døde før sin far, og Gilbert døde kort tid etter å ha arvet sin fars land. 1141 fikk John Marshal annullert sitt ekteskap med Aline for å kunne gifte seg med [[Sybilla av Salisbury]], søster av [[Patrick av Salisbury, 1. jarl av Salisbury|Patrick]], [[jarl av Salisbury]]. Med Sybilla fikk han fire sønner, og den eldste ble døpt etter ham selv, John Marshal (død 1194), og som arvet tittelen marsjall som han holdt til sin død. William ble født i 1146 som John Marshals andre sønn med Sybilla. William hadde også to yngre halvbrødre, Henry som ble [[biskop av Exeter]], og Ancel som ble ridder hos sin slektning Rotrou, [[greve av Perche]]. Han hadde også en søster, Margaret Marshal, som ble gift med Ralph de Somery, sønn av John de Somery og Hawise de Paynell.<ref>[http://thehennesseefamily.com/getperson.php?personID=I46975&tree=hennessee «Sir Ralph Somery, Baron Dudley»], The Hennessee Family''</ref>

Da kong Stefan beleiret [[Newbury Castle]] i 1152, ifølge Williams biograf, brukte han den unge William som gissel for å sikre at John holdt løftet sitt om å overgi festningen. John brukte imidlertid tiden til å forsterke festningen og varsle Matildas styrker. I henhold til en [[krønike]] skal Stefan ha beordret John til å overgi seg umiddelbart, og truet med at William ville bli hengt. John Marshal skal ha svart at han kunne avle flere sønner: «Jeg har fortsatt hammeren og ambolten til å smi flere og bedre sønner!» Deretter ble det gjort et påskudd for å lansere William fra en [[blide]] (eller valslynge) mot festningen. Stefan kunne dog ikke få seg til å skade den unge William.<ref name="Guillaume"/> William forble et viktig gissel i mange måneder, og ble løslatt først etter at freden var inngått som følge av vilkårene som ble avtalt med [[Traktaten i Wallingford]] 6. november 1153.

=== Omflakkende ridder ===
[[Fil:Château de Tancarville, Seine-Maritime.jpg|thumb|left|Château de Tancarville i Normandie, hvor William Marshal begynte sin trening som ridder]]
[[Fil:Richard Marshal unhorses Baldwin Guines at a skirmish by Matthew Paris.jpg|thumb|350px|William Marshal var den største turneringsridder i sin tidsalder. Fra [[Matthew Paris]]' ''Chronica Major'', Marshal velter Baldwin de Guisnes av hesten.]]
Som en yngre sønn av en lavere adelsmann hadde William intet land eller formue å arve, og måtte gå sin egen vei i livet. Da han var rundt 12 år gammel, da farens karriere vaklet, ble han sendt til Château de Tancarville i [[Normandie]] for å bli oppdratt i husstanden til  [[William de Tancarville]], hvor han begynte treningen for å bli [[ridder]]. Det ville ha omfattet bibelske historier, latinske bønner og eksponering for fransk [[høvisk litteratur]] for å gi bud om ridderlighet til den framtidige ridderen.<ref>Crouch (1990), s. 22-23</ref> Ifølge hans biografi ''L'Histoire de Guillaume le Marechal'', hadde Marshal fiender ved Tancarvilles hoff som konspirerte mot ham – antagelig menn som følte seg truet av hans nære forhold til magnaten.<ref>Crouch (1990), s. 23-24</ref>

I [[1166]] ble han slått til ridder under felttog i regionen [[Haute-Normandie]], og deretter i motstanden av en invasjon fra [[Flandern]]. Hans første erfaring i kamp fikk blandede omtale. Ifølge ''L'Histoire'' var alle som så den unge ridderen i kamp enige om at han hadde klart seg bra. Imidlertid, som middelalderhistorikeren David Crouch bemerker: «Krig i det tolvte århundre ble ikke utkjempet helt for ære. Profitt var der for å skaffes...»<ref>Crouch (1990), s. 32.</ref> I denne forbindelse var ikke Marshal så vellykket, ettersom han ikke var i stand til å omsette sine seirer i kamp til profitt fra enten løsepenger eller beslaglagt bytte.

William ble slått som ridder i 1167 og samme år ble han sponset av William de Tancarville i hans første [[ridderturnering]], hvor han fant sitt sanne kall og begynte å utvikle ferdigheter som senere gjorde ham til turneringsmester. 

I 1168 tjenestegjorde han i husholdningen til sin mors bror, [[Patrick, 1. jarl av Salisbury|Patrick]], jarl av Salisbury. Senere samme år eskorterte Patrick dronning [[Eleonore av Aquitaine|Eleonore]] på en reise nær grensen til provinsen hennes [[Aquitaine]] og Marshal var en del av eskorten. De ble overfalt av [[Guy av Lusignan]] som prøvde ta dronningen til fange, Patrick ble drept, men dronning Eleonore slapp unna. I bakholdet fikk William et sår på låret og ble ført til en festning i regionen for å bli holdt for løsepenger. Etter en periode ble han løst ut av dronningen, som tilsynelatende var imponert over historier om hans tapperhet. Han ville forbli medlem av dronning Eleonores husholdning de neste to årene, deltok i ridderturneringer og fikk økt omdømme som en høvisk ridder.<ref> Asbridge (2015), s. 87</ref>

=== Tjeneste hos Henrik den unge konge ===
[[Fil:Coronation of Henry the Young King - Becket Leaves (c.1220-1240), f. 3r - BL Loan MS 88 3.jpg|thumb|right|Ved kroningsbanketten for Henrik den unge konge. Han serverer sin far, kong [[Henrik II av England|Henrik II]].]]
I 1170 ble marskalk utnevnt til den unge kong Henriks våpenlærer av den unge kongens far, kong [[Henrik II av England|Henrik II]]. Under Henrik den unge konges [[Opprøret i 1173–1174|opprør i 1173–1174 mot sin far]] sammen med sine brødre, er det lite som er kjent om Marshals særskilte aktiviteter foruten hans lojalitet til den unge kongen. Etter det mislykkede opprøret, reiste unge Henrik den unge konge og hans følge, også William Marshal, med Henrik II i atten måneder, før de ba om, og fikk, tillatelse til å reise til Europa for å delta i ridderturneringer.<ref> Asbridge (2015), s. 112-115</ref> Marshal fulgte den unge kongen, og fra 1176-1182 fikk både Marshal og den unge kongen prestisje ved å vinne turneringer.<ref> Asbridge (2015), kapittel 5</ref> Turneringer var farlige, ofte dødelige, kamper der penger og verdifulle premier skulle vinnes. William Marshals rekord er legendarisk; han skal sitt dødsleie hevdet å ha kjempet 500 turneringer opp gjennom livet, og ikke tapte én eneste av dem.<ref>Abels, Richard: [http://www.usna.edu/Users/history/abels/hh381/Chivalry.htm «Medieval Chivalry»], ''The United States Naval Academy''</ref><ref> Asbridge (2015), s. 373</ref>

I 1182 kom det et vendepunkt da William Marshal falt i unåde ettersom han etter sigende hadde innledet et hemmelig forhold til Henrik den unge konges dronning [[Marguerite av Frankrike (1158–1197)|Marguerite]], datter av [[Ludvig VII av Frankrike]]. Historiker Thomas Asbridge har uttalt at selv om affæren meget sterkt ser ut til å ha blitt fabrikkert av Marshals politiske fiender innenfor den unge kongens tjeneste, kan den ikke bevises på noen måte. En av Marshals biografer i nyere tid, [[David Crouch]], har påvist at Marshals status endret seg ettersom han var kjent skyldig i en ''lèse majesté'', [[majestetsfornærmelse]], noe som skyldtes Marshals egen arroganse og grådighet. Anklagen om [[utroskap]] ble antagelig kun introdusert i ''L'Histoire'' som en distraksjon fra de virkelige anklagene, som han mest sannsynligvis var skyldig i.<ref>Crouch (1990)</ref> Uavhengig hva sannheten i anklagene var, ble Marshal tidlig i 1183 fjernet fra den unge kongens tjeneste.<ref> Asbridge (2015), s. 148</ref>

Uroen i kongefamilien var ikke blitt borte med opprøret i 1173–1174; Henrik den unge konge erklærte krig mot sin bror, [[Richard Løvehjerte]], i januar 1183, og hvor faren Henrik II allierte seg med Richard mot sin eldste sønn. I mai hadde Marshal blitt frikjent for alle anklager mot den unge kongen, og vendt tilbake til sin tjeneste. Henrik den unge konge ble imidlertid syk i slutten av mai under et hærtokt i [[Limousin]], og døde [[11. juni]] [[1183]]. Da han døde hadde Henrik akkurat fullført plyndringen av et lokalt kloster for å skaffe midler til flere leiesoldater. Han fikk [[dysenteri]] i begynnelsen av juni, ble hurtig meget svak, og døde i religiøse kvaler. På dødsleiet ba den unge kongen Marshal om å oppfylle løftet han hadde avlagt i 1182 om å ta opp korset og foreta et [[korstog]] til [[det hellige land]], og etter å ha mottatt velsignelse fra kong Henrik II reiste William Marshal til [[Jerusalem]] på slutten av 1183.<ref> Asbridge (2015), s. 163</ref> Det er derimot ikke bevart noen informasjon om hans aktiviteter i løpet av de to årene han var borte, bortsett fra at han oppfylte den unge konges løfte og kjempet for sin tidligere fiende [[Guy av Lusignan]], og i all hemmelighet forpliktet seg til å slutte seg til [[tempelridderordenen]] på sitt dødsleie.<ref> Asbridge (2015), s. 163</ref> Men han skaffet seg kunnskap om byggeteknikker for å reise og sikre festninger, og denne kunnskapen benyttet han senere på sine egne festninger.<ref>Armstrong, Catherine: [http://www.castlewales.com/marshall.html ''William Marshal – Earl of Pembroke'']</ref>

=== I kongelig gunst ===
[[Fil:Chateau de Tancarville12.jpg|thumb|Festningen Tancarville, ''Château de Tancarville'', Tancarville, Seine-Maritime, Frankrike]]
[[File:Chepstow Castle.jpg|thumb|Chepstow Castle i Wales.]]
Da William kom tilbake fra Frankrike sent i 1185 eller tidlig i 1186<ref>Asbridge (2015), s. 175</ref> ble han en del av hoffet til kong Henrik II av England. Han tjente kongen under hans siste år som en lojal kaptein under de mange opprørene til kongesønnene [[Rikard Løvehjerte|Rikard]], [[Geoffrey II, hertug av Bretagne|Geoffrey]] og [[Johan av England|Johan]]. Han fikk kongens gunst og takknemlighet og ble belønnet med den store kongelige eiendommen til Cartmel i [[Cumbria]], og oppdraget å ha Heloise, arvingen til den nordlige baroniet Lancaster, i sin varetekt. Det kan være at kongen forventet at han skulle benytte anledningen til å gifte seg med henne og bli en nordlig baron, men William ser ut til å ha hatt større ambisjoner for ekteskapet sitt. 

I 1188 etter et forsøk fra [[Filip II August av Frankrike]] på å erobre den omstridte regionen [[Berry]] sentralt i dagens Frankrike, kalte Henrik II inn William til sin side. Brevet han gjorde dette med har blitt bevart for ettertiden, og har noen sarkastiske kommentarer til Williams klager om at han ikke hadde blitt belønnet på riktig måte til dags dato for sin tjeneste for kongen. Henrik lovet ham derfor ekteskapet og landene til Dionisia, frue av [[Châteauroux]] i Berry. I den resulterende krigføringen falt kongen ut med sin arving Richard Løvehjerte, da greve av [[Poitou]], som følgelig allierte seg med Filip II August mot sin far.

I 1189, mens han dekket flukten til Henrik II fra [[Le Mans]] til [[Chinon]], slo William kongesønnen Rikard av hesten under striden. William kunne ha drept kongens opprørske sønn, men valgte isteden å drepe Rikards hest for å gjøre det åpenbart. Ikke desto mindre, etter Henrys død, ble William Marshal ønsket velkommen ved hoffet av sin tidligere motstander, nå kong [[Richard I av England]]. Rikard var tilsynelatende klok nok til å tilgi sine tidligere fiender og belønne de som hadde stått trofast ved hans fars side, som ikke minst til å omfatte William Marshal, som var blitt en mann med stadig større berømmelse og voksende innflytelse, og hans militære prestasjoner var for nyttige til å overse, særskilt for en konge som hadde til hensikt å dra på [[korstog]].<ref name="Kingsford"/>

I løpet av den gamle kongens siste dager hadde William Marshal gitt løftet om [[Isabel de Clare]]s hånd og eiendom (ca. 1172–1220), men hadde ikke fullført ordningene. Kong Richard bekreftet imidlertid tilbudet, og i august 1189, i en alder av 43, giftet William seg med den 17 år gamle datteren til [[Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke|Richard de Clare]] (kjent som «Strongbow» etter erobringen av [[Irland]]).<ref>[https://www.ireland-information.com/articles/dermotmacmurrough-strongbow.htm «Dermot MacMurrough and the Norman Invasion of Ireland»], Ireland Information''</ref> Faren hennes hadde vært jarl av Pembroke, og Marshal skaffet seg store eiendommer og eiendomsbesitter i [[England]], [[Wales]], [[Normandie]] og [[Irland]]. Noen eiendommer ble imidlertid utelatt fra avtalen. Marshal fikk ikke Pembroke og tittelen som jarl, som hans svigerfar hadde hatt glede av, før i 1199, ettersom den ble tatt av kongen i 1154. Ekteskapet forvandlet imidlertid den jordløse ridderen fra en familie fra småadelen til en familie blant de rikeste i riket, et tegn på hans makt og prestisje ved hoffet. Med Isabel fikk han fem sønner og fem døtre, og har mange etterkommere.<ref name="Kingsford"/> William gjorde mange forbedringer av sin kones landområder, blant annet omfattende utvidelser og forbedringer av [[Pembroke Castle]] og [[Chepstow Castle]].<ref>Kenyon, John R. (2011): ''The Medieval Castles of Wales''. University of Wales. ISBN 978-0708321805; s. 67.</ref> Selv om ekteskapet var en belønning for hans politiske og militære tjenester, og til tross for tjueseks års aldersforskjell, ser det ut til at paret har utviklet en ekte kjærlighet og hengivenhet for hverandre. Det er også bemerkelsesverdig at det ikke er bevis for at Marshall noen gang tok en elskerinne, noe som var vanlig for adelsmenn og ofte mye diskutert og rapportert.<ref>Asbridge (2015), s. 210</ref>

William ble en del av regentrådet som kong Richard utnevnte ved sin avreise til [[det tredje korstog]]et i 1190. Han tok parti for [[Johan av England|Johan]], kongens bror, da sistnevnte utviste [[Justitiarius|justiciar]], [[William Longchamp]], fra kongeriket, men snart oppdaget at interessene til Johan skilte seg fra de til Richard. Derfor slo han seg sammen med lojalistene i 1193 for å føre krig mot ham.<ref name="Chisholm_78">Chisholm (1911), s. 78.</ref> Våren 1194, i løpet av fiendtlighetene i England og før kong Richard kom tilbake, ble William Marshals eldste bror John Marshal (som tjente som [[seneskalk]]) drept mens han forsvarte byen [[Marlborough]] for kongens bror Johan. Richard lot William Marshal etterfølge sin bror i den arvelige rangen som [[Earl Marshal|marskalk]]. Han tjenstgjorde for kongen i krigene hans i Normandie mot Filip II August. På Richards dødsleie utpekte kongen ham som bestyrer av [[Rouen]] og av den kongelige skattekiste under [[interregnum]] (tiden mellom kongene).<ref name="Kingsford"/>

Fra en liste over festninger som er blitt satt sammen for perioden 1153 til 1214 holdt William Marshal festningene Chepstow, Cilgerran, Emlyn, Goodrich, Haverford, Inkberrow, Pembroke, Tenby, og Usk i England og Wales. Bare disse festningene ville ha produsert mer enn to hundre ridderes lønninger som Marshal eide til kronen. Blant disse foruten hva han styrte i Normandie og Irland, kontrollerte han en enorm mengde landeiendommer, rikdom og riddere og vasaller i [[Angevin-riket]].<ref name="Armstrong">Armstrong, Catherine: [http://www.castlewales.com/marshall.html «William Marshal – Earl of Pembroke»], ''Castlewales.com''</ref>

=== Kong Johan og ''Magna Carta'' ===
[[Fil:Magna_Carta_(British_Library_Cotton_MS_Augustus_II.106).jpg|thumb|''Magna Carta'' var en avtale som ble sluttet mellom den engelske kongen Johan uten land, adelen og geistligheten i 1215.]]
William støttet kong Johan da han ble konge i 1199, og argumenterte mot de som fastholdt kravene til tronen for [[Arthur I av Bretagne|Arthur av Bretagne]], tenåringssønnen til Johans eldste bror [[Geoffrey II, hertug av Bretagne|Geoffrey]].<ref>Dan Jones (25. mars 2014): ''The Plantagenets: The Warrior Kings and Queens Who Made England''. Penguin Books. ISBN 978-0143124924; s. 149-150.</ref> William var sterkt engasjert i forsvaret av Normandie mot det økende presset fra de  hærenetil den franske kongen mellom 1200 og 1203. Han seilte sammen med kong Johan da han forlot hertugdømmet i desember 1203. Han og kongen hadde en konflikt i kjølvannet av tapet av hertugdømmet Normandie, da han ble sendt sammen med jarlen av Leicester som ambassadører for å forhandle en våpenhvile med kong Filip II August av Frankrike i 1204. William benyttet samtidig anledningen til å forhandle om fortsatt eierskap for sine normanniske landområder, således aksepterte den franske kongen som sin [[Føydalisme|føydale]] herre i Normandie.<ref>Crouch (1990), s. 84-87</ref>

Da William hadde gitt til hyllest og tributt til kong Filip II August, tok Johan anstøt, og en stor krangel førte til et kjølig forhold mellom de to mennene. Dette ble direkte fiendtlighet i 1207 da Johan begynte å gå imot flere store irske magnater, blant dem også William. Selv om han dro til [[Leinster]] i Irland i 1207, ble William tilbakekalt og ydmyket ved hoffet høsten 1208, mens Johans justiciar i Irland, Meilyr fitz Henry, invaderte eiendommer hans og brente byen [[New Ross]], som William hadde grunnlagt.<ref>Murphy, Pat (mars/april): [https://www.historyireland.com/a-medieval-power-couple/ «A medieval ‘power couple’»], ''History Ireland''</ref>

I Irland ble Fitz Henry beseiret i kamp ved Thurles av Geoffrey de Marisco og overga seg til William Marshals kone, grevinne Isabel, som krevde gisler for Fitz Henry. Hans stilling i Irland ble sterkt svekket i mars 1208 da kong Johan gjenopprettet posisjonene til William og Hugh de Lacy, og erstattet Fitz Henry som justiciar av John de Gray, biskop av Norwich, i juni 1208.<ref>Beresford, David (oktober 2009): [https://www.dib.ie/biography/fitz-henry-meiler-a3120 «fitz Henry, Meiler»], ''Dictionary of Irish Biography''</ref> Meilyrs nederlag av grevinne Isabel førte til at William Marshal kom tilbake til Leinster og ble i Irland fram til [[1213]], i løpet av den tiden fikk han oppført festningen [[Carlow Castle]].<ref>[https://web.archive.org/web/20071117025154/http://carlowtown.com/info_tosee.asp «Carlow Castle»], ''Carlow Town''. Arkivert fra [http://www.carlowtown.com/info_tosee.asp originalen] den 17. november 2007</ref> Han ble innkalt til det engelske hoffet i [[1213]]. William hadde tidligere i [[1192]] med hell bekjempet [[Rhys ap Gruffydd]] i sørlige Wales, og han var en av lederne under beleiringen festningen i [[Swansea]]. Som belønning for William Marshals hjelp ble hans egne festninger gitt tilbake til ham, og i 1212 deltok han ved kong Johans side i krigen mot [[Llywelyn ap Iorwerth]].<ref>Welsh Biography Online: [http://yba.llgc.org.uk/en/s-MARS-HAL-1146.html ''Marshal family, earls of Pembroke'']</ref> 

Til tross for motsetningene deres, forble William lojal i tiden da Johan slet med fiendtlighetene til sine baronene som kulminerte [[15. juni]] [[1215]] ved [[Runnymede]] hvor en ydmyket konge signert ''[[Magna Carta]]''. William var en av få engelske jarler som forble lojale mot kongen gjennom den første krigen mot baronene. Det var William som kong Johan kom til å sette sin tillit til på dødsleiet for å sørge for at Johans ni år gamle sønn [[Henrik III av England|Henrik]] skulle bli kronet på den engelske tronen. Det var også William som tok ansvaret for kongens begravelse og begravelse ved katedralen i [[Worcester]].<ref name="Kingsford"/>

=== Regent for Henrik III ===
[[Fil:BitvaLincoln1217ortho.jpg|thumb|upright=1.3|En skildring fra 1200-tallet av slaget ved Lincoln, som fant sted ved [[Lincoln Castle]] 20. mai 1217; illustrasjonen viser til Thomas du Perches død.]]
Den 11. november 1216 i [[Gloucester]], etter kong Johans død, ble William Marshal utnevnt av kongens råd (hovedbaronene som hadde vært lojale mot kong Johan i den første baronskrigen) til å tjene som beskytter av den ni år gamle kong Henrik III, og som kongedømmets regent. Med Johans død forsvant også årsaken for krigen, og den franske prinsen synes brått som mer av en trussel enn Johans ni år gamle sønn Henrik. Ludvig hadde blitt anerkjent av de engelske baronene som konge, men han hadde aldri blitt kronet. I all hast ble gutten kronet, ikke i [[London]] hvor Ludvig hadde installert seg, men i festningen [[Devizes]] ved klosteret [[Gloucester Abbey]] den 28. oktober 1216. William Marshal ba baronene om ikke å klandre gutten for farens synder. Han lovte også at han og de andre regentene skulle styre landet i henhold til ''Magna Carta''. Han klarte også å skaffe støtte fra paven, som allerede hadde bannlyst prins Ludvig. William Marshal fikk etterhvert overtalt de fleste baronene til endre allianse og bli med på å angripe Ludvig.

Til tross for sin høye alder (rundt 70 år) forfulgte han krigen mot prins [[Ludvig VIII av Frankrike|Ludvig av Frankrike]] og opprørsbaronene med bemerkelsesverdig energi. I [[slaget ved Lincoln (1217)|slaget ved Lincoln]] angrep og kjempet han i spissen for den unge kongens hær, og førte dem til seier.<ref>[http://www.heritagegateway.org.uk/Gateway/Results_Single.aspx?uid=MLI89084&resourceID=1006 «The second battle of Lincoln (1217AD)»], ''English Heritage''</ref> Han forberedte seg på å beleire Ludvig i London da krigen ble avsluttet av [[Kampen ved Sandwich (1217)|sjøslaget]] hvor [[Hubert de Burgh, 1. jarl av Kent|Hubert de Burgh]] seiret i [[Doverstredet]].<ref name="Kingsford"/><ref name="Chisholm_78"/>

William ble kritisert for de generøse vilkårene han ga Ludvig og opprørerne i september 1217, men hans ønske om et hensiktsmessig oppgjør ble diktert av forsvarlig statsmannskap. Selvbeherskelse og kompromiss var grunntonene i William Marshals politikk, i håp om å sikre fred og stabilitet for den unge konge. Både før og etter freden i 1217 sendte han ut ''Magna Carta'' på nytt, der han signerte sammen med andre baroner som vitne.<ref name="Chisholm_78"/>